Nehemja 12:43
Denne dagen ble det også ofret store offer, og de gledet seg: for Gud hadde fylt dem med stor glede, også kvinnene og barna gledet seg, så Jerusalems glede kunne høres langt borte.
Denne dagen ble det også ofret store offer, og de gledet seg: for Gud hadde fylt dem med stor glede, også kvinnene og barna gledet seg, så Jerusalems glede kunne høres langt borte.
Den dagen bar de også fram store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, så gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.
Den dagen bar de fram store slaktoffer og gledet seg, for Gud hadde gjort dem virkelig glade. Også kvinnene og barna gledet seg, og gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.
Den dagen bar de fram store slaktoffer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, og gleden i Jerusalem kunne høres langt borte.
På denne dagen bar folket fram store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, og jubelen i Jerusalem kunne høres langt unna.
Den dagen ofret de store offer, og gledet seg: for Gud hadde fylt dem med stor glede: også kvinnene og barna gledet seg: så Jerusalems glede kunne høres langt borte.
Også den dagen ofret de store ofre og gledet seg; for Gud hadde gitt dem stor glede: konene og barna gledet seg, slik at gleden fra Jerusalem ble hørt langt bort.
Den dagen ofret de mange offer og gledet seg stort, for Gud hadde gitt dem stor glede; også kvinnene og barna gledet seg, så Jerusalems glede ble hørt langt borte.
Den dagen ofret de store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, og Jerusalems glede kunne høres langt borte.
Denne dagen ble det også ofret store offer, og de gledet seg: for Gud hadde fylt dem med stor glede, også kvinnene og barna gledet seg, så Jerusalems glede kunne høres langt borte.
Den dagen ofret de også store ofre og frydet seg, for Gud hadde fylt dem med stor glede; også kvinner og barn jublet, slik at Jerusalems fryd kunne høres på lang avstand.
På den dagen bar de store ofre og gledet seg, for Gud hadde fylt dem med stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, og gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.
On that day, they sacrificed great offerings and rejoiced, because God had given them great joy. The women and children also rejoiced, and the sound of Jerusalem's joy could be heard from afar.
Den dagen ofret de store ofre og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, og folkets glede i Jerusalem ble hørt langt borte.
Og de offrede paa den samme Dag store Offere og vare glade, thi Gud havde glædet dem med en stor Glæde; ogsaa Qvinderne og Børnene glædede sig, saa at Jerusalems Glæde blev hørt indtil langt borte.
Also that day they offered great sacrifices, and rejoiced: for God had made them rejoice with great joy: the wives also and the children rejoiced: so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
Den dagen ble det ofret store ofre, og de gledet seg: for Gud hadde gjort dem fulle av glede: også kvinnene og barna gledet seg, slik at gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.
On that day they offered great sacrifices and rejoiced, for God had made them rejoice with great joy; the women and the children also rejoiced; so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
De ofret store offer den dagen og gledet seg. Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, slik at Jerusalems glede kunne høres langt borte.
De ofret den dagen store ofre og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede, og også kvinnene og barna gledet seg, og gleden fra Jerusalem kunne høres langt unna.
Og de bar store offer den dagen, og gledet seg. For Gud hadde fått dem til å glede seg med stor glede; også kvinnene og barna gledet seg. Så Jerusalems glede ble hørt langt borte.
Og på den dagen gjorde de store ofringer og gledet seg; for Gud hadde gjort dem glade med stor glede; og kvinnene og barna gledet seg med dem: slik at Jerusalems glede kom til de fjerne områder.
And the same daye were there greate sacrifices offred, & they reioysed: for God had geue them greate gladnesse, so that both the wyues and children were ioyfull, & the myrth of Ierusalem was herde farre of.
And the same day they offered great sacrifices and reioyced: for God had giuen them great ioy, so that both the women, and the children were ioyfull: and the ioy of Ierusalem was heard farre off.
And the same day they offered great sacrifices, and reioyced: for God had geuen them great gladnesse, so that both the wiues & children were ioyfull, & the mirth of Hierusale was hearde farre of.
Also that day they offered great sacrifices, and rejoiced: for God had made them rejoice with great joy: the wives also and the children rejoiced: so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
They offered great sacrifices that day, and rejoiced; for God had made them rejoice with great joy; and the women also and the children rejoiced: so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
and they sacrifice on that day great sacrifices and rejoice, for God hath made them rejoice `with' great joy, and also, the women and the children have rejoiced, and the joy of Jerusalem is heard -- unto a distance.
And they offered great sacrifices that day, and rejoiced; for God had made them rejoice with great joy; and the women also and the children rejoiced: so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
And they offered great sacrifices that day, and rejoiced; for God had made them rejoice with great joy; and the women also and the children rejoiced: so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
And on that day they made great offerings and were glad; for God had made them glad with great joy; and the women and the children were glad with them: so that the joy of Jerusalem came to the ears of those who were far off.
They offered great sacrifices that day, and rejoiced; for God had made them rejoice with great joy; and the women also and the children rejoiced: so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
And on that day they offered great sacrifices and rejoiced, for God had given them great joy. The women and children also rejoiced. The rejoicing in Jerusalem could be heard from far away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44På den tiden ble noen utnevnt til å ha ansvar for kamrene for skattene, for offergavene, for førstegrøden og for tiendene, for å samle dem inn fra markene fra byene i henhold til lovens forskrifter for prestene og levittene: for Judas gledet seg over prestene og levittene som tjenestegjorde.
25Hele Juda menighet gledet seg, med prestene og levittene, og hele menigheten som kom ut av Israel, og de fremmede som kom fra Israels land og bodde i Juda.
26Det var stor glede i Jerusalem, for senest i Salomos, Davids sønns, Israels konges dager, hadde det ikke vært en slik glede i Jerusalem.
27Så reiste levittprestene seg og velsignet folket, og deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, himmelen.
26Disse var i Jojakims dager, Jeshuas sønn, Josadaks sønn, og i Nehemias’ dager, stattholderen, og Esra, presten, skriftlæreren.
27Ved innvielsen av Jerusalems mur ble levittene søkt opp fra alle sine steder for å bringe dem til Jerusalem for å feire innvielsen med glede, både med takk og med sang, med cymbaler, harper og lyrer.
28Sangerens sønner samlet seg også, både fra området rundt Jerusalem og fra landsbyene til Netofatitene;
40Så sto begge lovprisningsgruppene i Guds hus, og jeg, og halvparten av herskerne med meg:
41Og prestene; Eljakim, Maasja, Minjamin, Mika, Elioenai, Sakarja, og Hananja, med trompeter;
42Og Maasja, Sjemaja, Eleasar, Uzzi, Johanan, Malkia, Elam, og Eser. Og sangerne sang høyt, med Jisrahja som leder.
11De sang sammen vekselvis for å prise og takke Herren, fordi han er god, for hans miskunnhet varer evig over Israel. Og hele folket ropte høyt av glede mens de lovpriste Herren, fordi fundamentet til Herrens hus var blitt lagt.
12Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne. Og mange ropte høyt av glede.
13Så folket kunne ikke skille lyden av glede fra lyden av gråt blant folket, for folket ropte med høy røst, og lyden hørtes langt borte.
21Israels barn som var samlet i Jerusalem, holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede; og levittene og prestene lovpriste Herren dag etter dag, med høyrøstede instrumenter.
10Så sa han til dem: «Gå hjem, spis fete retter og drikk søte drikkevarer, og send deler til dem som ikke har noe forberedt; for denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet, for glede i Herren er deres styrke.»
11Levittene roet hele folket og sa: «Vær stille, for dagen er hellig. Vær ikke lei dere.»
12Da gikk hele folket av sted for å spise, drikke, sende deler og feire med stor glede, fordi de hadde forstått de ordene som var blitt forklart for dem.
27Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.
28De kom til Jerusalem med harper, lyresangere og trompeter til Herrens hus.
9Folket gledet seg fordi de ga villig, for de ga av et fullkomment hjerte til Herren. Også kong David gledet seg med stor glede.
12Dere skal glede dere for Herren deres Guds ansikt, dere, deres sønner og døtre, deres tjenere og tjenestepiker, og levittene som er i deres porter, for han har ingen del eller arv sammen med dere.
16Og Israels barn, prestene, levittene, og resten av fangenskapets barn, feiret innvielsen av dette Guds hus med glede.
2Og folket velsignet alle mennene som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
22Og de holdt de usyrede brøds høytid i syv dager med glede, fordi Herren hadde gjort dem glade, og han hadde vendt assyrerkongens hjerte til dem for å styrke deres hender i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
14Syng, Sions datter! Rop ut, Israel! Vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
46For i Davids og Asafs dager av gammel tid var der overhoder for sangerne, og sanger for lovsang og takksigelse til Gud.
47Og hele Israel i Serubabels og Nehemias' dager ga bidrag til sangerne og portvokterne, hver dag sitt bidrag: og de helliget gaver til levittene; og levittene helliget dem til Arons barn.
23Hele forsamlingen rådslo om å feire ytterligere sju dager, og de feiret i sju dager til, med glede.
3Du har gjort folket tallrikt, men ikke økt gleden; de gleder seg for ditt åsyn som ved innhøstningsglede, som menn fryder seg når de deler byttet.
10Gled dere med Jerusalem, og vær glade med henne, alle dere som elsker henne. Gled dere med henne i glede, alle dere som sørger over henne,
40De som bodde i nærheten, helt til Isakar, Sebulon og Naftali, brakte brød på eslene og på kamelene, muldyrene og oksene, mat, mel, fikenkaker, rosinklaser, vin, olje, og storfe og sauer i overflod. For det var glede i Israel.
1Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
17Hele forsamlingen av dem som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. For fra Josvas, Nuns sønns dager, helt til denne dagen hadde Israels barn ikke gjort dette. Og gleden var stor.
11Stemme av glede og stemme av fryd, brudgommens og brudens stemme, stemmen til dem som sier: Pris Herren hærskarenes Gud, for Herren er god; hans miskunnhet varer evig: og til dem som bringer lovprisningsoffer til Herrens hus. For jeg vil la landets fanger komme tilbake, som før, sier Herren.
9Bryt ut i glede, syng sammen, dere øde steder i Jerusalem, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
16Jødene fikk lys, glede, lykke og ære.
17Og i hver provins og i hver by hvor enn kongens befaling og påbud kom, hadde jødene glede og lykke, et festmåltid og en god dag. Og mange blant folket i landet ble jøder, for frykten for jødene falt på dem.
22som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som var blitt snudd for dem fra sorg til glede, fra klage til fest. De skulle gjøre disse dagene til dager med fest og glede, sending av gaver til hverandre og gaver til de fattige.
12Lovsyng Herren, Jerusalem; lov din Gud, Sion.
11Og du skal glede deg foran Herren din Gud, du, din sønn og din datter, din tjenestegutt og din tjenestejente, levitten som er innenfor dine porter, den fremmede, farløse og enken som er blant dere, på det stedet som Herren din Gud har valgt for å la sitt navn bo der.
26Og de skal komme fra Judas byer, og fra områdene rundt Jerusalem, og fra Benjamins land, og fra slettene, og fra fjellene, og fra sør, og bringe brennoffer og ofre, og madoffer, og røkelse, og bære takkeofre, til Herrens hus.
12De tar tamburiner og harper, og gleder seg ved lyden av fløyte.
40Hele folket fulgte etter ham, og de spilte på fløyter og jublet med stor glede, slik at jorden revnet av lyden av dem.
11La Sions berg glede seg, la Judas døtre fryde seg på grunn av dine dommer.
14Og du skal glede deg i din fest, du, din sønn og din datter, din tjenestegutt og din tjenestejente, levitten, den fremmede, farløse og enken som er innenfor dine porter.
5Han hadde forberedt et stort kammer for ham, der de tidligere hadde lagt grødofrene, røkelsen, karene og tiendene av kornet, den nye vinen og oljen, som var påbudt å gis til levittene, sangerne og portvaktene, og prestenes offer.
13Da skal jomfruen glede seg i dansen, både unge menn og gamle sammen: For jeg vil gjøre deres sorg om til glede, og trøste dem, og gjøre dem glade etter deres sorg.
4Da skal Judas og Jerusalems offer være behagelig for Herren, som i gamle dager og som i tidligere år.
2Da ble vår munn fylt med latter, og vår tunge med sang. Da sa de blant folkene: Herren har gjort store ting for dem.
4De holdt også løvhyttefesten, som det er skrevet, og bar frem de daglige brennoffer etter antall, i henhold til skikken, som det var påbudt hver dag.