For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele den nasjonen av stridsdyktige menn som kom ut av Egypt, som ikke hørte på Herrens røst, var dødd. For Herren hadde sverget til dem at han ikke ville la dem se det landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til alle mennene i krig som kom ut av Egypt, var blitt utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst; til hvem Herren sverget at han ikke ville vise dem landet, som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
Israels barn vandret førti år i ørkenen, inntil hele folket, krigsfolket som dro ut av Egypt, som ikke ville høre på Herrens røst, hadde dødd. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israel hadde vandret i ørkenen i førti år, til hele den generasjonen av krigsdyktige menn som hadde forlatt Egypt, var gått til grunne fordi de ikke hadde adlydt Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se det landet han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.
For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som hadde dratt ut fra Egypt og ikke hadde lyttet til Herrens røst, var omkommet. Herren hadde sverget til dem at han ikke skulle la dem se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
The Israelites journeyed in the wilderness for forty years until all the warriors who had come out of Egypt died, because they did not obey the LORD. The LORD swore that He would not show them the land He had promised to their ancestors—a land flowing with milk and honey.
Israels barn vandret førti år i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som kom ut av Egypt, hadde tilintetgjort fordi de ikke hørte på Herrens røst. Herren sverget til dem at de ikke skulle se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
Thi Israels Børn vandrede fyrretyve Aar i Ørken, indtil at alt det Folk, Krigsfolket, som udgik af Ægypten, var uddød, som ikke hørte Herrens Røst; saa at Herren svoer dem, at han vilde ikke lade dem see det Land, som Herren havde svoret deres Fædre at give os, et Land, som flyder med Melk og Honning.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people that were men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til alle folkene, stridsmennene som kom ut av Egypt, var utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet, som Herren hadde sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people who were men of war, who came out of Egypt, were consumed, because they did not obey the voice of the LORD, to whom the LORD swore that He would not show them the land which the LORD had sworn to their fathers that He would give us, a land flowing with milk and honey.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, ble utslettet fordi de ikke hørte på Herrens røst: Han hadde sverget at de ikke skulle få se landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen av krigsmenn som hadde dratt ut av Egypt, som ikke hadde lyttet til Herrens røst, var gått bort. For dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til hele nasjonen, til og med krigsmennene som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke hørte på Herrens røst: som Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ødemarken i førti år, til hele folket, det vil si alle stridsmennene, som hadde kommet ut av Egypt, var døde fordi de ikke hadde hørt på Herrens røst: til hvem Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren med en ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For the children{H1121} of Israel{H3478} walked{H1980} forty{H705} years{H8141} in the wilderness,{H4057} till all the nation,{H1471} even the men{H582} of war{H4421} that came forth out{H3318} of Egypt,{H4714} were consumed,{H8552} because they hearkened{H8085} not unto the voice{H6963} of Jehovah:{H3068} unto whom Jehovah{H3068} sware{H7650} that he would not let them see{H7200} the land{H776} which Jehovah{H3068} sware{H7650} unto their fathers{H1} that he would give{H5414} us, a land{H776} flowing{H2100} with milk{H2461} and honey.{H1706}
For the children{H1121} of Israel{H3478} walked{H1980}{(H8804)} forty{H705} years{H8141} in the wilderness{H4057}, till all the people{H1471} that were men{H582} of war{H4421}, which came out{H3318}{(H8802)} of Egypt{H4714}, were consumed{H8552}{(H8800)}, because they obeyed{H8085}{(H8804)} not the voice{H6963} of the LORD{H3068}: unto whom the LORD{H3068} sware{H7650}{(H8738)} that he would not shew{H7200}{(H8687)} them the land{H776}, which the LORD{H3068} sware{H7650}{(H8738)} unto their fathers{H1} that he would give{H5414}{(H8800)} us, a land{H776} that floweth{H2100}{(H8802)} with milk{H2461} and honey{H1706}.
for the children of Israel walked fortye yeares in the wyldernesse, vntyll all the people of the men of warre that came out of Egipte, were consumed, because they herkened not vnto the voyce of the LORDE, like as the LORDE sware vnto them, that they shulde not se the londe, which the LORDE sware vnto their fathers to geue vnto vs, euen a londe that floweth with mylke & honye:
For the children of Israel walked fourtie yeres in the wildernes, till all the people of the men of warre that came out of Egypt were consumed, because they obeyed not the voyce of the Lord: vnto whome the Lord sware, that he would not shewe them the lande, which the Lorde had sworne vnto their fathers, that he would giue vs, euen a land that floweth with milke and hony.
For the chyldren of Israel walked fourtie yeres in the wildernesse, till al ye people of ye men of warre that came out of Egypt were consumed, because they hearkened not vnto the voyce of the Lorde: Unto whom the Lorde sware, that he woulde not shewe them ye lande which the Lorde sware vnto their fathers that he woulde geue vs, euen a lande that floweth with mylke & hony.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people [that were] men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, until all the nation, even the men of war who came forth out of Egypt, were consumed, because they didn't listen to the voice of Yahweh: to whom Yahweh swore that he wouldn't let them see the land which Yahweh swore to their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
for forty years have the sons of Israel gone in the wilderness, till all the nation of the men of war who are coming out of Egypt, who hearkened not to the voice of Jehovah, to whom Jehovah hath sworn not to show them the land which Jehovah sware to their fathers to give to us, a land flowing with milk and honey, are consumed;
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the nation, even the men of war that came forth out of Egypt, were consumed, because they hearkened not unto the voice of Jehovah: unto whom Jehovah sware that he would not let them see the land which Jehovah sware unto their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the nation, even the men of war that came forth out of Egypt, were consumed, because they hearkened not unto the voice of Jehovah: unto whom Jehovah sware that he would not let them see the land which Jehovah sware unto their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel were wandering in the waste land for forty years, till all the nation, that is, all the fighting-men, who had come out of Egypt, were dead, because they did not give ear to the voice of the Lord: to whom the Lord said, with an oath, that he would not let them see the land which the Lord had given his word to their fathers to give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, until all the nation, even the men of war who came out of Egypt, were consumed, because they didn't listen to the voice of Yahweh. Yahweh swore to them that he wouldn't let them see the land which Yahweh swore to their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
Indeed, for forty years the Israelites traveled through the wilderness until all the men old enough to fight when they left Egypt, the ones who had disobeyed the LORD, died off. For the LORD had sworn a solemn oath to them that he would not let them see the land he had sworn by oath to their ancestors to give them, a land rich in milk and honey.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10 Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:
11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,
14 Og tiden fra vi kom fra Kadesj-Barnea til vi gikk over Zered-bekken, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn var utryddet fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem.
15 For Herrens hånd var mot dem, for å utslette dem fra leiren, inntil de alle var borte.
13 Herrens vrede ble da tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.
35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land bebodd; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
9 og slik at dere kan forlenge deres dager i landet som Herren sverget å gi til deres fedre og til deres ætt, et land som flyter med melk og honning.
33 Og deres barn skal vandre omkring i ørkenen i førti år og bære deres utroskap, til deres døde kropper blir tilintetgjort i ørkenen.
34 Etter antallet av de dagene dere speidet landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger, ett år for hver dag, i førti år, og dere skal forstå mitt avbrudd i løftet.
34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:
35 Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
4 Og dette er grunnen til at Josva omskar dem: Alle folket som kom ut av Egypt, alle mennene, krigerne, døde i ørkenen på veien etter at de kom ut av Egypt.
5 Nå var hele folket som kom ut, omskåret. Men alle de som ble født i ørkenen på veien ut av Egypt, dem hadde de ikke omskåret.
18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde lovt å gi dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land,
16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.
7 Og deres barn, som han oppreiste i deres sted, dem omskar Josva. For de var uomskårne, siden de ikke hadde omskåret dem på veien.
7 Og de sa til hele menigheten av Israels barn: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.
8 Hvis Herren har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning.
22 Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,
23 de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det.
17 Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
3 Til et land som flyter av melk og honning, for jeg vil ikke dra opp midt iblant deg, siden du er et stivnakket folk, slik at jeg ikke utrydder dere på veien.
29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,
30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
22 Og du ga dem dette landet, som du sverget til deres fedre at du ville gi dem, et land som flyter av melk og honning.
19 Da vi forlot Horeb, dro vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen dere så, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Vi kom så til Kadesh-Barnea.
65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
10 Jeg førte dere også opp fra Egyptens land og ledet dere i førti år gjennom ørkenen for å eie Amorittens land.
21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
3 Så hør da, Israel, og sørg for å gjøre det; slik at det kan gå deg vel, og at dere kan bli svært tallrike, som Herren, dine fedres Gud, har lovet deg, i landet som flyter av melk og honning.
6 De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
5 Og når Herren fører deg inn i kanaanittens, hetittenes, amorittenes, hevittenes og jebusittenes land, det landet han sverget til dine fedre å gi deg, et land som flyter av melk og honning, da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.
36 Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
11 Og Herren sa til meg: Reis deg, dra foran folket, slik at de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg svor til deres fedre å gi dem.
15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
39 Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.
5 Og jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne deres er ikke blitt utslitte, og skoene dine er ikke slitt på foten din.
12 Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av kornet fra landet. Israels barn hadde ikke manna lenger, men de spiste av fruktene fra Kanaans land det året.
25 Har dere brakt meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp.
10 "Og nå har Herren holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og se, nå er jeg i dag femogåtti år gammel."
4 Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
9 Og han har ført oss til dette stedet og gitt oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.
3 Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?