2 Krønikebok 20:13

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og hele Juda sto foran Herren med sine små, sine koner og sine barn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 29:10 : 10 Dere står i dag alle sammen foran Herren, deres Gud; stammenes høvdinger, deres eldste og deres offiserer, med alle Israels menn,
  • Esra 10:1 : 1 Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.
  • Jona 3:5 : 5 Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
  • Apg 21:5 : 5 Da disse dagene var omme, dro vi videre, og alle sammen fulgte oss på veien med kvinner og barn, helt til vi kom utenfor byen. Og vi knelte ned på stranden og bad.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.

  • 17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.

    18Josjafat bøyde hodet og ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.

    19Levittene av kahatittenes og korahittenes barn sto opp for å prise Herren Israels Gud med høy røst.

    20Tidlig neste morgen sto de opp og dro ut i Tekoas ørken. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere, tro på Herren deres Gud, så skal dere bli etablert; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

  • 74%

    4Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

    5Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården,

    6og sa: Å, Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle hedningefolkenes riker? I din hånd er kraft og styrke, så ingen kan stå imot deg.

  • 14Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, levitten av Asafs sønner, midt i forsamlingen,

    15og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.

  • 18På den tiden ble israelittene beseiret, mens Judas sønner seiret, fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.

  • 18Og etter registreringen av alle deres små barn, deres hustruer og deres sønner og døtre, gjennom hele menigheten: for i deres faste embeter helliggjorde de seg selv i hellighet:

  • 71%

    10Dere står i dag alle sammen foran Herren, deres Gud; stammenes høvdinger, deres eldste og deres offiserer, med alle Israels menn,

    11Deres små barn, deres hustruer, og den fremmede som er i leiren deres, fra vedhuggeren til vannbæreren.

  • 12Unge menn og jenter, gamle menn og barn.

  • 14Da Juda så seg tilbake, se, slaget var foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

    15Da ropte Judas menn høyt, og i det øyeblikket de ropte, slo Gud Jeroboam og Israel for Abia og Juda.

    16Da flyktet israelittene for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.

  • 13Herren reiser seg for å føre saken og står for å dømme folket.

  • 12Se, Gud selv er med oss som vår anfører, og hans prester med sine bushorn for å blåse alarm mot dere. Dere israelitter, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere skal ikke få fremgang.

  • 9Jeshua sto sammen med sine sønner og brødre, Kadmiel og hans sønner, sønnene av Juda, for å lede arbeiderne i Guds hus. Sammen med dem var sønnene av Henadad, med sønnene og brødrene sine, levittene.

  • 30Kongen gikk opp til Herrens hus med alle mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene og hele folket, både store og små. Han leste for dem alt som sto skrevet i paktsboken som ble funnet i Herrens hus.

  • 2Og kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem fulgte ham, sammen med prestene, profetene og hele folket, både små og store, og han leste alle ordene i paktsboken som ble funnet i Herrens hus for dem.

  • 27Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.

    28De kom til Jerusalem med harper, lyresangere og trompeter til Herrens hus.

    29Herrens frykt kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

  • 69%

    12Samle folket, menn, kvinner, barn og de fremmede som bor innenfor portene dine, så de kan høre og lære å frykte Herren deres Gud og holde alle ordene i denne loven.

    13Og deres barn som ennå ikke kjenner den, kan høre og lære å frykte Herren deres Gud, så lenge dere lever i det landet dere skal innta etter å ha krysset Jordan.

  • 26Judas barn, etter sine generasjoner, etter sine familier, ved sine fedres hus, i henhold til navnenes antall, fra tyve år og eldre, alle som kunne dra ut i krig.

  • 14Og jeg så ut, reiste meg, og sa til adelen, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem: husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.

  • 32Han fikk hele folket i Jerusalem og Benjamin til å love det. Innbyggerne i Jerusalem handlet i samsvar med Guds pakt, deres fedres Gud.

  • 14De sverget Herren troskap med høy røst, med jubelrop, trompeter, og bukkehorn.

  • 10Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshaphat.

  • 9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

  • 68%

    1Da dro alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersheba og landet Gilead, for Herren i Mispa.

    2Og lederne for hele folket, alle Israels stammer, trådte frem i forsamlingen av Guds folk, fire hundre tusen fotsoldater som trakk sverd.

  • 35Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste for hele Israels menighet, med kvinnene, barna og de fremmede som bodde blant dem.

  • 7Stå nå stille, så jeg kan tale med dere om alle de rettferdige gjerningene til Herren, som han gjorde mot dere og deres fedre.

  • 18Og Israels barn reiste seg, gikk opp til Guds hus og spurte Gud: Hvem av oss skal dra først i kamp mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal dra opp først.

  • 12Også i Juda gav Guds hånd dem enhet til å utføre kongens og fyrstenes påbud etter Herrens ord.

  • 26Barna våre, konene våre, flokkene våre og all vår buskap skal være her i byene i Gilead.

  • 16Stå nå og se denne store ting som Herren vil gjøre for deres øyne.

  • 2Dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus,

  • 20Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?

  • 19Slik sa Herren til meg: Gå og stå i porten til folkets sønner, hvor Judas konger kommer inn, og hvor de går ut, og i alle portene i Jerusalem;

  • 27Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der på den tiden,

  • 25Hele Juda menighet gledet seg, med prestene og levittene, og hele menigheten som kom ut av Israel, og de fremmede som kom fra Israels land og bodde i Juda.

  • 2Mens deres barn husker sine altere og sine lunder under de grønne trærne på de høye haugene.

  • 4Så sto levittene Jesjua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebja, Bani og Kenani opp på trappen og ropte med høy røst til Herren sin Gud.