1 Krønikebok 19:9
Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp foran byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene dro ut og stilte seg til kamp ved byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byen, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammons barn dro ut og satte opp slagordning ved byporten: og kongene som var kommet, var for seg selv på marken.
Ammonittene kom ut og stilte til kamp før byporten; kongene som hadde kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte seg opp ved byens port, mens kongene som var kommet, lå i åpen mark.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de kongene som hadde kommet, stod for seg selv ute på marken.
Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte sine tropper opp foran byporten, mens de kongene som var kommet, hadde samlet seg ute på sletten.
Ammonittene kom ut og stilte seg til kamp ved byporten, mens kongene som hadde kommet var for seg selv på marken.
The Ammonites came out and lined up for battle at the entrance to the city, while the kings who had come were by themselves in the open field.
Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens kongene som hadde kommet, stod for seg selv på sletten.
Og Ammons Børn droge ud og rustede sig til Krig for Døren af Stadens (Port); men Kongerne, som vare komne, vare alene paa Marken.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array before the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
Ammonittene kom ut og stilte opp til strid ved byporten, mens kongene som hadde kommet, sto for seg selv ute på marken.
And the children of Ammon came out, and set the battle in array before the gate of the city; and the kings that came were by themselves in the field.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, og kongene som hadde kommet, stod for seg selv på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som kom, stilte seg alene på sletten.
Og ammonittene gikk ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Så kom Ammonittene ut og stilte sine styrker opp foran byporten, mens kongene som hadde kommet, sto for seg selv på marken.
And the childre of Ammon were gone forth, and prepared them selues to the battayll before the gate of the cite. But the kynges yt were come, kepte them asyde in the felde.
And the children of Ammon came out, and set their battell in aray at the gate of the citie; the Kings that were come, were by them selues in the fielde.
And the children of Ammon came out, and put them selues in aray to battayle before the gate of the citie: And ye kinges that were come, kept them by them selues backe in the fielde.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array before the gate of the city: and the kings that were come [were] by themselves in the field.
The children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings who had come were by themselves in the field.
and the sons of Ammon come out and set battle in array at the opening of the city, and the kings who have come `are' by themselves in the field.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
So the children of Ammon came out and put their forces in position on the way into the town; and the kings who had come were stationed by themselves in the field.
The children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings who had come were by themselves in the field.
The Ammonites marched out and were deployed for battle at the entrance to the city, while the kings who had come were by themselves in the field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og da ammonittene så at de hadde gjort seg avskyelige for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tyve tusen fotfolk, og fra kong Ma'aka tusen menn, og fra Isj-Tob tolv tusen menn.
7Da David hørte om dette, sendte han Joab ut med hele hæren av dyktige krigere.
8Ammonittene rykket ut og stilte seg opp i slagorden ved byporten, mens arameerne fra Soba, Rehob, Isj-Tob og Ma'aka stod for seg selv ute på marken.
9Da Joab så at slagfronten var både foran og bak ham, valgte han ut noen av de beste krigerne i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
10Resten av folket overlot han til Abisjai, sin bror, som stilte dem opp mot ammonittene.
6Da ammonittene innså at de hadde gjort seg selv motbydelige for David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Mesopotamia, fra Siria-Ma'aka og fra Soba.
7Så leide de tretti og to tusen stridsvogner, og kongen av Ma'aka med sitt folk, som kom og slo leir ved Medeba. Ammonittene samlet seg fra sine byer og kom for å kjempe.
8Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren av de sterke krigerne.
10Da Joab så at slaget sto mot ham foran og bak, valgte han ut de beste fra Israel og stilte dem opp mot syrierne.
11Resten av folket overlot han til Abisjai, sin bror, og de stilte opp mot ammonittene.
12Han sa: Dersom syrierne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg, men hvis ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg hjelpe deg.
14Så dro Joab og folket som var med ham, nærmere til kamp mot syrierne; og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at syrierne flyktet, flyktet de også for Abisjai, hans bror, og dro inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.
16Da syrierne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de bud og hentet syrierne fra området på den andre siden av elven. Sjofak, kommandøren for Hadarezers hær, gikk foran dem.
17Da dette ble meddelt David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom fram til dem, og stilte opp til kamp mot dem. Så, da David hadde stilt opp til kamp mot syrierne, kjempet de mot ham.
13Så nærmet Joab og folket som var med ham seg til kamp mot arameerne, som flyktet for ham.
14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte derfor tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem.
1Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.
17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa.
1Så skjedde det, etter at året var omme, på den tiden når kongene drar ut i krig, at David sendte Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
9Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.
21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne bære våpen, unge og gamle, og stilte seg ved grensen.
20David sto tidlig opp om morgenen, forlot sauene med en gjeter, tok det han skulle ha med seg, og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren like da hæren gikk ut for å sette opp kamp.
21Israel og filisterne stilte opp hær mot hær.
1Det skjedde, etter at året var gått, på den tiden da kongene pleier å dra i krig, at Joab ledet ut hærens styrker og herjet landet til Ammonittenes barn og kom og beleiret Rabbah. Men David ble værende i Jerusalem. Og Joab slo Rabbah og ødela byen.
19Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
19Da Hadarezers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med David og ble hans tjenere; og syrierne hjalp ikke ammonittene mer.
26Joab kjempet mot Rabba, ammonittenes by, og inntok den kongelige byen.
4Etter en tid begynte Ammon-folket å føre krig mot Israel.
5Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot Ammon-folket.
5Så samlet de fem kongene av amorittene seg: kongen av Jerusalem, kongen av Hebron, kongen av Jarmut, kongen av Lakis, kongen av Eglon, og de dro opp med alle sine hærer, slo leir ved Gibeon og førte krig mot den.
14Men Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut i kamp mot Israels barn.
11Den neste dagen delte Saul folket i tre deler. De kom inn midt i leiren ved morgenvakten og slo ammonittene til solen ble varm. De som overlevde ble så spredt at ikke to av dem ble værende sammen.
19Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaan-kongene i Taanak ved Megiddos vann; de fikk ingen gevinst av sølv.
19De unge mennene hos provinsens fyrster dro så ut av byen, og hæren som fulgte dem.
12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: Hva har du imot meg, siden du har kommet mot meg for å kjempe på mitt land?
3Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: Tror du at David viser ære til din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke, ødelegge og spionere på landet at hans tjenere har kommet til deg?
1Da det skjedde, da alle kongene på denne siden av Jordan, i fjellene og i dalene, og langs alle kystene av det store havet som vendte mot Libanon, hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene hørte om det;
2At de samlet seg for å kjempe mot Josva og Israel, med én stemme.
21Edom, Moab, og Ammonittenes barn;
19Slik sa Herren til meg: Gå og stå i porten til folkets sønner, hvor Judas konger kommer inn, og hvor de går ut, og i alle portene i Jerusalem;
17Da dette ble fortalt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet med ham.
5Da alle disse kongene hadde samlet seg, kom de og slo leir sammen ved vannene i Merom for å kjempe mot Israel.
22Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
23Budbringeren sa til David: "Fienden hadde overtaket og gikk ut mot oss i marken, men vi drev dem like frem til porten.
16Fra Benjamin og Juda kom det menn til fjellfestningen til David.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble meldt til folket: «Se, kongen sitter i porten.» Så kom hele folket fram til kongen, for hele Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
20Bestem en vei, at sverdet kan komme til Ammonittenes Rabba og til Juda i Jerusalem, som er befestet.