1 Kongebok 21:9
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte fremst blant folket.
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket.
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot i fremste rekke for folket.'
I brevene skrev hun: 'Kall inn til faste og sett Nabot fremfor folket.'
I brevene skrev hun: «Kunngjør en faste og plasser Naboth blant folkets fremste.»
Og hun skrev i brevene: Proklamer en fastedag, og sett Nabot høyt blant folket.
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste og sett Naboth øverst blant folket.»
Hun skrev i brevene: "Utlys en faste og sett Nabot fremst blant folkene.
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
I brevene sto det skrevet: «Proklamer et faste og sett Naboth opp på hedersplass blant folket.»
I brevene skrev hun: 'Proklamer en faste og sett Nabot i folkets hovedsete.'
In those letters she wrote, 'Proclaim a fast and seat Naboth in a prominent place among the people.'
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot fremst blant folket.'
Og hun skrev i Brevene og sagde: Lader udraabe en Faste og sætter Naboth øverst iblandt Folket.
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
Hun skrev i brevene og sa: Kunngjør en faste og la Naboth sitte fremtredende blant folket.
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste, og sett Naboth øverst blant folket.
I brevene skrev hun: 'La det bli utlyst en faste, og sett Naboth foran folket.
Hun skrev i brevene: Proklamer en faste, og sett Naboth foran folket.
I brevet sa hun: La det bli fastsatt en dag for offentlig sorg, og sett Naboth øverst blant folket.
and wrote thus in ye letter: Proclame a fast, and set Naboth aboue in the people,
And shee wrote in the letters, saying, Proclaime a fast, and set Naboth among the chiefe of the people,
And she wrote in the letter, saying: Proclayme a fast, and set Naboth on hye among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
She wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
and she writeth in the letters, saying, `Proclaim a fast, and cause Naboth to sit at the head of the people,
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And in the letter she said, Let a time of public sorrow be fixed, and put Naboth at the head of the people;
She wrote in the letters, saying, "Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people.
This is what she wrote:“Observe a time of fasting and seat Naboth in front of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Sett deretter to menn, usle karer, foran ham til å vitne mot ham og si: Du har spottet Gud og kongen. Ta ham så med ut og stein ham til døde.
11Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
12De kunngjorde en faste og satte Naboth fremst blant folket.
13To menn, usle karer, kom inn og satte seg foran ham. De vitnet mot Naboth for folket og sa: Naboth har spottet Gud og kongen. Da førte de ham ut av byen og steinet ham til han var død.
14Deretter sendte de bud til Jezabel og sa: Naboth er steinet og er død.
15Da Jezabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp og ta vingården til Naboth fra Jisre’el i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke mer, han er død.
16Da Akab hørte at Naboth var død, stod han opp og dro ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
17Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått for å ta den i eie.
19Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt land? Si deretter til ham: Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket blodet fra Naboth, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt eget.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Elia svarte: Jeg har funnet deg fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
1Etter disse hendelsene skjedde det at Naboth fra Jisre’el hadde en vingård i Jisre’el, like ved palasset til Akab, kongen av Samaria.
2Akab snakket med Naboth og sa: Gi meg din vingård, så jeg kan ha den som en urtehage, for den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller om du ønsker, gir jeg deg dens verdi i penger.
3Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.
4Da gikk Akab hjem, full av sinne og misnøye på grunn av det Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, fordi han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Akab la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
5Jezabel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er du så trist, siden du ikke spiser?
6Han svarte henne: Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om du ønsker en annen vingård i bytte, skal du få den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
7Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i Naboths by.
25Jehu sa til sin kaptein Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots, jezreelittens, jordstykke. Husk hvordan vi reiste sammen etter Ahab, hans far, og Herren avsa denne dommen over ham.
26Sannelig, jeg har sett gårsdagens blod av Nabot og hans sønner, sier Herren, og jeg vil gjengjelde det på denne jorda, sier Herren. Ta derfor og kast ham på jordstykket, i henhold til Herrens ord.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
22Jeg vil gjøre ditt hus lik huset til Jeroboam, Nebats sønn, og huset til Baesa, Ahiya, fordi du har gjort meg vred og forledet Israel til å synde.
23Om Jezabel har Herren også sagt: Hundene skal spise Jezabel ved Jisre’els mur.
24Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler ete.
25Det var ingen som Akab, som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, påvirket av Jezabel, hans kone.
1Ahab fortalte Jezebel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene la det gå meg ille, ja enda verre, hvis jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen morgendagen."
33Han sa: Kast henne ned. De kastet henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han trampet henne ned.
34Da han kom inn, spiste og drakk han, og han sa: Se etter denne foraktede kvinnen og begrav henne; hun er jo en kongedatter.
35Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
36Så kom de tilbake og fortalte ham det. Han sa: Dette er Herrens ord, som Han talte ved sin tjener Elias, tisjbiten, og sa: På Jezreels mark skal hundene spise Jesabels kjøtt.
37Jesabels levninger skal ligge som gjødsel på marken i Jezreels område, slik at ingen kan si: Dette er Jesabel.
7Du skal slå ned Ahabs hus, din herre, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere som ble drept av Jesabel.
21Joram sa: Gjør vognen klar. Så ble vognen hans gjort klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jezreelittens, mark.
30Da Jehu kom til Jezreel, fikk Jesabel høre om det. Hun sminket øynene og ordnet håret, og kikket ut av vinduet.
19Derfor, kall nå alle Ba'al-profetene, alle hans tjenere og alle hans prester til meg, la ingen mangle, for jeg har et stort offer å gjøre til Ba'al. Den som ikke kommer, skal ikke leve. Men Jehu gjorde dette med list, for å ødelegge Ba'als tilbedere.
20Og Jehu sa: Proklamer en høytidssamling for Ba'al. Og det ble proklamert.
9Jeg vil gjøre med Ahabs hus som jeg gjorde med Jeroboams hus, sønn av Nebat, og som Baesjas hus, sønn av Ahia.
10Jesabel skal bli spist av hundene på Jezreels mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
12Det kom da et skriv til ham fra profeten Elia som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på dine fedre Jehoshafats veier, og ikke i Asas, Judas konges, veier,
13men har gått på kongene i Israels vei, og har fått Juda og Jerusalems innbyggere til utukt, lik Ahab-husets utukt, og også har drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg,
9Og om morgenen gikk han ut, sto der og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har drept alle disse?
20Så sendte Akab bud til alle Israels barn, og samlet profetene sammen på Karmelfjellet.
22Fra dem skal det bli en forbannelse blant alle Juda-lands fangne i Babylon, som sier: Må Herren gjøre deg som Sidkia og som Akab, som kongen av Babylon brente i ild.
7Han lot det bli kunngjort i Ninive, etter dekret fra kongen og hans stormenn: Ingen, verken mennesker eller dyr, flokk eller buskap, skal ta til seg noe; de skal verken spise eller drikke vann.
5Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
23La dem derfor gi oss to okser; og la dem velge én okse for seg selv, partere den, legge den på veden, men ikke sette ild under. Jeg skal tilberede den andre oksen, legge den på veden, men ikke sette ild under.
9Det skjedde i det femte året av Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda, i den niende måneden, at de utlyste en faste foran Herren for hele folket i Jerusalem, og for hele folket som kom fra Judas byer til Jerusalem.