2 Krønikebok 20:24
Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de ut over mengden, og se, det lå døde kropper overalt på jorden; ingen hadde unnsluppet.
Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de ut over mengden, og se, det lå døde kropper overalt på jorden; ingen hadde unnsluppet.
Da Juda kom opp mot vakttårnet i ødemarken og vendte blikket mot hæren, se, da lå det døde kropper strødd på jorden; ingen hadde sluppet unna.
Da Juda kom til vakttårnet mot ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; det var ingen som slapp unna.
Da Juda kom opp på vakttårnet i ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; ingen hadde sluppet unna.
Da Juda kom til utkikket i ørkenen og så ut mot hæren, lå de døde på jorden; ingen hadde sluppet unna.
Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de utover folkemassen, og se, der lå likene døde på jorden, og ingen var i live.
Og da Juda kom til utkikkspunktet i ørkenen, så de til mengden, og se, de var døde legemer som hadde falt til jorden, og ingen unnslapp.
Da Juda kom til utsiktsplassen over ørkenen, så de utover hæren, og se, de lå døde på jorden. Ingen hadde sluppet unna.
Da Juda kom til utsiktspunktet i ørkenen, vendte de seg mot hæren, men se, der lå likene strødd på jorden, uten noen overlevende.
Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de ut over mengden, og se, det lå døde kropper overalt på jorden; ingen hadde unnsluppet.
Da Juda nærmet seg utkikkstårnet i ørkenen, så de ned på hærskaren og oppdaget at de var døde kropper som lå strødd over jorden, uten at en eneste hadde unnsluppet.
Da Juda kom til utsiktspunktet i ørkenen og så mot fiendens hær, lå de døde kropper der på jorden; ingen hadde sluppet unna.
When the men of Judah came to the place overlooking the desert and looked toward the vast army, they saw only dead bodies lying on the ground; no one had escaped.
Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så utover skaren, se, de var døde kropper som lå falt på jorden; ingen var sluppet unna.
Der Juda var kommen til Mizpe ved Ørken, da vendte de deres Ansigter til Hoben, og see, de vare (idel) døde Kroppe, som vare faldne paa Jorden, og der var Ingen undkommen.
And when Judah came toward the watch tower in the wilderness, they looked unto the multitude, and, behold, they were dead bodies fallen to the earth, and none escaped.
Da Juda kom mot vakttårnet i ørkenen, så de utover mengden, og se, det var døde kropper som lå på jorden; ingen var sluppet unna.
So when Judah came to a place overlooking the wilderness, they looked toward the multitude; and behold, they were dead bodies fallen on the earth; no one had escaped.
Da Juda kom til vaktstårnet i ødemarken, og så ut mot mengden, se, der lå døde kropper på jorden, og ingen hadde unnsluppet.
Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så ut mot skaren, lå det døde kropper der på jorden, uten en eneste overlevende.
Og da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de over folkemengden; og se, de lå som døde på jorden, ingen hadde kommet unna.
Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så ut mot hæren, var det bare døde kropper som lå på jorden; ingen var i live.
And when Judah{H3063} came{H935} to the watch-tower{H4707} of the wilderness,{H4057} they looked{H6437} upon the multitude;{H1995} and, behold, they were dead bodies{H6297} fallen{H5307} to the earth,{H776} and there were none that escaped.{H6413}
And when Judah{H3063} came{H935}{(H8804)} toward the watch tower{H4707}{(H8677)}{H4708} in the wilderness{H4057}, they looked{H6437}{(H8799)} unto the multitude{H1995}, and, behold, they were dead bodies{H6297} fallen{H5307}{(H8802)} to the earth{H776}, and none escaped{H6413}.
And whan Iuda came to Mispa vnto the wyldernes, they turned them towarde the multitude, and beholde, the deed bodies laye vpo the earth, so that none was escaped.
And when Iudah came towarde Mizpah in the wildernes, they looked vnto the multitude: & behold, the carkeises were fallen to the earth, and none escaped.
And when Iuda came towarde Mispah in the wildernesse, they loked vnto the multitude: and beholde, they were dead carcasses fallen to the earth, and none escaped.
And when Judah came toward the watch tower in the wilderness, they looked unto the multitude, and, behold, they [were] dead bodies fallen to the earth, and none escaped.
When Judah came to the watch-tower of the wilderness, they looked at the multitude; and, behold, they were dead bodies fallen to the earth, and there were none who escaped.
And Judah hath come in unto the watch-tower, to the wilderness, and they look unto the multitude, and lo, they `are' carcases fallen to the earth, and there is none escaped,
And when Judah came to the watch-tower of the wilderness, they looked upon the multitude; and, behold, they were dead bodies fallen to the earth, and there were none that escaped.
And when Judah came to the watch-tower of the wilderness, they looked upon the multitude; and, behold, they were dead bodies fallen to the earth, and there were none that escaped.
And Judah came to the watchtower of the waste land, and looking in the direction of the army, they saw only dead bodies stretched on the earth; no living man was to be seen.
When Judah came to the place overlooking the wilderness, they looked at the multitude; and behold, they were dead bodies fallen to the earth, and there were none who escaped.
When the men of Judah arrived at the observation post overlooking the wilderness and looked at the huge army, they saw dead bodies on the ground; there were no survivors!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Da Josjafat og hans folk kom for å ta bytte fra dem, fant de rikelig med rikdom hos de døde og kostbare juveler, som de tok for seg selv, mer enn de kunne bære bort. De brukte tre dager på å samle byttet, så mye var det.
22 Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
23 For Ammons barn og Moab reiste seg mot fjellet Seirs innbyggere for å utslette dem, og da de var ferdige med dem, hjalp de hverandre med å ødelegge hverandre.
15 og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
16 I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sis' skrent, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruels ørken.
17 Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
22 Og Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
16 Så da alle krigsmennene blant folket var utryddet og døde,
1 Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.
2 Da kom det noen som fortalte Josjafat: En stor mengde kommer mot deg fra landet bortenfor havet, fra Aram; og se, de er i Hasesontamar, som er Engedi.
9 For folket ble telt, og se, ingen av innbyggerne i Jabesj i Gilead var der.
12 Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
14 Da Juda så seg tilbake, se, slaget var foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
42 Derfor vendte de ryggen til Israels menn mot veien til ørkenen; men kampen nådde dem, og de som kom ut av byene, ødela dem mellom seg.
12 Og ti tusen andre som var igjen i live, lot Judas barn ta til fange, og de førte dem opp til toppen av fjellet og kastet dem ned, så de alle ble knust til småbiter.
13 Men soldatene fra Israel som Amazja hadde sendt hjem, uten å la dem gå med ham i kamp, falt over byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon, slo tre tusen av dem og tok mye bytte.
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
33 Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.
16 Da flyktet israelittene for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.
37 De skal falle over hverandre som om de flyktet fra et sverd, selv når ingen forfølger, og dere skal ikke kunne stå imot deres fiender.
31 Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.
32 Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
8 Han avdekket Judas beskyttelsesdekke, og på den dag så du til våpnene fra Skoghuset.
12 Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
45 Og de vendte seg og flyktet mot ørkenen til fjellet Rimmon; og de samlet inn av dem på veiene fem tusen menn, og de jaget dem hardt til Gidom og drepte to tusen av dem.
10 Og nå, se, Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke.
9 De som døde i plagen var tjuefire tusen.
24 Da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, så de flyktet for dem, og de fortsatte å slå moabittene i deres land.
26 Da moabittenes konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn som dro sverd, for å bryte igjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
27 Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.
20 Og det skjedde, da Josva og Israels barn hadde gjort ende på å slå dem med stort mannefall, til de var fullstendig utslettet, at restene som gjenstod, flyktet inn i de befestede byene.
7 Der falt Israels folk for Davids tjenere, og det ble en stor nedslaktning den dagen; tjue tusen menn.