Dommernes bok 11:14

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 120:7 : 7 Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.
  • Rom 12:18 : 18 Hvis det er mulig, så langt det står til dere, hold fred med alle mennesker.
  • Hebr 12:14 : 14 Streb etter fred med alle og etter hellighet, for uten dette skal ingen se Herren.
  • 1 Pet 3:11 : 11 Han skal vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, han skal søke fred og jage etter den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    2Gileads kone fødte også sønner, og da disse vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arv i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.

    3Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet løse menn seg rundt Jefta og fulgte ham.

    4Etter en tid begynte Ammon-folket å føre krig mot Israel.

    5Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot Ammon-folket.

    7Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?

    8De eldste i Gilead svarte: Nettopp derfor kommer vi tilbake til deg nå, for at du skal gå med oss og kjempe mot Ammon-folket, og være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg hjem igjen for å kjempe mot Ammon-folket, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?

    10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.

    11Da gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og hærfører over seg. Og Jefta sa alle sine ord for Herrens åsyn i Mispa.

    12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: Hva har du imot meg, siden du har kommet mot meg for å kjempe på mitt land?

    13Kongen av ammonittene svarte budbringerne fra Jefta: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok, og til Jordan; gi oss tilbake de landene i fred.

  • 15og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.

  • 84%

    27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Måtte Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon-folket i dag.

    28Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, og gikk forbi Mispa i Gilead, og derfra til Ammon-folket.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,

    31da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.

    32Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.

    33Han slo dem fra Aroer helt til du kommer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim; det ble et stort nederlag. Slik ble Ammon-folket underlagt Israels barn.

  • 79%

    1Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.

    2Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i en hard strid med Ammonittene. Jeg ba dere om hjelp, men dere reddet oss ikke.

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?

    4Så samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant Efraim og Manasse.

  • 74%

    17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa.

    18Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.

  • 9Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.

  • 14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte derfor tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem.

  • 1Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.

  • 1Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.

  • 21Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa:

  • 10og alle byene til Sihon, amorittenes konge som hersket i Hesjbon, til grensen av Ammonittenes barn;

  • 24Israel slo ham med sverdets egg og inntok hans land fra Arnon til Jabbok, til og med til Ammons barns område, for Ammons grenselinje var sterk.

  • 11Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.

  • 36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg i henhold til hva som har gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, selv Ammon-folket.

  • 19Så sendte Israel budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen av Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss få lov til å gå gjennom ditt land til vårt eget sted.

  • 26Og jeg sendte budbringere fra Kedemots ørken til Sihon, kongen i Hesjbon, med ord om fred og sa,

  • 9Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.

  • 17sendte Israel budbringere til kongen av Edom og sa: La oss få lov til å gå gjennom ditt land. Men kongen av Edom ville ikke høre. Og det samme gjaldt kongen av Moab, som også nektet; og Israel ble værende i Kadesj.

  • 1Om ammonittene, slik sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da deres konge arvet Gad, og hans folk bor i hans byer?

  • 6Og deretter skal jeg igjen bringe tilbake de bortførte fra Ammons barn, sier Herren.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og amonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.

  • 8Deretter sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.

  • 15Da ammonittene så at syrierne flyktet, flyktet de også for Abisjai, hans bror, og dro inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.

  • 1Nå skjedde det etter dette at Nahasj, kongen over ammonittene, døde, og hans sønn ble konge etter ham.

  • 68%

    1Herrens ord kom igjen til meg og sa:

    2Menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og tal profetisk mot dem;

  • 6Og da ammonittene så at de hadde gjort seg avskyelige for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tyve tusen fotfolk, og fra kong Ma'aka tusen menn, og fra Isj-Tob tolv tusen menn.

  • 13Så sier Herren: For tre overtredelser av Ammons barn, ja, for fire, vil jeg ikke ta bort straffen for dem, fordi de skar opp gravide kvinner i Gilead for å utvide sitt territorium.