2 Krønikebok 18:32

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 22:33 : 33 Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Kong 22:29-35
    7 vers
    97%

    29Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.

    30Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.

    31Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»

    32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.

    33Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.

    34En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»

    35Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.

  • 2 Krøn 18:28-31
    4 vers
    88%

    28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

    29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.

    30Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.

    31Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

  • 2 Krøn 18:33-34
    2 vers
    76%

    33Men en mann spente en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene av rustningen. Da sa han til sin vognstyrer: Vend vognen og før meg ut av hæren, for jeg er såret.

    34Og kampen ble hardere den dagen, men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.

  • 2 Krøn 19:1
    73%

    1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.

  • 2 Kong 9:15-21
    7 vers
    73%

    15Men kong Joram hadde dratt tilbake til Jezreel for å bli helbredet for de sårene han fikk av syrerne da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria.) Jehu sa: Dersom dere er enige med meg, må ingen forlate byen for å bringe nyheten til Jezreel.

    16Så kjørte Jehu i sin vogn til Jezreel, hvor Joram lå. Og Akasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.

    17En vaktmann stod på tårnet i Jezreel og så Jehus følgesvenner komme. Han sa: Jeg ser en gruppe mennesker. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem og spørre om de kommer med fred.

    18En rytter red ut for å møte ham og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Still deg bak meg. Vaktmannen rapporterte: Budbringeren kom til dem, men han vender ikke tilbake.

    19Så sendte han en annen rytter, som kom til dem og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Still deg bak meg.

    20Vaktmannen sa: Han kom også til dem, men han vender ikke tilbake. Kjøringen virker som Jehus, sønn av Nimsi, for han kjører vilt.

    21Joram sa: Gjør vognen klar. Så ble vognen hans gjort klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jezreelittens, mark.

  • 2 Krøn 18:16-17
    2 vers
    72%

    16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som får uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre; la derfor enhver vende tilbake til sitt hus i fred.

    17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?

  • 2 Sam 10:15
    72%

    15Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen.

  • 2 Krøn 20:27
    72%

    27Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.

  • 1 Kong 22:17-18
    2 vers
    72%

    17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»

    18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»

  • 2 Krøn 20:15
    71%

    15og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.

  • 2 Krøn 13:14
    71%

    14Da Juda så seg tilbake, se, slaget var foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

  • 2 Kong 7:6
    71%

    6For Herren hadde latt syriernes hær høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes konger og egypternes konger til å komme mot oss.

  • 1 Krøn 19:14
    71%

    14Så dro Joab og folket som var med ham, nærmere til kamp mot syrierne; og de flyktet for ham.

  • 2 Krøn 17:10
    71%

    10Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshaphat.

  • 1 Kong 20:19-21
    3 vers
    71%

    19De unge mennene hos provinsens fyrster dro så ut av byen, og hæren som fulgte dem.

    20Og hver mann slo sin motstander, og syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, unnslapp på en hest med ryttere.

    21Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og de syrerne ble slått med et stort tap.

  • 2 Kong 8:29
    71%

    29Kongen Joram dro tilbake til Jisreel for å la seg lege for sårene som syrerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Ahazja, sønn av Jehoram, konge av Juda, dro ned til Jisreel for å besøke Joram, sønn av Akab, fordi han var syk.

  • 2 Krøn 18:4
    70%

    4Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.

  • 2 Kong 3:10
    70%

    10Da sa Israels konge: «Akk, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd!»

  • 2 Kong 6:11
    70%

    11Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?

  • 1 Krøn 19:16
    70%

    16Da syrierne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de bud og hentet syrierne fra området på den andre siden av elven. Sjofak, kommandøren for Hadarezers hær, gikk foran dem.

  • 1 Kong 20:41
    70%

    41Da skyndte profeten seg og tok asken bort fra ansiktet sitt, og Israels konge kjente ham som en av profetene.

  • 2 Kong 3:12
    70%

    12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 2 Kong 1:5
    70%

    5Da budbringerne vendte tilbake til ham, sa han til dem: Hvorfor har dere kommet tilbake?

  • 2 Sam 10:19
    70%

    19Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.

  • 1 Kong 22:2
    70%

    2I det tredje året skjedde det at Josjafat, kongen av Juda, dro til kongen av Israel.

  • 2 Sam 19:15
    70%

    15Da vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.

  • 2 Kong 9:23
    70%

    23Da snudde Joram hesten og flyktet, mens han ropte til Akasja: Det er forræderi, Akasja!

  • 1 Kong 20:33
    70%

    33Mennene tok det som et godt tegn, og grep det fort, og sa: "Din bror Ben-Hadad." Han sa: "Gå og hent ham." Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.