Dommernes bok 6:1

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midians hånd i sju år.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 25:2 : 2 Hun fødte ham Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisbak og Sjuah.
  • Hab 3:7 : 7 Jeg så teltene i Kusjan under trengsel, og teltene i Midians land skalv.
  • 3 Mos 26:14-46 : 14 Men hvis dere ikke hører på meg, og ikke vil gjøre alle disse budene, 15 hvis dere avskyr mine forskrifter eller hvis deres sjel avskyr mine dommer, så dere ikke gjør alle mine bud, men bryter min pakt: 16 da vil også jeg gjøre dette mot dere; jeg vil påføre dere skrekk, sykdommer og feber som svinner øynene bort og gjør hjertene sorgfulle: dere skal så deres frø til ingen nytte, for deres fiender skal spise det. 17 Jeg vil vende ansiktet mot dere, og dere skal bli beseiret av deres fiender; de som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte når ingen forfølger dere. 18 Hvis dere da ikke vil høre på meg, vil jeg straffe dere syv ganger mer for deres synder. 19 Jeg vil bryte stoltheten av deres makt; jeg vil gjøre himmelen som jern og jorden som kobber for dere. 20 Deres krefter skal brukes forgjeves, for deres jord skal ikke gi avling, og trærne i landet skal ikke bære frukt. 21 Hvis dere går imot meg og ikke vil høre på meg, vil jeg bringe syv ganger flere plager over dere etter deres synder. 22 Jeg vil sende ville dyr blant dere som skal frarøve dere barna, ødelegge buskapen deres, og dere skal bli få i antall; og deres veier skal bli øde. 23 Hvis dere da ikke lar dere tvinge av meg gjennom disse tingene, men fortsetter å være motstridige mot meg, 24 Da vil jeg også gå imot dere, og jeg vil straffe dere syv ganger for deres synder. 25 Jeg vil føre et sverd mot dere, for å hevne min pakkes ubrytelige krav: Når dere da samler dere i deres byer, vil jeg sende pest blant dere, og dere skal bli overgitt i fiendens hender. 26 Når jeg har brutt staven for deres brød, skal ti kvinner bake brød i én ovn for dere, og de skal gi dere brød tilbake etter vekt; dere skal spise, men ikke bli mette. 27 Hvis dere, til tross for alt dette, ikke vil høre på meg, men går imot meg, 28 Da vil jeg, i min vrede, gå imot dere også, og jeg vil tukte dere syv ganger for deres synder. 29 Dere skal spise kjøttet av deres sønner og døtre. 30 Jeg vil ødelegge deres offerhauger, og skjære ned deres bilder, og kaste deres døde kropper over deres avguders døde bilder, og min sjel skal forakte dere. 31 Jeg vil gjøre byene deres til ødemark og bringe deres helligdommer i ruiner, og jeg vil ikke dufte den søte røk av deres offer. 32 Jeg vil legge landet i ruiner, så deres fiender som bor der, skal bli forbløffet over det. 33 Jeg vil spre dere blant folkeslagene, og trekke sverdet mot dere; deres land skal bli en ødemark, og deres byer øde. 34 Da skal landet glede seg over sine sabbater så lenge det ligger øde, mens dere er i deres fienders land; ja, da skal landet hvile og nyte sine sabbater. 35 Så lenge det ligger øde, skal det hvile, fordi det ikke hvilte i deres sabbater da dere bodde der. 36 Og over dem av dere som blir igjen, vil jeg sende redsel i deres fiendeland; lyden av et raslende blad skal jage dem, så de flykter som for et sverd, selv når ingen forfølger dem. 37 De skal falle over hverandre som om de flyktet fra et sverd, selv når ingen forfølger, og dere skal ikke kunne stå imot deres fiender. 38 Dere skal gå til grunne blant folkeslagene, og deres fienders land skal sluke dere. 39 De som blir igjen av dere, skal tæres bort på grunn av deres misgjerning i fiendens land; også på grunn av sine fedres synder skal de tæres bort. 40 Men hvis de bekjenner sin synd og sine fedres synd, deres svik mot meg, og at de har handlet mot meg, 41 slik at også jeg har handlet mot dem og førte dem inn i fiendens land; om da deres uomskårne hjerter ydmykes, og de da aksepterer straffen for sin synd, 42 Da vil jeg huske min pakt med Jakob, min pakt med Isak, og min pakt med Abraham, og jeg vil huske landet. 43 Mens landet er forlatt av dem og nyter sine sabbater, skal det ligge øde uten dem, og de skal akseptere straffen for sin synd, fordi de foraktet mine dommer, og deres sjel avskydde mine forskrifter. 44 Men til tross for dette, når de er i sitt fiendeland, vil jeg ikke forkaste dem helt, og jeg vil ikke avsky dem så jeg helt ødelegger dem og bryter min pakt med dem, for jeg er Herren deres Gud. 45 For deres skyld vil jeg huske den pakten jeg inngikk med deres forfedre, som jeg førte ut av Egyptens land foran folkeslagenes øyne, for å være deres Gud: jeg er Herren. 46 Dette er de forskriftene, dommene og lovene som Herren fastsatte mellom seg selv og Israels barn på Sinaifjellet ved Moses' hånd.
  • 4 Mos 25:15-18 : 15 Navnet på den midianittiske kvinnen som ble drept, var Kosbi, datter av Sur; han var leder for et folk og en familie i Midian. 16 Herren talte til Moses og sa: 17 Plag midianittene og slå dem, 18 for de har plaget dere med sine listige råd, med hvilke de har forført dere angående Peors sak, og angående Kosbi, datteren av en leder i Midian, deres søster, som ble drept på dagen for plagen på grunn av Peor.
  • 4 Mos 31:1-3 : 1 Og Herren talte til Moses og sa, 2 Hevn Israels barn mot midianittene. Deretter skal du samles til ditt folk. 3 Og Moses talte til folket og sa: Bevæpne dere, noen av dere, til krig, og la dem dra mot midianittene for å hevne Herren på Midian.
  • 5 Mos 28:15-68 : 15 Men det skal skje, hvis du ikke hører på Herrens, din Guds røst, for å holde og gjøre alle hans bud og lover som jeg befaler deg i dag; at alle disse forbannelsene skal komme over deg og innhente deg. 16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken. 17 Forbannet skal din kurv og din deigbolle være. 18 Forbannet skal frukten av ditt liv være, frukten av ditt land, økningen av ditt storfe og flokkene av dine får. 19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut. 20 Herren skal sende forbannelse, forvirring og tilrettevisning over deg i alt du tar deg for å gjøre, inntil du blir ødelagt, og inntil du går fort til grunne; på grunn av ondskapen i dine handlinger, hvorved du har forlatt meg. 21 Herren skal få pest å bli ved deg, inntil han har utslettet deg fra det landet du går inn for å eie. 22 Herren skal slå deg med forbruks, feber, betennelse, høy brann, sverdet, tørke og mugg; og de skal forfølge deg til du går til grunne. 23 Og himmelen over ditt hode skal være som bronse, og jorden under deg som jern. 24 Herren skal gjøre regnet i ditt land til støv og sand: fra himmelen skal det komme ned på deg, inntil du er ødelagt. 25 Herren skal la deg bli slått foran dine fiender: du skal gå ut mot dem på én vei, og flykte foran dem på syv veier: og du skal bli spredt blant alle jordens kongeriker. 26 Og ditt lik skal bli til føde for alle himmelens fugler og jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren skal slå deg med de egyptiske byller, med svulster, skabb og kløe, som du ikke kan bli helbredet av. 28 Herren skal slå deg med galskap, blindhet og forvirrede tanker. 29 Og du skal famle midt på dagen, som den blinde famler i mørket, og du skal ikke lykkes i dine veier: og du skal bare bli undertrykt og plyndret alle dager, og ingen skal redde deg. 30 Du skal forlove deg med en kvinne, og en annen mann skal ligge med henne: du skal bygge et hus, men ikke bo i det: du skal plante en vingård, men ikke høste druene. 31 Din okse skal bli slaktet foran deg, men du skal ikke spise av den: din esel skal bli tatt fra deg med makt og ikke bli levert tilbake: dine sauer skal bli gitt til dine fiender, og ingen skal redde dem. 32 Dine sønner og døtre skal bli overgitt til et annet folk, og dine øyne skal se og lengte etter dem hele dagen; men du skal være maktesløs. 33 Frukten av ditt land og alt ditt arbeid skal en nasjon du ikke kjenner, spise opp; og du skal bare bli undertrykt og knust til enhver tid. 34 Så du blir gal av det du ser med dine egne øyne. 35 Herren skal slå deg på knærne og leggene med vonde byller som ikke kan helbredes, fra fotsålene til toppen av hodet. 36 Herren skal føre deg, og den kongen du setter over deg, til en nasjon som verken du eller dine fedre har kjent; og der skal du tjene andre guder, av tre og stein. 37 Og du skal bli et og sjokk, til en ordspråk og en gjenstand blant alle folkeslagene hvor Herren skal føre deg. 38 Du skal så mye såkorn på marken, men bare samle lite inn; for gresshoppene skal spise det opp. 39 Du skal plante vingårder og dyrke dem, men hverken drikke vinen eller høste druene; for ormene skal ete dem. 40 Du skal ha oliventrær i hele ditt land, men du skal ikke salve deg med oljen; for olivenfrukten skal falle av. 41 Du skal få sønner og døtre, men du skal ikke glede deg over dem; for de skal gå i fangenskap. 42 Alle dine trær og frukten av ditt land skal gresshoppene fortære. 43 Den fremmede som bor hos deg skal stige høyt opp over deg; og du skal synke lavt ned. 44 Han skal låne til deg, men du skal ikke låne til ham: han skal være hodet, og du skal være halen. 45 Videre skal alle disse forbannelsene komme over deg, og forfølge deg, og innhente deg, til du blir ødelagt; fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst, for å holde hans bud og hans lover som han gav deg. 46 Og de skal være på deg som et tegn og et under, og på dine etterkommere for alltid. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og med hjertets glede, for overflod av alle ting; 48 skal du tjene dine fiender som Herren sender mot deg, i sult, tørst, nakenhet og mangel på alle ting: og han skal legge et jernåg på din nakke, inntil han har ødelagt deg. 49 Herren skal føre en nasjon mot deg fra langt borte, fra jordens ende, like hastig som ørnen flyr; en nasjon hvis språk du ikke forstår. 50 En nasjon med et hardt ansikt, som ikke vil ta hensyn til den gamle eller vise ungdommen nåde. 51 Og de skal spise frukten av ditt fe og frukten av ditt land, inntil du er ødelagt: de skal ikke etterlate deg korn, vin, olje, eller økningen av ditt storfe eller dine saueflokker, til de har ødelagt deg. 52 Og de skal beleire deg ved alle dine porter, inntil dine høye og sterkte murer, som du har stolthet over, faller ned over hele ditt land: og de skal beleire deg ved alle dine porter i hele landet som Herren din Gud har gitt deg. 53 Og du skal spise frukten av ditt eget liv, kjøttet av dine sønner og døtre som Herren din Gud har gitt deg, i nøden og den trengselen som dine fiender vil påføre deg. 54 Den mest følsomme og mest delikate blant dere, skal misunne sin bror, sin hustru ved sin side, og den siste av sine barn som han har tilbake. 55 På grunn av mangel vil han ikke gi noe til noen av dem av kjøttet til barna som han spiser: for han har ingenting igjen i nøden og den trengselen som dine fiender vil spre over alle dine porter. 56 Den følsomme og delikate kvinnen blant dere, som ikke ville sette fotsålene sine på bakken på grunn av sin delikate natur, skal misunne sin ektemann ved hennes side, sin sønn og sin datter, 57 og sitt nyfødte barn som kommer fra mellom føttene hennes, og sine barn som hun føder; for hun skal spise dem i hemmelighet på grunn av mangel på alt i nøden og trengselen som din fiende vil påføre deg ved dine porter. 58 Dersom du ikke nøye holder ordene i denne loven, som er skrevet i denne boken, for å frykte dette herlige og fryktinngytende navnet, HERREN DIN GUD; 59 Da vil Herren pålegge deg og dine etterkommere enestående plager, store og langvarige plager og alvorlige sykdommer av lang varighet. 60 Dessuten vil han føre over deg alle de sykdommene som Egypt fryktet, og de skal holde seg til deg. 61 Også hver sykdom og hver plage som ikke er skrevet i denne lovens bok, vil Herren føre over deg, til du blir ødelagt. 62 Og dere skal bli få i antall, selv om dere var like tallrike som himmelens stjerner; fordi du ikke adlød Herrens, din Guds røst. 63 Og det skal skje, at like som Herren gledet seg over å gjøre det godt for dere og formere dere; på samme måte vil Herren glede seg over å ødelegge dere, og tilintetgjøre dere; og dere skal bli rykket ut fra det landet som dere kommer for å eie. 64 Og Herren skal spre deg blant alle folkeslag, fra den ene enden av jorden til den andre; og der skal du tjene andre guder, som hverken du eller dine fedre har kjent, av tre og stein. 65 Og blant disse nasjonene vil du ikke finne lettelse, heller ikke vil sålen av din fot ha hvile: men Herren vil gi deg et skjelvende hjerte der, tåkesyn og sorg i sinn. 66 Og ditt liv skal henge i tvil foran deg; og du skal frykte dag og natt, og ikke ha noen sikkerhet for ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal frykte, og for synet av dine øyne som du skal se. 68 Og Herren skal føre deg tilbake til Egypt igjen med skip, på den veien jeg sa til deg, du skal ikke se den igjen: og der skal dere bli solgt til fiendene deres som slaver og slavekvinner, og ingen vil kjøpe dere.
  • Dom 2:11 : 11 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tjente Baalim.
  • Dom 2:13-14 : 13 De forlot Herren og tjente Baal og Astartene. 14 Herrens vrede ble het mot Israel, og han overga dem til angripere som plyndret dem. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
  • Dom 2:19-20 : 19 Når dommeren døde, vendte de tilbake og forverret seg enda mer enn sine fedre ved å følge andre guder og tjene og bøye seg for dem. De sluttet ikke med sine egne gjerninger eller sin gjenstridige vei. 20 Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,
  • Neh 9:26-29 : 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer. 27 Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd. 28 Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
  • Sal 106:34-42 : 34 De ødela ikke de folkene som Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med folkeslagene og lærte deres handlinger. 36 De tilbad deres avguder, som ble en felle for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og deres døtre til onde ånder. 38 De utøste uskyldig blod, blodet av deres sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble forurenset med blod. 39 De ble urene ved sine handlinger og drev hor med sine oppfinnelser. 40 Så ble Herrens vrede tent mot hans folk, og han avskyet sin arv. 41 Han overga dem i hendene på folkeslagene, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble underkastet under deres hånd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 6:2-8
    7 vers
    84%

    2 Midian styrte over Israel, og på grunn av midianittene laget Israels barn seg huler i fjellene, og grotter og festninger.

    3 Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folket fra øst og angrep dem.

    4 De slo leir mot Israel og ødela avlingene så langt som til Gaza, og etterlot ingen næring for Israel, verken sauer, okser eller esler.

    5 For de kom med buskapen og teltene sine, som gresshopper i mengde; de og kamelene deres var uten tall, og de kom inn i landet for å ødelegge det.

    6 Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.

    7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,

    8 sendte Herren en profet til dem, som sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere ut av trellehuset.

  • 1 Og Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i filisternes hender i førti år.

  • 81%

    6 Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Baalim og Astarte og gudenes til Syria, Sidon, Moab, ammonittene og filisterne, og de forlot Herren og tjente ham ikke.

    7 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel. Han overga dem i filisternes og ammonittenes hender.

    8 I det året plaget og undertrykte de Israels barn i atten år – alle Israels barn som bodde på den andre siden av Jordan i amorittenes land, som er i Gilead.

    9 Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.

    10 Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalim.

  • 11 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tjente Baalim.

  • Dom 3:7-8
    2 vers
    78%

    7 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, glemte Herren sin Gud og tjente Baalim og Asjerapælene.

    8 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem bli overgitt til Kusan-Risjatayim, kongen av Mesopotamia, som de tjente i åtte år.

  • 12 Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, og Herren styrket Eglon, moabittenes konge, mot Israel fordi de hadde gjort ondt.

  • 7 For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

  • 34 Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde reddet dem fra alle fiendene rundt dem.

  • Dom 4:1-2
    2 vers
    74%

    1 Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne da Ehud var død.

    2 Og Herren overgav dem i hendene til Jabin, kongen av Kanaan, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, som bodde i Haroset-Haggojim.

  • 9 Og Israels barn tok alle kvinnene i Midian til fange, og deres småbarn, og tok byttet av all deres fe, alle deres flokker og alt deres gods.

  • 74%

    14 Herrens vrede ble het mot Israel, og han overga dem til angripere som plyndret dem. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.

    15 Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.

  • 73%

    9 Men da de glemte Herren sin Gud, solgte han dem over i hendene på Siseras hærfører i Hasor, og i hendene på filisterne, og i hendene på Moabs konge, og de kjempet mot dem.

    10 Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet, fordi vi har forlatt Herren, og tjent Baalim og Ashtarot; men frels oss nå fra våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.

  • 6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 2 Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik de avskyelige skikkene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels barn.

  • 2 Hevn Israels barn mot midianittene. Deretter skal du samles til ditt folk.

  • 7 Og da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistene.

  • 28 Slik ble Midjan underlagt Israels barna, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.

  • 14 Israels barn tjente Eglon, moabittenes konge, i atten år.

  • 11 Israel har syndet, de har overtrådt min pakt som jeg befalte dem, for de har tatt av det forbudte, stjålet og skjult det blant sine egne eiendeler.

  • 9 Men de lyttet ikke, og Manasse forførte dem til å gjøre verre ting enn de folkeslagene Herren hadde tilintetgjort foran Israels barn.

  • 16 Da flyktet israelittene for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.

  • 33 Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg og krysset over og slo leir i Jisreels dal.

  • 6 Se, en av Israels barn kom og brakte en midianittisk kvinne til sine brødre, rett foran Moses og hele Israels menighet, mens de gråt ved inngangen til sammenkomstens telt.

  • 17 De lot også sine sønner og døtre gå gjennom ild, brukte spådomskunster og magi, og solgte seg selv til å gjøre ondt i Herrens øyne for å provosere ham til vrede.

  • 9 Å Israel, du har syndet siden Gibeas dager: der stod de: slaget i Gibea mot ondskapens barn overmannet dem ikke.

  • 15 Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner best, men frels oss bare i dag.

  • 20 Og Herren forkastet hele Israels ætt, og plaget dem, og overga dem i plyndringsmenns hånd, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn.

  • 2 Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.

  • 7 Og de kjempet mot midianittene som Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle mennene.

  • 17 Plag midianittene og slå dem,

  • 23 Da samlet Israels folk seg fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.

  • 13 Herrens vrede ble da tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.

  • 20 Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,