2 Krønikebok 20:1

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 19:11 : 11 Se, Amarja, den øverste presten, er over dere i alle Herrens saker; og Sebadja, sønn av Ismael, herskeren over Judas hus, i alle kongens saker; og levittene skal være tjenestemenn foran dere. Vær modige, og Herren skal være med de gode.
  • 2 Krøn 32:1 : 1 Etter dette kom kong Sankerib av Assyria inn i Juda, slo leir mot de befestede byene og planla å ta dem for seg selv.
  • Sal 83:5-8 : 5 De har rådslagning sammen med ett sinn; de har dannet en allianse mot deg. 6 Telt fra Edom og ismaelittene; Moab og hagarittene; 7 Gebal, Ammon og Amalek; filistrene med de som bor i Tyrus; 8 Assur har også sluttet seg til dem; de hjelper Lots barn. Selah.
  • Jes 8:9-9 : 9 Gå sammen, dere folk, og bli knust. Lytt, alle dere som er i fjerne land. Gjør dere klare, og bli knust. Gjør dere klare, og bli knust. 10 Legg planer sammen, men de skal bli gjort til intet. Snakk ord, men de vil ikke stå, for Gud er med oss.
  • Jes 16:6 : 6 Vi har hørt om Moabs stolthet; han er meget stolt: selv i sin hovmodighet, sin stolthet og sin vrede: men hans løgner skal ikke bestå.
  • Jer 10:24 : 24 Herre, irettesett meg, men med rettferdighet; ikke i din vrede, for at du ikke skal gjøre meg til intet.
  • Åp 3:19 : 19 Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor ivrig og omvend deg.
  • Jes 7:1 : 1 I de dager da Akas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, var konge i Juda, dro Resin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remalja, kongen av Israel, opp mot Jerusalem for å føre krig mot det, men de klarte ikke å beseire det.
  • 1 Krøn 4:41 : 41 Disse som ble oppført ved navn, kom i Hiskias, Judas konges dager, og angrep deres telt og de bosteder som ble funnet der. De ødela dem helt fram til denne dag og bodde i deres sted, for det var beitemarker der for deres flokker.
  • 2 Krøn 19:2 : 2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
  • 2 Krøn 19:5 : 5 Og han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    2Da kom det noen som fortalte Josjafat: En stor mengde kommer mot deg fra landet bortenfor havet, fra Aram; og se, de er i Hasesontamar, som er Engedi.

    3Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.

  • 77%

    4Etter en tid begynte Ammon-folket å føre krig mot Israel.

    5Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

  • 21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne bære våpen, unge og gamle, og stilte seg ved grensen.

  • 22Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.

    23For Ammons barn og Moab reiste seg mot fjellet Seirs innbyggere for å utslette dem, og da de var ferdige med dem, hjalp de hverandre med å ødelegge hverandre.

    24Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de ut over mengden, og se, det lå døde kropper overalt på jorden; ingen hadde unnsluppet.

  • 9Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.

  • 21Edom, Moab, og Ammonittenes barn;

  • 15og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sis' skrent, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruels ørken.

    17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.

  • 9Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.

  • 32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.

  • 10Og nå, se, Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke.

  • 31Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

  • 10Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshaphat.

  • 7Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?» Og han svarte: «Jeg vil dra; jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

  • 2I det tredje året skjedde det at Josjafat, kongen av Juda, dro til kongen av Israel.

  • 15Da ammonittene så at syrierne flyktet, flyktet de også for Abisjai, hans bror, og dro inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.

  • 27Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.

  • 29Herrens frykt kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

  • 1Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: med ham var det trettito konger, og de hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.

  • 1Det skjedde, etter at året var gått, på den tiden da kongene pleier å dra i krig, at Joab ledet ut hærens styrker og herjet landet til Ammonittenes barn og kom og beleiret Rabbah. Men David ble værende i Jerusalem. Og Joab slo Rabbah og ødela byen.

  • 29Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.

  • 12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: Hva har du imot meg, siden du har kommet mot meg for å kjempe på mitt land?

  • 71%

    1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.

    2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.

  • 8Ammonittene rykket ut og stilte seg opp i slagorden ved byporten, mens arameerne fra Soba, Rehob, Isj-Tob og Ma'aka stod for seg selv ute på marken.

  • 14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene

  • 14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte derfor tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem.

  • 35Etter dette slo Josjafat, Judas konge, seg sammen med Akasja, Israels konge, som handlet meget ugudelig.

  • 1Jehoshaphat, sønnen hans, regjerte i hans sted og styrket seg mot Israel.

  • 71%

    1Nå hadde Josjafat rikdom og ære i overflod, og han knyttet familiebånd med Ahab.

    2Noen år senere dro han ned til Ahab i Samaria. Og Ahab slaktet sauer og okser i mengde for ham og folket han hadde med seg, og han overtalte ham til å dra med ham opp til Ramot i Gilead.

  • 45De øvrige gjerningene til Josjafat, den styrke han viste, og hvordan han kjempet, er de ikke skrevet i Krøniken til kongene i Juda?

  • 28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

  • 17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa.

  • 26Da moabittenes konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn som dro sverd, for å bryte igjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.

  • 1Da det skjedde, da alle kongene på denne siden av Jordan, i fjellene og i dalene, og langs alle kystene av det store havet som vendte mot Libanon, hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene hørte om det;

  • 8Så kom Amalek og kjempet mot Israel i Rephidim.

  • 1Da gjorde Moab opprør mot Israel etter Akabs død.

  • 3Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.

  • 20Tidlig neste morgen sto de opp og dro ut i Tekoas ørken. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere, tro på Herren deres Gud, så skal dere bli etablert; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

  • 7Så leide de tretti og to tusen stridsvogner, og kongen av Ma'aka med sitt folk, som kom og slo leir ved Medeba. Ammonittene samlet seg fra sine byer og kom for å kjempe.

  • 32Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.

  • 21Så dro Joash, Israels konge, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, ved Bet Shemesh, som tilhører Juda.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og amonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.