1 Samuelsbok 1:21
Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre den årlige offergaven til Herren og oppfylle sitt løfte.
Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre den årlige offergaven til Herren og oppfylle sitt løfte.
Elkana og hele hans hus gikk opp for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og sitt løfte.
Mannen Elkana dro opp med hele huset sitt for å ofre for Herren det årlige offeret og sitt løfte.
Mannen Elkana dro opp med hele huset sitt for å ofre for Herren det årlige offeret og sitt løfte.
Elkana dro opp med hele familien sin for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.
Elkana drog opp med hele sitt hus for å ofre til Herren den årlige offergaven og sitt løfte.
Og mannen Elkanah og hele huset hans dro opp for å ofre til HERREN det årlige offeret og sitt løfte.
Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.
Den følgende gangen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre til Herren årets offer og sitt løfte, dro Hanna ikke med.
Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre den årlige offergaven til Herren og oppfylle sitt løfte.
Elkanah og hele husstanden dro opp for å ofre til HERREN det årlige offeret og oppfylle sitt løfte.
Elkana dro igjen opp med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og for å oppfylle sitt løfte.
When Elkanah and all his household went up to offer the annual sacrifice to the LORD and to fulfill his vow,
Elkana dro opp til Shilo med hele sitt hus for å ofre det årlige offer og sitt løfteoffer til Herren.
Og den Mand Elkana drog op, og alt hans Huus, at offre til Herren det aarlige Offer og sit Løfte.
And the man Elkanah, and all his house, went up to offer unto the LORD the yearly sacrifice, and his vow.
Elkana dro sammen med hele sin husstand opp for å ofre det årlige offeret til Herren og for å oppfylle sitt løfte.
And the man Elkanah, and all his house, went up to offer to the LORD the yearly sacrifice, and his vow.
Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre det årlige offeret for Herren, og sitt løfte.
Elkana gikk opp med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige offeret, og for å oppfylle sitt løfte.
Elkana dro opp, sammen med hele sitt hus, for å ofre den årlige offergaven til Herren og sitt løfte.
Elkana dro opp med hele sin familie for å gi årets offer til Herren og oppfylle sitt løfte.
And the man Elkanah, and all his house, went up to offer unto Jehovah the yearly sacrifice, and his vow.
And whan the man Elcana wente vp with all his housholde to offre sacrifice and his vowe vnto the LORDE at soch tyme as ye custome was,
So the man Elkanah and all his house went vp to offer vnto the Lord the yeerely sacrifice, and his vowe:
And the man Elkana and all his house, went vp to offer vnto the Lorde the yerely sacrifice, and also his vowe.
And the man Elkanah, and all his house, went up to offer unto the LORD the yearly sacrifice, and his vow.
The man Elkanah, and all his house, went up to offer to Yahweh the yearly sacrifice, and his vow.
And the man Elkanah goeth up, and all his house, to sacrifice to Jehovah the sacrifice of the days, and his vow.
And the man Elkanah, and all his house, went up to offer unto Jehovah the yearly sacrifice, and his vow.
And the man Elkanah, and all his house, went up to offer unto Jehovah the yearly sacrifice, and his vow.
And the man Elkanah with all his family went up to make the year's offering to the Lord, and to give effect to his oath.
The man Elkanah, and all his house, went up to offer to Yahweh the yearly sacrifice, and his vow.
Then the man Elkanah and all his family went up to make the yearly sacrifice to the LORD and to keep his vow.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Jeg vil ikke dra før barnet er avvent, så jeg kan ta ham med for å vise ham for Herren og han kan bli der for alltid."
23Elkana, hennes mann, sa til henne: "Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Bare Herren oppfylle sitt ord." Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en efa mel og en flaske vin, og brakte ham til Herrens hus i Sjilo, og barnet var ungt.
25De slaktet en okse og førte barnet til Eli.
26Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
1Det var en mann fra Ramatajim-Zofim, i Efraims fjell, som het Elkana. Han var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Zuf, en efraimitt.
2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.
3Denne mannen dro hvert år fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren over hærskarene i Sjilo. Der var Eli's to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
4Når Elkana ofret, ga han deler til Peninna, hans kone, og til alle hennes sønner og døtre.
5Men til Hanna ga han en ekstra rik del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
18Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne." Så gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger trist.
19De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren. Deretter dro de tilbake til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20Da tiden var inne etter at Hanna hadde unnfanget, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."
11Og Elkanah dro til sitt hus i Rama. Men gutten tjente Herren foran Eli, presten.
19Hans mor laget en liten skjorte til ham og bragte den til ham hvert år når hun kom med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
20Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommer av denne kvinnen for utlånet som er gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
21Herren besøkte Hannah, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for Herren.
22Eli var nå meget gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til menighetens telt.
7Slik skjedde det år etter år: Når hun dro opp til Herrens hus, ertet Peninna henne slik at hun gråt og ikke spiste.
8Da sa Elkana, hennes mann, til henne: "Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte sorgfullt? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?"
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Hun var i dyp sjelenød, ba til Herren og gråt bittert.
11Hun lovet en pakt og sa: "Herren over hærskarene, dersom du ser din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans dager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode."
12Mens hun ba lenge for Herren, la Eli merke til hennes lepper.
13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
27Eliab, hans sønn; Jeroham, hans sønn; Elkana, hans sønn.
28Og Samuels sønner: den førstefødte Vashni og Abia.
4Samuel gjorde det som Herren sa, og kom til Betlehem. Byens eldste skalv da de møtte ham, og sa: Kommer du med fred?
5Han svarte: Ja, med fred. Jeg er kommet for å ofre til Herren. Hellige dere og kom med meg til offermåltidet. Han helliget Isai og hans sønner, og innbød dem til offermåltidet.
28Derfor låner jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være lånt til Herren." Og han tilba Herren der.
14Derfor har jeg sverget mot Elis hus at deres misgjerninger aldri skal bli sonet med ofringer eller offergaver.
15Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
6Hvis din far savner meg, så si til ham: David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, til sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.
9Og Samuel tok et diende lam og ofret det som et brennoffer helt til Herren; og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren hørte ham.
13Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil betale mine løfter til deg,
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til det høye stedet for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Skynd dere nå, for på denne tiden vil dere finne ham.
14De gikk opp til byen, og da de kom inn i den, se, Samuel var på vei ut for å gå opp til det høye stedet.
16Og han reiste hvert år rundt til Betel, Gilgal og Mispa, og dømte Israel på alle disse stedene.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg dra? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg kommer for å ofre til Herren.
12sa jeg til meg selv: Nå vil filisterne komme ned over meg til Gilgal, og jeg har ikke søkt Herren om hans gunst. Derfor tvang jeg meg til å ofre brennofferet.
10Og det skjedde, så snart han hadde avsluttet ofringen av brennofferet, at Samuel kom; og Saul gikk ut for å møte ham, for å hilse på ham.
26Bare dine hellige ting som du har, og dine løfter, skal du ta og dra til det stedet Herren skal velge.
16Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
5Og Samuel sa: Samle hele Israel til Mispa, og jeg skal be til Herren for dere.
62Kongen og hele Israel med ham ofret ofre foran Herren.
12Da Samuel sto opp tidlig for å møte Saul om morgenen, ble det fortalt til Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, der har han satt opp et minnesmerke for seg selv. Han har gått videre og gått ned til Gilgal.
1Men det skjedde etter en tid, på innhøstingen av hvete, at Samson besøkte sin kone med en ung geitekilling; og han sa, Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
4Den neste dagen tidlig bygde folket et alter og ofret brennoffer og fredsoffer.
41Foreldrene hans dro hvert år til Jerusalem ved påskehøytiden.
14Da sa Samuel til folket: Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der.