2 Krønikebok 20:27
Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.
Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.
Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender.
Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, og de vendte tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn, anført av Josjafat, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fylt dem med glede over deres fiender.
Så vendte alle Juda- og Jerusalems menn tilbake, med Josafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
Så vendte de tilbake, hver mann fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i front, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde fått dem til å glede seg over sine fiender.
Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem, med Josafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender.
Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.
Så vendte alle Juda og Jerusalem tilbake, med Jehosjafat i spissen, på vei tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å fryde seg over sine fiender.
Deretter vendte alle menn i Juda og Jerusalem tilbake med Josafat i spissen, med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
Then, led by Jehoshaphat, all the men of Judah and Jerusalem returned joyfully to Jerusalem, for the LORD had given them cause to rejoice over their enemies.
Deretter vendte alle menn fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i spissen, med glede tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
Siden vendte sig hver Mand af Juda og Jerusalem tilbage, og Josaphat fremmest for dem, at drage tilbage til Jerusalem med Glæde; thi Herren havde glædet dem over deres Fjender.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for the LORD had made them to rejoice over their enemies.
Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fått dem til å fryde seg over sine fiender.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, with Jehoshaphat in front of them, to go back to Jerusalem with joy, for the LORD had made them to rejoice over their enemies.
Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede; for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
Derpå vendte alle menn fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem gleden over sine fiender.
Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem med Josjafat i spissen tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Jehovah had made them to rejoice over their enemies.
So euery man of Iuda & Ierusalem turned back agayne, & Iosaphat before them, to go to Ierusale with ioye: for ye LORDE had geuen them gladnesse on their enemies.
Then euery man of Iudah and Ierusalem returned with Iehoshaphat their head, to goe againe to Ierusalem with ioy: for the Lorde had made them to reioyce ouer their enemies.
And so all the men of Iuda and Hierusale returned with Iehosaphat their head, for to go againe to Hierusalem with gladnesse: for the Lord had made them to reioyce ouer their enemies.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for the LORD had made them to rejoice over their enemies.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Yahweh had made them to rejoice over their enemies.
And they turn back, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat at their head, to go back unto Jerusalem with joy, for Jehovah hath made them rejoice over their enemies.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Jehovah had made them to rejoice over their enemies.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Jehovah had made them to rejoice over their enemies.
Then all the men of Judah and Jerusalem went back, with Jehoshaphat at their head, coming back to Jerusalem with joy; for the Lord had made them glad over their haters.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Yahweh had made them to rejoice over their enemies.
Then all the men of Judah and Jerusalem returned joyfully to Jerusalem with Jehoshaphat leading them; the LORD had given them reason to rejoice over their enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28De kom til Jerusalem med harper, lyresangere og trompeter til Herrens hus.
29Herrens frykt kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
30Så var Josjafats rike i fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
25Hele Juda menighet gledet seg, med prestene og levittene, og hele menigheten som kom ut av Israel, og de fremmede som kom fra Israels land og bodde i Juda.
26Det var stor glede i Jerusalem, for senest i Salomos, Davids sønns, Israels konges dager, hadde det ikke vært en slik glede i Jerusalem.
24Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de ut over mengden, og se, det lå døde kropper overalt på jorden; ingen hadde unnsluppet.
25Da Josjafat og hans folk kom for å ta bytte fra dem, fant de rikelig med rikdom hos de døde og kostbare juveler, som de tok for seg selv, mer enn de kunne bære bort. De brukte tre dager på å samle byttet, så mye var det.
26På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der velsignet de Herren. Derfor ble det stedet kalt Berakas dal den dag i dag.
20Tidlig neste morgen sto de opp og dro ut i Tekoas ørken. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere, tro på Herren deres Gud, så skal dere bli etablert; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.
21Etter å ha rådført seg med folket, satte han sangere foran Herren til å lovsynge ham i hellig prakt, idet de dro foran hæren og sa: Pris Herren, for hans miskunn varer evig.
22Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
4Jehosjafat ble værende i Jerusalem, og han dro ut igjen blant folket fra Beersheba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
15og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sis' skrent, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruels ørken.
17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
18Josjafat bøyde hodet og ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
10Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshaphat.
31Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.
32Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
1Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.
2Da kom det noen som fortalte Josjafat: En stor mengde kommer mot deg fra landet bortenfor havet, fra Aram; og se, de er i Hasesontamar, som er Engedi.
14Da Juda så seg tilbake, se, slaget var foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
15Da ropte Judas menn høyt, og i det øyeblikket de ropte, slo Gud Jeroboam og Israel for Abia og Juda.
43Denne dagen ble det også ofret store offer, og de gledet seg: for Gud hadde fylt dem med stor glede, også kvinnene og barna gledet seg, så Jerusalems glede kunne høres langt borte.
22Og de holdt de usyrede brøds høytid i syv dager med glede, fordi Herren hadde gjort dem glade, og han hadde vendt assyrerkongens hjerte til dem for å styrke deres hender i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
14Han vant hjertene til alle mennene i Juda, som om de var ett menneske, så de sendte bud til kongen: «Kom tilbake, du og alle dine tjenere.»
15Da vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
14De sverget Herren troskap med høy røst, med jubelrop, trompeter, og bukkehorn.
15Hele Juda gledet seg over denne eden, for de hadde sverget av hele sitt hjerte og søkte ham med hele sitt ønske; og han lot seg finne av dem, og Herren ga dem fred rundt omkring.
4Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
33Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.
8I Jerusalem satte Jehosjafat dessuten levittene, prestene, og overhodene for Israels familier, til å utføre Herrens dom og behandle stridssaker når de vendte tilbake til Jerusalem.
5Derfor befestet Herren kongeriket i hans hånd; og hele Juda ga Jehoshaphat gaver, og han hadde rikelig med rikdom og ære.
9Folket gledet seg fordi de ga villig, for de ga av et fullkomment hjerte til Herren. Også kong David gledet seg med stor glede.
18På den tiden ble israelittene beseiret, mens Judas sønner seiret, fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
20Da folket ropte, og prestene blåste i basunene, falt muren sammen straks de hørte trompetlyden, så folket gikk opp i byen, hver rett foran seg, og de inntok byen.
8Sion hørte det og var glad; og Judas døtre jublet over dine dommer, Herre.
9Bryt ut i glede, syng sammen, dere øde steder i Jerusalem, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
13Og hele Juda sto foran Herren med sine små, sine koner og sine barn.
11Derfor skal de gjenløste av Herren vende tilbake, og komme med sang til Sion; og evig glede skal være over deres hoder: de skal få fryd og glede; og sorg og klage skal flykte.
13Han hadde mye virksomhet i byene i Juda, og krigsmennene, sterke og tapre menn, var i Jerusalem.
44Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
15Og det skjedde da våre fiender hørte at vi visste det, og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
10Da skilte Amazja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å gå hjem igjen. Derfor ble deres sinne kraftig oppildnet mot Juda, og de dro hjem igjen i stor vrede.
10Og Herrens frigjorte skal vende tilbake og komme til Sion med sang og evig glede på sine hoder. De skal få glede og fryd, og sorg og sukk skal flykte bort.
27Ved innvielsen av Jerusalems mur ble levittene søkt opp fra alle sine steder for å bringe dem til Jerusalem for å feire innvielsen med glede, både med takk og med sang, med cymbaler, harper og lyrer.
12Også i Juda gav Guds hånd dem enhet til å utføre kongens og fyrstenes påbud etter Herrens ord.