Lukas 11:6
for en venn av meg har kommet innom på reise, og jeg har ingenting å servere ham,'
for en venn av meg har kommet innom på reise, og jeg har ingenting å servere ham,'
for en venn av meg er kommet til meg på reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham?
for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham.
for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham,
For en venn av meg har kommet fra en reise til meg, og jeg har ingenting å sette foran ham.
for vennen min har kommet til meg fra en reise, og jeg har ingenting å gi ham.
For en venn av meg har kommet for å besøke, og jeg har ingenting å sette fram for ham.
for en venn av meg er kommet til meg etter en reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham,
for en venn av meg har kommet til meg fra reisen, og jeg har intet å sette frem for ham;
for en venn av meg har kommet bort til meg fra reisen, og jeg har ingenting å sette fram for ham?
for en venn av meg er kommet til meg på reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham?
For en venn på reise har kommet til meg, og jeg har ingenting å servere ham.»
for en venn av meg har kommet innom på reise, og jeg har ingenting å servere ham,'
for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ingenting å sette fram for ham!
because a friend of mine has arrived on a journey, and I have nothing to offer him.”
for en venn av meg er kommet fra en reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham?
efterdi min Ven er kommen til mig af Reisen, og jeg haver Intet at sætte for ham;
For a friend of mine in his journey is come to me, and I have nothing to set before him?
for en venn av meg er kommet til meg på reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham,
For a friend of mine on his journey has come to me, and I have nothing to set before him?
for en venn av meg som er på reise har kommet til meg, og jeg har ingenting å sette frem for ham,'
for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette frem for ham.'
for en venn av meg er kommet til meg fra en reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham;
Fordi en venn av meg er kommet til meg på reise, og jeg har ingenting å sette foran ham;
for a frende of myne is come out of the waye to me and I have nothinge to set before him:
for a frende of myne is come to me out of the waye, and I haue nothinge to set before him:
For a friende of mine is come out of the way to me, & I haue nothing to set before him:
For a friende of mine is come out of the way to me, and I haue nothyng to set before hym:
‹For a friend of mine in his journey is come to me, and I have nothing to set before him?›
for a friend of mine has come to me from a journey, and I have nothing to set before him,'
seeing a friend of mine came out of the way unto me, and I have not what I shall set before him,
for a friend of mine is come to me from a journey, and I have nothing to set before him;
for a friend of mine is come to me from a journey, and I have nothing to set before him;
Because a friend of mine has come to me on a journey, and I have nothing to put before him;
for a friend of mine has come to me from a journey, and I have nothing to set before him,'
because a friend of mine has stopped here while on a journey, and I have nothing to set before him.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Han sa videre til dem: «Om én av dere har en venn, og går til ham ved midnatt og sier til ham: 'Venn, lån meg tre brød,
7og han innenfra svarer: 'Ikke bry meg! Døren er alt stengt, og barna mine ligger hos meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
8Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp for å gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham alt han trenger på grunn av hans utholdenhet.
9Og jeg sier dere: Be, så skal dere få; let, så skal dere finne; bank på, så skal det lukkes opp for dere.
11Da kongen kom inn for å se gjestene, så han en mann der som ikke var kledd i bryllupsklær.
12Han sa til ham: ‘Venn, hvordan har du kommet inn hit uten bryllupsklær?’ Men han kunne ikke svare.
12Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder middag eller aftensmåltid, innby da ikke vennene dine eller brødrene dine eller slektningene dine eller rike naboer, så de ikke inviterer deg tilbake og du får vederlag.
13Men når du holder gjestebud, innby da fattige, vanføre, lamme og blinde.
15Og da en av dem som satt til bords med ham, hørte dette, sa han til ham: «Salig er den som får ete brød i Guds rike.»
16Da sa han til ham: «En mann holdt et stort gjestebud og innbød mange.
17Og ved tidspunktet for gjestebudet sendte han tjeneren sin ut for å si til dem som var invitert: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
18Men alle begynte straks å komme med unnskyldninger. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå og se på det. Jeg ber deg, la meg være unnskyldt.’
19En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg går for å prøve dem. Jeg ber deg, la meg være unnskyldt.’
20En tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’
21Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
22Og tjeneren sa: ‘Herre, det er gjort slik du bød, men det er enda plass.’
23Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød dem til å komme, slik at huset mitt blir fullt.
24For jeg sier dere at ingen av dem som først ble innbudt, skal få smake mitt gjestebud.’»
35Neste dag tok han frem to denarer og ga til verten og sa: 'Ta deg av ham, og hva mer du måtte bruke, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'
36Hvem av disse tre synes du nå viste seg å være en neste for ham som falt blant røverne?»
11Dette sa han, og deretter sa han til dem: «Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp av søvnen.»
7Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter buskap, vil med det samme si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom hit straks og sett deg til bords?'
8Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmat til meg, bind opp klærne dine og tjen meg inntil jeg har spist og drukket, deretter kan du selv spise og drikke?'
9Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, slik at de kan ta imot dere i evige boliger når pengene tar slutt.
33Da sa disiplene til hverandre: «Har noen brakt ham mat?»
9og den som inviterte både deg og ham, kommer og sier til deg: ‘Gi plass til denne mannen’, og du må med skam begynne å ta den nederste plassen.
10Nei, når du blir innbudt, gå da og sett deg på den nederste plassen, slik at den som inviterte deg kan si til deg når han kommer: ‘Venn, flytt deg høyere opp’. Da blir du æret i nærvær av alle som sitter til bords med deg.
13Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’
11Og si til husets eier: Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet hvor jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?
17Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å samle inn avlingene mine.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
4Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, slik at folk vil ta imot meg i sine hus når jeg blir satt ut av forvaltningen.
5Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
35Han sa til dem: «Da jeg sendte dere uten pung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» Og de svarte: «Ingenting.»
1Og han sa også til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget overfor ham for å ha sløst bort hans eiendom.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
7Da han så hvordan gjestene valgte seg de beste plassene, fortalte han en lignelse til dem som var innbudt, og sa:
37Mens han ennå talte, ba en fariseer ham til middag hos seg, og han gikk inn og satte seg til bords.
25Når husets herre en gang har reist seg og lukket døren, og dere begynner å stå utenfor og dunke på døren og si: 'Herre, Herre, lukk opp for oss', da skal han svare: 'Jeg kjenner dere ikke, eller hvor dere kommer fra.'
12Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
16Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult!