Den dagen leste de i Moseboken for hele folket, og der fant de skrevet at ammonittene og moabittene aldri skulle få komme inn i Guds forsamling.

Fordi de ikke møtte israelittene med brød og vann, men leide Bileam mot dem for at han skulle forbanne dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse.

Da de hadde hørt loven, skilte de alle som var av blandet herkomst fra Israel.

Før dette hadde presten Eljasjib, som hadde tilsyn med kammeret i vår Guds hus, vært i slekt med Tobia.

Han hadde gjort i stand for ham et stort kammer, der de tidligere la matofferet, røkelsen og karene, og tienden av kornet, den nye vinen og oljen, som var pålagt å gis til levittene, sangerne og dørvokterne, og offergavene til prestene.

Men alt dette skjedde mens jeg ikke var i Jerusalem. I det trettitoende året til Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter en tid fikk jeg tillatelse av ham.

Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å gjøre i stand et kammer til ham i forgårdene til Guds hus.

Dette gjorde meg dypt bedrøvet, og jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av kammeret.

Så ga jeg ordre, og de renset kamrene. Dit førte jeg igjen karene til Guds hus, sammen med matofferet og røkelsen.

Jeg merket også at levittenes andeler ikke var blitt gitt dem. For levittene og sangerne, som gjorde tjenesten, hadde hver og en dratt tilbake til sine marker.

Da tok jeg lederne hardt i rette og sa: Hvorfor er Guds hus blitt forsømt? Jeg samlet dem og satte dem tilbake i deres stillinger.

Da kom hele Juda med tienden av kornet, den nye vinen og oljen til forrådskamrene.

Jeg satte forvaltere over forrådskamrene: presten Sjelemja, skriveren Sadok og av levittene Pedaja. Som medhjelper ved siden av dem var Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja. For de ble regnet som pålitelige, og de hadde til oppgave å dele ut til sine brødre.

Kom meg i hu, min Gud, for dette, og stryk ikke ut de gode gjerningene jeg har gjort for min Guds hus og for tjenestene der.

I de dagene så jeg i Juda noen som tråkket vin i vinpressene på sabbaten, og som bar inn kornbånd og lastet eslene, og som brakte vin, druer og fiken og alle slags byrder inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte matvarer.

Det bodde også menn fra Tyrus der, som brakte fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas folk og i Jerusalem.

Da tok jeg Judas stormenn i rette og sa til dem: Hva er det onde dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?

Gjorde ikke fedrene deres slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel drar dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.

Da det begynte å mørkne ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at portene skulle stenges og ga ordre om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte også noen av tjenerne mine ved portene, for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.

Da overnattet kjøpmennene og selgerne av alle slags varer utenfor Jerusalem en gang eller to.

Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Gjør dere dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.

Jeg befalte levittene å rense seg og komme og holde vakt ved portene, for å hellige sabbatsdagen. Kom meg også i hu for dette, min Gud, og spar meg etter din store miskunn.

I de dagene så jeg også jøder som hadde tatt seg koner fra Asjdod, fra Ammon og fra Moab.

Barna deres snakket halvt på språket i Asjdod og kunne ikke snakke jødenes språk, men talte hvert sitt folks språk.

Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av dem og rev dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.

Syndet ikke Israels konge Salomo på grunn av slikt? Blant mange folkeslag fantes det likevel ingen konge som ham; han var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Likevel fikk fremmede kvinner også ham til å synde.

Skulle vi da høre på dere og gjøre all denne store ondskapen, å bryte mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?

En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.

Kom dem i hu, min Gud, fordi de har gjort presteskapet urent og krenket pakten for presteskapet og for levittene.

Slik renset jeg dem for alle fremmede og ordnet tjenestene for prestene og levittene, hver og én i sin oppgave.

Også for vedofferet fastsatte jeg bestemte tider, og for førstegrøden. Kom meg i hu, min Gud, og gjør vel mot meg.