1 Samuelsbok 17:20
David sto tidlig opp om morgenen, forlot sauene med en gjeter, tok det han skulle ha med seg, og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren like da hæren gikk ut for å sette opp kamp.
David sto tidlig opp om morgenen, forlot sauene med en gjeter, tok det han skulle ha med seg, og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren like da hæren gikk ut for å sette opp kamp.
Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.
David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok med seg det han skulle og gikk som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren dro ut til slagoppstillingen og hevet krigsropet.
David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.
Tidlig neste morgen overlot David flokken til en gjeter, tok med seg forsyningene og dro, slik Jesse hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk ut for å stille seg opp og ropte sitt kamprop.
David sto tidlig opp om morgenen og forlot sauene hos en gjeter, tok det Isai hadde befalt og kom til leiren, som var ved kongens mur som var på vei til kamp, og han ropte krigsrop.
Og David stod opp tidlig om morgenen, lot sauene være hos en vokter, og gikk av sted som Jesse hadde befalt; han kom til leiren da hæren var i ferd med å dra ut til kampen.
Tidlig om morgenen stod David opp, forlot småfeet hos en gjeter, tok med maten og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren rykket frem for å stille opp til kampropene.
David reiste seg tidlig om morgenen, overlot sauene til ein gjeter, tok med seg det han hadde fått, og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren gikk ut i stridsrop til kamp.
David sto tidlig opp om morgenen, forlot sauene med en gjeter, tok det han skulle ha med seg, og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren like da hæren gikk ut for å sette opp kamp.
David stod opp tidlig om morgenen, overlot sauene til en gjeter, tok med seg forsyninger og dro, slik som Jesse hadde befalt ham; han kom til den uttydd leiren der hærens menn var på vei ut for å kjempe, og de ropte kampråp.
Tidlig om morgenen lot David sauene bli igjen hos en vakt, tok det han skulle ha med seg, og dro av sted, slik som Isai hadde befalt ham. Han kom frem til leiren mens hæren var i ferd med å marsjere ut og hevet krigsropet.
Early in the morning, David left the flock with a keeper, loaded up, and set out as Jesse had directed. He reached the camp as the army was going out to its battle positions, shouting the war cry.
David sto tidlig opp om morgenen, overlot sauene til en vokter, tok med seg matvarene og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren da hæren gjorde seg klar til kamp og hevet kampropet.
Da stod David tidlig op om Morgenen og forlod Smaaqvæget hos Vogteren, og bar og gik, saasom Isai havde befalet ham; og han kom til Vognborgen, der Hæren var uddragen i Slagordenen, og de havde raabt ud til Krigen.
And David rose up early in the morning, and left the sheep with a keeper, and took, and went, as Jesse had commanded him; and he came to the trench, as the host was going forth to the fight, and shouted for the battle.
David sto tidlig opp om morgenen, etterlot sauene til en gjeter, og dro av gårde, som Isai hadde befalt ham. Han kom til skanseområdet da hæren satte opp rop til kamp.
David rose early in the morning, left the sheep with a keeper, took the provisions, and went as Jesse had commanded him; he came to the camp as the army was going out to the fight and shouting for battle.
Tidlig morgenen etter dro David med seg saueflokken, og han dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognplassen like da hæren gjorde seg klar til kamp og heiet.
David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter og tok de med seg og gikk, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren, akkurat som hæren dro ut til fylking og ropte til kamp.
David sto opp tidlig om morgenen, overlot sauene til en gjetergutt, og dro av sted som Isai hadde befalt. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk ut i krigsrop mot kampen.
David stod tidlig opp om morgenen, overlot sauene til en gjeter, tok med det han skulle, og dro avgårde som Isai hadde sagt; han kom til linjene der vognene sto, idet hæren gjorde seg klar til strid med krigsrop.
And David{H1732} rose up early{H7925} in the morning,{H1242} and left{H5203} the sheep{H6629} with a keeper,{H8104} and took,{H5375} and went,{H3212} as Jesse{H3448} had commanded{H6680} him; and he came{H935} to the place{H4570} of the wagons, as the host{H2428} which was going forth{H3318} to the fight{H4634} shouted{H7321} for the battle.{H4421}
And David{H1732} rose up early{H7925}{(H8686)} in the morning{H1242}, and left{H5203}{(H8799)} the sheep{H6629} with a keeper{H8104}{(H8802)}, and took{H5375}{(H8799)}, and went{H3212}{(H8799)}, as Jesse{H3448} had commanded{H6680}{(H8765)} him; and he came{H935}{(H8799)} to the trench{H4570}, as the host{H2428} was going forth{H3318}{(H8802)} to the fight{H4634}, and shouted{H7321}{(H8689)} for the battle{H4421}.
Then Dauid gat him vp early in the mornynge, and commytted the shepe to ye keper, and toke his burthen, wente his waye, as Isai commaunded him, and came to the tet. And the hoost was gone forth, and had prepared them selues, and cried in the battayl:
So Dauid rose vp earely in the morning, and left the sheepe with a keeper, and tooke and went as Ishai had commaunded him, and came within the compasse of the hoste: and the hoste went out in araie, and shouted in the battell.
And Dauid rose vp early in ye morning, and left the sheepe with a keper, & toke, and went as Isai had commaunded him, and came within the compasse of the hoast: And the hoast went out in array, and shouted in the battaile.
And David rose up early in the morning, and left the sheep with a keeper, and took, and went, as Jesse had commanded him; and he came to the trench, as the host was going forth to the fight, and shouted for the battle.
David rose up early in the morning, and left the sheep with a keeper, and took, and went, as Jesse had commanded him; and he came to the place of the wagons, as the host which was going forth to the fight shouted for the battle.
And David riseth early in the morning, and leaveth the flock to a keeper, and lifteth up, and goeth, as Jesse commanded him, and he cometh in to the path, and to the force which is going out unto the rank, and they have shouted for battle;
And David rose up early in the morning, and left the sheep with a keeper, and took, and went, as Jesse had commanded him; and he came to the place of the wagons, as the host which was going forth to the fight shouted for the battle.
And David rose up early in the morning, and left the sheep with a keeper, and took, and went, as Jesse had commanded him; and he came to the place of the wagons, as the host which was going forth to the fight shouted for the battle.
And David got up early in the morning, and, giving the sheep into the care of a keeper, took the things and went as Jesse had said; and he came to the lines where the carts were, when the army was going out to the fight giving their war-cry.
David rose up early in the morning, and left the sheep with a keeper, and took, and went, as Jesse had commanded him; and he came to the place of the wagons, as the army which was going forth to the fight shouted for the battle.
So David got up early in the morning and entrusted the flock to someone else who would watch over it. After loading up, he went just as Jesse had instructed him. He arrived at the camp as the army was going out to the battle lines shouting its battle cry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Israel og filisterne stilte opp hær mot hær.
22 David forlot de tingene han hadde med seg, hos den som passet dem, og løp til hæren. Der spurte han sine brødre om fred.
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren Goliat fra Gat, filisteren, og sa de samme ordene. David hørte dem.
19 Saul og alle Israels menn var nå i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
39 David spente sitt sverd over sin rustning og forsøkte å gå, for han hadde ennå ikke prøvd det. David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det." Så tok David av rustningen.
40 Han tok staven sin i hånden og valgte ut fem jevne steiner fra bekken, la dem i gjetervesken sin, i pungen han hadde, og med slyngen i hånden nærmet han seg filisteren.
41 Filisteren nærmet seg og kom stadig nærmere David, med sin skjoldbærer foran seg.
10 Så stå opp tidlig i morgen sammen med herrens tjenere som har kommet med deg, og dra bort så snart dere er oppe og det er blitt lyst."
11 Så sto David og hans menn tidlig opp om morgenen for å dra tilbake til filisternes land, mens filistrene dro opp til Jisre'el.
48 Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
1 Filisterne samlet sine hærer til krig og samles ved Soko, som hører til Juda, og de slå leir mellom Soko og Azeka, ved Efs-Dammim.
2 Saul og Israels menn samlet seg og slo leir ved Ela-dalen og stilte opp til kamp mot filisterne.
3 Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og Israel sto på fjellet på den andre siden, med en dal mellom dem.
14 David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul.
15 David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
16 Filisteren kom nærmere morgen og kveld og stilte seg opp i førti dager.
17 Isai sa til sin sønn David: "Ta nå en éfa av denne ristede kornet og disse ti brødene til dine brødre. Skynd deg til leiren deres.
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble han sint på David og sa: "Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se kampen."
1 I de dager skjedde det at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Vær sikker på at du skal dra med meg ut i krigen, du og dine menn.
45 David sa til filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og krumsabel, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærer, som du har hånt.
31 Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
33 Saul sa til David: "Du er ikke i stand til å gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom."
34 David sa til Saul: "Din tjener gjette sin fars sauer, og kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
37 Og David sa: "Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens grep, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
15 Når du hører lyden av skritt i toppen av morbærtrærne, da skal du gå til kamp, for Gud vil ha gått ut foran deg for å slå filisternes hær."
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistene fra Gibeon til Gaser.
18 En av tjenerne svarte: Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som er dyktig til å spille, en modig kriger, klok i omgang, vakker av utseende, og Herren er med ham.
19 Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send David, sønnen din, som er med sauene.
5 Så dro David til stedet hvor Saul hadde slått leir. David så plassen der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i skyttergraven, og folket lå rundt ham.
17 Da dette ble meddelt David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom fram til dem, og stilte opp til kamp mot dem. Så, da David hadde stilt opp til kamp mot syrierne, kjempet de mot ham.
8 Han stilte seg opp og ropte til Israels hærer: "Hvorfor har dere kommet ut for å stille opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg ut en av dere som kan komme ned til meg!
8 Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. David fikk vite det og dro ut mot dem.
26 David sa til de mennene som sto ved ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han skulle håne den levende Guds hærer?"
51 Så løp David frem, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham ved å hogge av hodet. Da filisterne så at deres kriger var død, flyktet de.
52 Israels og Judas menn reiste seg, jublet og forfulgte filisterne til du kommer til dalen, og til Ekrons porter. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaraim, helt til Gat og Ekron.
8 Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort nederlag, og de flyktet fra ham.
1 Da fikk David beskjed: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.
2 Så spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Dra og slå filisterne, og redd Ke'ila.
10 David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
17 Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne opp for å lete etter David. Da David fikk høre om det, gikk han ned til borgen.
5 David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
7 Da David hørte om dette, sendte han Joab ut med hele hæren av dyktige krigere.
8 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren av de sterke krigerne.
54 David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men han la rustningen hans i sitt telt.
17 Da dette ble fortalt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet med ham.
10 David spurte Gud: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd."
19 David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren svarte David: Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd.
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de skremt og veldig redde.