Dette er prestene og levittene som dro opp sammen med Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua: Seraja, Jeremia, Esra,

Amarja, Malluk, Hattusj,

Sjekanja, Rehum, Meremot,

Iddo, Ginneton, Abia,

Mijamin, Maadja, Bilga,

Sjemaia, Jojarib, Jedaja,

Sallu, Amok, Hilkia, Jedaja. Dette var overhodene for prestene og deres brødre i Jesjuas dager.

Og av levittene: Jesjua, Binnui, Kadmiel, Sjerbja, Juda og Mattanja, som ledet takkesangene – han og hans brødre.

Bakbukja og Unni, deres brødre, sto overfor dem etter vaktordningen.

Jesjua ble far til Jojakim; Jojakim ble far til Eljasjib; og Eljasjib ble far til Jojada.

Jojada ble far til Jonatan, og Jonatan ble far til Jaddua.

I Jojakims dager var det prestehoder for familiene: for Seraja, Meraja; for Jeremia, Hananja,

for Esra, Mesjullam; for Amarja, Johanan,

for Meliku, Jonatan; for Sjevanja, Josef,

for Harim, Adna; for Merajot, Helkai,

for Iddo, Sakarja; for Ginneton, Mesjullam,

for Abia, Sikri; for Minjamen og Moadja, Piltai,

for Bilga, Sjammua; for Sjemaia, Jonatan,

for Jojarib, Mattenai; for Jedaja, Ussi,

for Sallai, Kalai; for Amok, Eber,

for Hilkia, Hasjabja; for Jedaja, Netanel.

I dagene til Eljasjib, Jojada, Johanan og Jaddua var levittenes familieoverhoder og prestene innført i registeret, under Dareios, perserkongen.

Levittenes familieoverhoder var registrert i krønikeboken helt til dagene til Johanan, Eljasjibs sønn.

Overhodene for levittene var Hasjabja, Sjerbja og Jesjua, Kadmiels sønn. Sammen med sine brødre sto de overfor dem for å lovprise og takke, etter den ordningen som David, Guds mann, hadde fastsatt: vakt mot vakt.

Mattanja, Bakbukja, Obadja, Mesjullam, Talmon og Akkub var vektere og portvoktere; de hadde vakt ved forrådskamrene ved portene.

Dette var i Jojakims dager, Jesjuas sønn, Josadaks sønn, og i stattholderen Nehemjas og presten og skriveren Esras dager.

Ved innvielsen av Jerusalems mur lette de etter levittene fra alle stedene deres for å føre dem til Jerusalem for å holde innvielsen med glede, med takksigelser og sang, med cymbaler, harper og lyre.

Sangernes sønner samlet seg også fra området rundt Jerusalem og fra netofatittenes landsbyer,

og fra Bet-Haggilgal og fra markene ved Geba og Asmavet, for sangerne hadde bygd seg bosetninger rundt Jerusalem.

Prestene og levittene renset seg; og de renset folket, portene og muren.

Jeg førte Judas fyrster opp på muren og stilte opp to store takkekor og prosesjoner. Den ene gikk til høyre oppå muren mot Møkkporten.

Hosjaja og halvparten av Judas fyrster fulgte etter dem,

sammen med Asarja, Esra og Mesjullam,

Juda, Benjamin, Sjemaia og Jeremia,

og av prestesønnene med trompeter: Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Sjemaia, sønn av Mattanja, sønn av Mika, sønn av Sakkur, sønn av Asaf,

og hans brødre: Sjemaia, Asarel, Milalai, Gilalai, Maai, Netanel, Juda og Hanani, med sanginstrumentene til David, Guds mann. Esra, skriveren, gikk foran dem.

Ved Kildporten gikk de, rett foran dem, opp trappene til Davidsbyen, opp oppgangen til muren, ovenfor Davids hus og fram til Vannporten i øst.

Det andre takkekoret gikk motsatt vei; jeg fulgte etter det, og halvparten av folket, oppå muren, forbi Tårnet ved ovnene og til Den brede muren,

derfra over Efraimporten, Gammelporten og Fiskeporten, forbi Hananel-tårnet og Hundre-tårnet og fram til Saueporten. De stanset ved Fengselsporten.

Så sto de to takkekorene ved Guds hus, og jeg, sammen med halvparten av embetsmennene, var der med dem.

Og prestene Eliakim, Maaseja, Miniamin, Mika, Eljoenai, Sakarja og Hananja med trompeter,

og Maaseja, Sjemaia, Elasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Sangerne lot sangen lyde, under ledelse av Jesrahja.

Den dagen bar de fram store slaktoffer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, og gleden i Jerusalem kunne høres langt borte.

Samme dag ble det satt menn over rommene for forrådene, for gavene, førstegrøden og tiendene. I dem skulle de samle inn fra markene i byene de delene som var fastsatt ved lov for prestene og levittene. For Juda gledet seg over prestene og levittene som sto i tjeneste.

De tok vare på tjenesten for sin Gud og renselsestjenesten. Også sangerne og portvokterne gjorde det etter budet fra David og hans sønn Salomo.

For allerede i Davids og Asafs dager, fra gammel tid, fantes det ledere for sangerne og sanger til lov og takk til Gud.

Og hele Israel gav i Serubabels og i Nehemjas dager sangernes og portvokternes faste rasjoner, dag for dag. De helliget også gaver til levittene, og levittene helliget videre til Arons sønner.