1 Kongebok 22:32

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.

  • Norsk King James

    Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.

  • o3-mini KJV Norsk

    Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er sikkert Israels konge.» Og de svingte av for å angripe ham. Men Josjafat ropte.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they thought, 'Surely this is the king of Israel.' So they turned to attack him. But Jehoshaphat cried out for help.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der de Øverste for Vognene saae Josaphat, da sagde de: Han er visseligen Israels Konge, og de vege (hen) imod ham at stride; da raabte Josaphat.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it is the king of Israel. And they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.

  • KJV 1769 norsk

    Da vognførerne så Josjafat, sa de: Sannelig, det er Israels konge. De vendte seg bort for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte.

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it is the king of Israel. And they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da vognførerne så Josjafat, sa de: "Sikkert er det kongen av Israel," og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge; og de vendte om mot ham for å angripe ham, men Josjafat skrek.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the captains{H8269} of the chariots{H7393} saw{H7200} Jehoshaphat,{H3092} that they said,{H559} Surely it is the king{H4428} of Israel;{H3478} and they turned aside{H5493} to fight{H3898} against him: and Jehoshaphat{H3092} cried out.{H2199}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the captains{H8269} of the chariots{H7393} saw{H7200}{(H8800)} Jehoshaphat{H3092}, that they said{H559}{(H8804)}, Surely it is the king{H4428} of Israel{H3478}. And they turned aside{H5493}{(H8799)} to fight{H3898}{(H8736)} against him: and Jehoshaphat{H3092} cried out{H2199}{(H8799)}.

  • Coverdale Bible (1535)

    And whan the rulers of the charettes sawe Iosaphat, they thought it had bene the kynge of Israel, and fell vpon him with fightinge. But Iosaphat cried.

  • Geneva Bible (1560)

    And when the captaines of the charets saw Iehoshaphat, they sayd, Surely it is the King of Israel, and they turned to fight against him: and Iehoshaphat cryed.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when the captaynes of the charets saw Iehosaphat, they sayd: Surely it is the king of Israel. And they turned to fight against him: And Iehosaphat cryed.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it [is] the king of Israel. And they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it is the king of Israel; and they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass, at the heads of the charioteers seeing Jehoshaphat, that they said, `He `is' only the king of Israel;' and they turn aside to him to fight, and Jehoshaphat crieth out,

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it is the king of Israel; and they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it is the king of Israel; and they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.

  • Bible in Basic English (1941)

    So when the captains of the war-carriages saw Jehoshaphat, they said, Truly, this is the king of Israel; and turning against him, they came round him, but Jehoshaphat gave a cry.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, "Surely that is the king of Israel!" and they turned aside to fight against him. Jehoshaphat cried out.

  • NET Bible® (New English Translation)

    When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they said,“He must be the king of Israel.” So they turned and attacked him, but Jehoshaphat cried out.

Henviste vers

  • Ordsp 13:20 : 20 Den som omgås vise mennesker, blir vis, men en venn av dårer skal bli ødelagt.
  • Jona 2:1-2 : 1 Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage, 2 og sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødens dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
  • 2 Mos 14:10 : 10 Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
  • 2 Krøn 18:31 : 31 Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.
  • Sal 50:15 : 15 Og kall på meg på nødens dag; jeg vil befri deg, og du skal ære meg.
  • Sal 91:15 : 15 Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham. Jeg vil være med ham i nød. Jeg vil utfri ham og gi ham ære.
  • Sal 116:1-2 : 1 Jeg elsker Herren, for han har hørt min stemme og mine bønner. 2 For han har vendt sitt øre til meg; derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever.
  • Sal 130:1-4 : 1 Fra dypene har jeg ropt til deg, HERRE. 2 Herre, hør min stemme: La ørene dine lytte til min bønn. 3 Hvis du, HERRE, skulle holde øye med synder, hvem kan da bestå? 4 Men hos deg er tilgivelse, slik at du kan fryktes.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 28 Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

    29 Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.

    30 Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.

    31 Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

    32 Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

    33 Men en mann spente en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene av rustningen. Da sa han til sin vognstyrer: Vend vognen og før meg ut av hæren, for jeg er såret.

  • 90%

    33 Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.

    34 En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»

    35 Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.

  • 84%

    29 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.

    30 Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.

    31 Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»

  • 76%

    4 Så sa han til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

    5 Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»

    6 Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»

    7 Men Josjafat spurte: «Finnes det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?»

  • 12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 15 og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.

    16 I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sis' skrent, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruels ørken.

  • 75%

    3 Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.

    4 Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.

  • 2 I det tredje året skjedde det at Josjafat, kongen av Juda, dro til kongen av Israel.

  • 18 Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»

  • 6 For Herren hadde latt syriernes hær høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes konger og egypternes konger til å komme mot oss.

  • 74%

    1 Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.

    2 Da kom det noen som fortalte Josjafat: En stor mengde kommer mot deg fra landet bortenfor havet, fra Aram; og se, de er i Hasesontamar, som er Engedi.

    3 Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.

  • 10 Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshaphat.

  • 2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.

  • 1 Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: med ham var det trettito konger, og de hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.

  • 17 Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?

  • 21 Joram sa: Gjør vognen klar. Så ble vognen hans gjort klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jezreelittens, mark.

  • 10 Da sa Israels konge: «Akk, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd!»

  • 73%

    44 Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.

    45 De øvrige gjerningene til Josjafat, den styrke han viste, og hvordan han kjempet, er de ikke skrevet i Krøniken til kongene i Juda?

  • 73%

    15 Men kong Joram hadde dratt tilbake til Jezreel for å bli helbredet for de sårene han fikk av syrerne da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria.) Jehu sa: Dersom dere er enige med meg, må ingen forlate byen for å bringe nyheten til Jezreel.

    16 Så kjørte Jehu i sin vogn til Jezreel, hvor Joram lå. Og Akasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.

    17 En vaktmann stod på tårnet i Jezreel og så Jehus følgesvenner komme. Han sa: Jeg ser en gruppe mennesker. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem og spørre om de kommer med fred.

  • 5 Da han kom dit, satt hærens kapteiner der. Han sa: Jeg har en beskjed til deg, kaptein. Jehu spurte: Hvem av oss? Og han svarte: Til deg, kaptein.

  • 7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?» Og han svarte: «Jeg vil dra; jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

  • 14 Da Juda så seg tilbake, se, slaget var foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

  • 5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, konge av Israel, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead; og syrerne såret Joram.

  • 11 Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?

  • 29 Herrens frykt kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

  • 21 Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og de syrerne ble slått med et stort tap.

  • 10 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kongelige klær, på en plass ved inngangen til byporten i Samaria, mens alle profetene profeterte foran dem.

  • 23 Og bueskytterne skjøt på kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret.

  • 49 Deretter sa Akasja, sønn av Ahab, til Josjafat: «La mine tjenere dra med dine i skipene.» Men Josjafat ville ikke.