På den dagen ble det lest opp fra Moses’ bok i folkets påhør, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noen gang skal få komme inn i Guds forsamling.

For de gikk ikke Israels sønner i møte med brød og vann, men leide Bileam for å forbanne dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse.

Da de hørte loven, skilte de ut alle som var av blandet herkomst fra Israel.

Før dette var presten Eljasjib, som var satt over rommene i vår Guds hus, i slekt med Tobia.

Han hadde gjort i stand et stort kammer for ham. Der hadde man tidligere lagt matofferet, røkelsen, utstyret og tienden av kornet, nyvinen og oljen, det som var tilordnet levittene, sangerne og portvaktene, og gaveandelen til prestene.

Men alt dette skjedde mens jeg ikke var i Jerusalem. I det trettiandre året til Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter en tid ba jeg om og fikk tillatelse av kongen.

Så kom jeg til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia da han hadde laget et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

Dette mishaget meg svært, og jeg kastet alt inventaret til Tobias hus ut av kammeret.

Jeg ga påbud om at rommene skulle renses, og jeg førte tilbake dit karene til Guds hus sammen med matofferet og røkelsen.

Jeg fikk også vite at levittenes deler ikke var blitt gitt, og at levittene og sangerne som gjorde tjeneste, dro hver til sin åker.

Jeg irettesatte lederne og sa: Hvorfor er Guds hus forsømt? Så samlet jeg dem og satte dem ved deres poster.

Da kom hele Juda med tienden av kornet, nyvinen og oljen til forrådskamrene.

Jeg satte Sjelemja, presten, Sadok, skriveren, og Pedaja, en av levittene, over forrådskamrene, og som deres medhjelper Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja. For de ble regnet som pålitelige, og det lå på dem å fordele til sine brødre.

Husk meg for dette, min Gud, og utslett ikke mine trofaste gjerninger som jeg har gjort for min Guds hus og for ordningene der.

I de dagene så jeg i Juda noen som trådte vinpresser på sabbaten, som brakte inn kornbunter og lastet dem på eslene, og også vin, druer, fiken og all slags byrder, og de brakte det inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte matvarer.

Også mennene fra Tyros bodde der; de kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas folk og i Jerusalem.

Jeg refset stormennene i Juda og sa til dem: Hva er denne onde handlingen dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?

Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud lot all denne ulykken komme over oss og over denne byen? Og dere øker vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten!

Så snart portene i Jerusalem ble mørke før sabbaten, ga jeg befaling om at dørene skulle stenges, og jeg sa at de ikke måtte åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen skulle bringe inn last på sabbatsdagen.

Da overnattet kjøpmennene og dem som solgte alle slags varer utenfor Jerusalem en eller to ganger.

Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere dette igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.

Jeg sa også til levittene at de skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Husk også dette for meg, min Gud, og spar meg etter din store miskunn.

Også i de dagene så jeg jøder som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab.

Halvparten av barna deres talte språket fra Asjdod; de kunne ikke snakke jødisk, men talte språket hos hvert sitt folk.

Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av mennene og rev dem i håret, og jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta noen av deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.

Var det ikke på grunn av slike ting at Salomo, Israels konge, syndet? Blant de mange folk fantes det ingen konge som ham; han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel. Likevel fikk også ham de fremmede kvinnene til å synde.

Skal det da tåles av dere at dere gjør all denne store ondskapen og handler troløst mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?

En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, øverstepresten, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Ham drev jeg bort fra meg.

Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget presteskapet og brutt pakten for presteskapet og levittene.

Jeg renset dem for alt fremmed og fastsatte ordninger for prestene og levittene, hver i sin tjeneste.

Og for vedofferet til de fastsatte tider og for førstegrøden. Husk meg, min Gud, til det gode.