2 Krønikebok 13:16

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Da flyktet israelittene for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 16:8 : 8 Var ikke etiopierne og libyene en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
  • 1 Mos 14:20 : 20 Velsignet være Den høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd.» Og Abram ga ham tiende av alt.
  • 5 Mos 2:36 : 36 Fra Aroer, som ligger ved randen av Arnon-elven, og fra byen som ligger ved elven, like til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss; Herren vår Gud overga alle til oss.
  • 5 Mos 3:3 : 3 Så ga Herren vår Gud også Og, kongen av Basan, i våre hender, sammen med hele hans folk, og vi slo dem til det ikke var noen igjen som overlevde.
  • Jos 10:12 : 12 Da talte Josva til Herren, på den dagen da Herren overga amorittene til Israels barn, og han sa i nærvær av Israel: Sol, stå stille over Gibeon, og du, måne, i Ajalons dal.
  • Jos 21:44 : 44 Og Herren ga dem fred på alle kanter, slik han hadde sverget til deres fedre: ingen av deres fiender klarte å stå imot dem, Herren overgav alle deres fiender i deres hånd.
  • Dom 1:4 : 4 Juda gikk opp, og Herren overgav kanaaneerne og perisittene i deres hånd. De slo ti tusen mann i Bezek.
  • Dom 11:21 : 21 Men Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Slik tok Israel hele amorittenes land i besittelse, de som bodde i det landet.
  • 1 Sam 23:7 : 7 Og Saul fikk høre at David var kommet til Ke'ila. Saul sa: Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12 Se, Gud selv er med oss som vår anfører, og hans prester med sine bushorn for å blåse alarm mot dere. Dere israelitter, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere skal ikke få fremgang.

    13 Men Jeroboam sendte et bakhold rundt for å komme bak dem; så de var foran Juda, og bakholdet var bak dem.

    14 Da Juda så seg tilbake, se, slaget var foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

    15 Da ropte Judas menn høyt, og i det øyeblikket de ropte, slo Gud Jeroboam og Israel for Abia og Juda.

  • 17 Abia og hans menn drepte dem med et stort nederlag: fem hundre tusen utvalgte menn fra Israel falt i slaget.

    18 På den tiden ble israelittene beseiret, mens Judas sønner seiret, fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.

    19 Abia forfulgte Jeroboam og tok byer fra ham: Betel med tilhørende landsbyer, Jesjana med tilhørende landsbyer, og Efraim med tilhørende landsbyer.

  • 12 Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.

  • 22 Og Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.

  • 2 Herren sa: Juda skal gå opp; se, jeg har gitt landet i hans hånd.

  • 8 Og Herren ga dem i Israels hånd, som slo dem og jaget dem mot Store Sidon, Misrefot-Majim og dalen Mispeh mot øst, og de slo dem slik at ingen overlevde.

  • 4 Juda gikk opp, og Herren overgav kanaaneerne og perisittene i deres hånd. De slo ti tusen mann i Bezek.

  • 14 Så dro Joab og folket som var med ham, nærmere til kamp mot syrierne; og de flyktet for ham.

    15 Da ammonittene så at syrierne flyktet, flyktet de også for Abisjai, hans bror, og dro inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.

  • 32 Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.

  • 15 Josva og hele Israel lot som om de ble slått av dem og flyktet mot ørkenen.

  • 13 Så nærmet Joab og folket som var med ham seg til kamp mot arameerne, som flyktet for ham.

  • 8 Judas barn hadde kjempet mot Jerusalem, tatt det og slått det med sverdets egg, og de satt byen i brann.

  • 32 Og Benjamins barn sa: De faller foran oss som første gangen. Men Israels barn sa: La oss flykte for å trekke dem bort fra byen til veiene.

  • 12 Så slo Herren etiopierne foran Asa og Juda, og etiopierne flyktet.

    13 Asa og folkene som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og etiopierne ble overvunnet og klarte ikke å reise seg igjen, for de ble fullstendig ødelagt foran Herren og hans hær. Og de tok med seg mye bytte.

  • 42 Derfor vendte de ryggen til Israels menn mot veien til ørkenen; men kampen nådde dem, og de som kom ut av byene, ødela dem mellom seg.

  • 72%

    14 Herrens vrede ble het mot Israel, og han overga dem til angripere som plyndret dem. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.

    15 Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.

  • 71%

    23 Så undertrykte Gud på den dagen Jabin, kongen av Kanaan, for Israels barn.

    24 Israels barns hånd ble sterkere og sterkere mot Jabin, kongen av Kanaan, til de endelig utryddet ham.

  • 12 Også i Juda gav Guds hånd dem enhet til å utføre kongens og fyrstenes påbud etter Herrens ord.

  • 9 Men da de glemte Herren sin Gud, solgte han dem over i hendene på Siseras hærfører i Hasor, og i hendene på filisterne, og i hendene på Moabs konge, og de kjempet mot dem.

  • 24 For syrernes hær kom med en liten flokk av menn, og Herren overgav en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Slik utførte de dom over Joas.

  • 31 Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

  • 19 Også Juda holdt ikke Herrens, deres Guds, bud, men vandret i Israels lover som de hadde laget.

  • 5 Og Herren ga Israel en frelser, slik at de slapp unna syriernes hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.

  • 9 Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.

  • 1 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midians hånd i sju år.

  • 24 Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de ut over mengden, og se, det lå døde kropper overalt på jorden; ingen hadde unnsluppet.

  • 34 Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde reddet dem fra alle fiendene rundt dem.

  • 21 Men Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Slik tok Israel hele amorittenes land i besittelse, de som bodde i det landet.

  • 30 Og Herren overga også Libna i Israels hånd, sammen med dens konge, og Josva slo byen med sverdets egg, og alt som levde der; han lot ingen overleve, liksom han hadde gjort med kongen av Jeriko.