1 Samuelsbok 26:12
Så tok David spydet og vannkrukken som sto ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så noe, ingen visste noe, og ingen våknet, for alle sov, siden en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken som sto ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så noe, ingen visste noe, og ingen våknet, for alle sov, siden en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok da spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for alle sov; for en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så noe, visste noe, eller våknet, for de sov alle. En dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og krukken med vann fra Sauls hode, og de gikk unna; ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de var alle sovnet av en dyp søvn fra Herren.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så det, og ingen visste det eller våknet, for de sov alle dypt, siden Herren hadde sendt dem en dyp søvn.
David tok spydet og vannflaska fra Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste noe, og ingen våknet. For alle sov, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken som sto ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så noe, ingen visste noe, og ingen våknet, for alle sov, siden en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls pute, og de snek seg bort uten at noen så eller anede noe, for alle sov tungt, da en dyp søvn fra Herren hadde lagt seg over dem.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk. Ingen så det, ingen visste noe og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
So David took the spear and the jar of water from near Saul's head, and they departed. No one saw or knew about it, nor did anyone wake up, because a deep sleep from the LORD had fallen on them.
David tok spydet og vannkrukken fra Sauls hode og gikk bort. Ingen så det, ingen visste noe, og ingen våknet; de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Saa tog David Spydet og Vandkrukken fra Sauls Hovedgjærde, og de gik bort; og der var Ingen, som saae det, og Ingen, som vidste det, og Ingen, som opvaagnede, thi de sov allesammen; thi der var falden en dyb Søvn af Herren paa dem.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's bolster; and they gat them away, and no man saw it, nor knew it, neither awaked: for they were all asleep; because a deep sleep from the LORD was fallen upon them.
Så tok David spydet og vannkrukken som var ved Sauls hode, og de gikk sin vei, og ingen så det eller visste det og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
So David took the spear and the jar of water from Saul's head, and they departed, and no man saw it or knew it or awoke, for they were all asleep, because a deep sleep from the LORD had fallen upon them.
Så tok David spydet og vannkrukken fra hodet til Saul, og de dro bort. Ingen så eller visste det, og ingen våknet; for de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken ved Sauls hodepute og de gikk sin vei. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle sammen fordi dyp søvn fra Herren var kommet over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hode, og de kom seg bort. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet; for de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra hodet til Saul, og de gikk bort uten at noen så det eller merket deres nærvær; for de sov alle dypt, fordi Herren hadde sendt en tung søvn over dem.
So Dauid toke ye speare & the cuppe of water at Sauls heade, & they wente their waye. And there was no man yt sawe it, ner perceaued it, nether awaked, but they slepte euery one, for there was a depe slepe fallen vpon them from the LORDE.
So Dauid tooke the speare and the pot of water from Sauls head, and they gate them away, and no man saw it, nor marked it, neither did any awake, but they were all asleepe: for the Lorde had sent a dead sleepe vpon them.
And so Dauid toke the speare and the cruse of water from Sauls head, and they gat them away, and no man sawe it, nor marked it, neither awaked: For they were all asleepe, because the Lorde had sent a dead sleepe vpon the.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's bolster; and they gat them away, and no man saw [it], nor knew [it], neither awaked: for they [were] all asleep; because a deep sleep from the LORD was fallen upon them.
So David took the spear and the jar of water from Saul's head; and they got them away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Yahweh was fallen on them.
And David taketh the spear, and the cruse of water at the pillow of Saul, and they go away, and there is none seeing, and there is none knowing, and there is none awaking, for all of them are sleeping, for a deep sleep `from' Jehovah hath fallen upon them.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's head; and they gat them away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Jehovah was fallen upon them.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's head; and they gat them away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Jehovah was fallen upon them.
So David took the spear and the vessel of water from Saul's head; and they got away without any man seeing them, or being conscious of their coming, or awaking; for they were all sleeping because a deep sleep from the Lord had come on them.
So David took the spear and the jar of water from Saul's head; and they went away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Yahweh was fallen on them.
So David took the spear and the jug of water by Saul’s head, and they got out of there. No one saw them or was aware of their presence or woke up. All of them were asleep, for the LORD had caused a deep sleep to fall on them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10David tilføyde: «Så sant Herren lever: Herren skal slå ham, enten hans dag kommer, så han dør, eller han skal gå ut i krigen og omkomme.
11Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet som står ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.»
3Saul slo leir ved Hakhilas høyde, rett foran Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen. Da han merket at Saul kom etter ham inn i ørkenen,
4sendte David speidere av sted og forstod at Saul virkelig hadde kommet.
5Så dro David til stedet hvor Saul hadde slått leir. David så plassen der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i skyttergraven, og folket lå rundt ham.
6Da tok David til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Og Abisjai svarte: «Jeg vil gå ned med deg.»
7Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, der lå Saul og sov i skyttergraven med spydet stukket i jorden ved hodet hans, mens Abner og folket lå rundt ham.
8Abisjai sa til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet, med ett slag. Jeg skal ikke slå ham flere ganger.»
13David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
15David sa til Abner: «Er du ikke en modig mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre kongen? For en av folket kom inn for å drepe kongen, din herre.
16Dette du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hans hode.»
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
22David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
9Og den onde ånden fra Herren var over Saul da han satt i sitt hus med sitt spyd i hånden, og David spilte på harpen.
10Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men han smatt unna Saul, og han traff spydet i veggen. Og David flyktet og slapp unna den natten.
3Han kom til saueinnhegningene langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
5Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.
7Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
14David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
8David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg tok verken med meg sverd eller våpen, siden kongens sak hastet.
9Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i Ela-dalen, ligger her innhyllet i et klede bak efoden. Om du vil ta det, så ta det, for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke noe som dette; gi det til meg.
10Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset. David spilte som vanlig på harpen, og Saul hadde et spyd i hånden.
11Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
12Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
22Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
5De modige er plyndret, de har sovet sin søvn; ingen av de mektige menn har funnet sine hender.
15Saul sendte budene tilbake for å se David og sa: Bring ham til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
10Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
12David dro og hentet skjellettet til Saul og skjellettet til Jonathan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Shan, der filisterne hadde hengt dem da filisterne hadde drept Saul på Gilboa.
49David stakk hånden i vesken, tok en stein derfra og kastet den med slyngen. Han traff filisteren i pannen, og steinen trengte inn i pannen hans, så han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham uten å ha et sverd i hånden.
51Så løp David frem, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham ved å hogge av hodet. Da filisterne så at deres kriger var død, flyktet de.
20Da falt Saul straks sammen, liggende på bakken, og ble meget redd på grunn av Samuels ord. Han hadde heller ingen styrke, for han hadde ikke spist brød på hele dagen og natten.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
36Saul sa: La oss gå ned etter filisterne i natten, ta dem så langt som til morgenlyset, og ikke la en av dem være igjen. Folket sa: Gjør hva som virker best for deg. Men presten sa: La oss nærme oss Gud her.
6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, og mennene som var med ham – nå oppholdt Saul seg i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle hans tjenere rundt seg –
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden; David hadde hastverk med å komme seg bort for frykt for Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: Trekk sverdet ditt og stikk det gjennom meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg gjennom og mishandle meg. Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
5Jeg la meg ned og sov; jeg våknet, for Herren støttet meg.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men han la rustningen hans i sitt telt.
26Da Joab hadde forlatt David, sendte han bud etter Abner, som brakte ham tilbake fra brønnen i Sirah; men David visste det ikke.
13Da sto David opp med sine menn, omkring seks hundre i antall, og forlot Ke'ila, og de dro hvor enn de kunne gå. Og det ble meldt Saul at David var flyktet fra Ke'ila; så han stoppet sin ferd.
4David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.