Dette er prestene og levittene som dro opp sammen med Serubabel, sønn av Sjaltiel, og Jesjua: Seraja, Jeremia, Esra,

Amarja, Malluk, Hattusj,

Sjekanja, Rehum, Meremot,

Iddo, Ginneton, Abia,

Mijamin, Maadja, Bilga,

Sjemaja og Jojarib, Jedaja,

Sallai, Amok, Hilkia, Jedaja. Dette var overhodene for prestene og for deres brødre i Jesjuas dager.

Dessuten levittene: Jesjua, Binnui, Kadmiel, Sjerebja, Juda og Mattanja, som ledet takksangen, han og hans brødre.

Bakbukja og Unni, deres brødre, sto rett imot dem i vaktordningen.

Jesjua fikk sønnen Jojakim, Jojakim fikk Eljasjib, og Eljasjib fikk Jojada,

Jojada fikk Jonatan, og Jonatan fikk Jaddua.

Og i Jojakims dager var disse prester, overhoder for familiene: for Seraja: Meraja; for Jeremia: Hananja;

for Esra: Mesjullam; for Amarja: Johanan;

for Malluk: Jonatan; for Sjevanja: Josef;

for Harim: Adna; for Merajot: Helkai;

for Iddo: Sakarja; for Ginneton: Mesjullam;

for Abia: Sikri; for Minjamin og for Moadja: Piltai;

for Bilga: Sjammua; for Sjemaja: Jonatan;

og for Jojarib: Mattenai; for Jedaja: Ussi;

for Sallai: Kallai; for Amok: Eber;

for Hilkia: Hasjabja; for Jedaja: Netanel.

Levittene i dagene til Eljasjib, Jojada, Johanan og Jaddua ble ført opp som familieoverhoder; det samme gjaldt prestene, fram til perseren Dareios' regjeringstid.

Levis sønner, familieoverhodene, ble skrevet inn i krønikeboken helt til dagene da Johanan, sønn av Eljasjib, levde.

Og lederne blant levittene: Hasjabja, Sjerebja og Jesjua, sønn av Kadmiel, sammen med deres brødre, som sto rett imot dem for å lovprise og takke etter budet fra David, Guds mann: avdeling mot avdeling.

Mattanja og Bakbukja, Obadja, Mesjullam, Talmon og Akkub var portvoktere som holdt vakt ved tersklene til portene.

Disse var i dagene til Jojakim, sønn av Jesjua, sønn av Josadak, og i dagene til stattholderen Nehemja og presten Esra, den skriftlærde.

Ved innvielsen av Jerusalems mur lette de etter levittene fra alle deres bosteder for å føre dem til Jerusalem, for å holde innvielsen med glede, både med takksigelser og sang, med cymbaler, sitarer og harper.

Sangerne samlet seg også både fra jordbruksområdene omkring Jerusalem og fra landsbyene i Netofa,

dessuten fra området ved Gilgal og fra markene ved Geba og Asmavet. For sangerne hadde bygd seg landsbyer omkring Jerusalem.

Prestene og levittene renset seg, og de renset folket, portene og muren.

Så førte jeg Judas ledere opp på muren og satte to store takksigelseskor; det ene gikk til høyre oppå muren mot Møkkporten.

Etter dem gikk Hosjaja og halvparten av Judas ledere,

og Asarja, Esra og Mesjullam,

Juda og Benjamin og Sjemaja og Jeremia,

og noen av prestesønnene med trompeter: nemlig Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Sjemaja, sønn av Mattanja, sønn av Mika, sønn av Sakkur, sønn av Asaf,

og hans brødre: Sjemaja og Asarel, Milalai, Gilalai, Maai, Netanel og Juda, Hanani, med de musikkinstrumentene som David, Guds mann, hadde, og skriftlærde Esra gikk foran dem.

Ved Kildeporten, som lå rett foran dem, gikk de opp trappene til Davidsbyen, ved oppgangen på muren, over Davids hus og helt til Vannporten mot øst.

Det andre takksigelseskoret gikk den motsatte veien, og jeg fulgte etter dem, og halvparten av folket, oppå muren, fra bortenfor Ovnstårnet og helt til Den brede muren,

og over Efraimporten, over Den gamle porten, over Fiskeporten, Hananel-tårnet og Mea-tårnet, helt til Saueporten. De stanset ved Fengselsporten.

Slik sto de to takksigelseskorene i Guds hus, og jeg, sammen med halvparten av lederne,

og prestene Eliakim, Maaseja, Minjamin, Mika, Eljoenai, Sakarja og Hananja med trompeter,

og Maaseja, Sjemaja, Elasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Og sangerne sang høyt, med Jesrakja som deres forstander.

Den dagen bar de også fram store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, så gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.

På den tiden ble det satt noen til å ha tilsyn med kamrene for skattene, gavene, førstegrøden og tiendene, for å samle inn fra markene til byene de andelene som var fastsatt ved lov for prestene og levittene. For Juda gledet seg over prestene og levittene som gjorde tjeneste.

Både sangerne og portvokterne holdt ordningen for sin Gud og renselsesordningen, etter budet fra David og hans sønn Salomo.

For i de gamle dager, i Davids og Asafs tid, var det ledere for sangerne, og det var sanger med lovprisning og takksigelse til Gud.

Og hele Israel gav i Serubabels dager og i Nehemjas dager de daglige andelene til sangerne og portvokterne, hver dag det som tilkom dem. De helliget også de hellige gavene til levittene, og levittene helliget dem til Arons sønner.