Josva 14:10
"Og nå har Herren holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og se, nå er jeg i dag femogåtti år gammel."
"Og nå har Herren holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og se, nå er jeg i dag femogåtti år gammel."
Og nå, se, Herren har latt meg leve, slik han sa, i disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens israelittene vandret i ørkenen. Og se, i dag er jeg åttifem år gammel.
Og nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i førtifem år siden den gangen Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og se, i dag er jeg åttifem år gammel.
Og nå, se, Herren har holdt meg i live, slik han sa. Det er førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, den gangen Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, i dag er jeg åttifem år gammel.
Nå, se, Herren har holdt meg i live, som han lovet. Det har gått førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Her står jeg i dag, åttifem år gammel.
Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, fra den tid Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er denne dag femogåtti år gammel.
Nå ser du, Herren har holdt meg i live, som han sa, i disse førtifem årene, siden Herren talte dette til Moses, mens israelittene vandret i ørkenen; og nå er jeg 85 år gammel.
Nå se, Herren har latt meg leve disse førtifem årene, som han sa, siden den tiden Herren talte dette til Moses, da Israel vandret i ørkenen; og se, i dag er jeg femogåttifire år gammel.
"Nå har Herren holdt meg i live, som han sa, i disse førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel."
"Og nå har Herren holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og se, nå er jeg i dag femogåtti år gammel."
Og se, nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i disse førtifem år, helt siden Herren talte dette ordet til Moses mens israelittene vandret i ørkenen; og i dag er jeg åttifem år gammel.
Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, i førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel.
Now here I am, the LORD has kept me alive, as He promised, these forty-five years since the time the LORD spoke this word to Moses, while Israel journeyed in the wilderness. And now, here I am today, eighty-five years old.
Nå, se, Herren har gitt meg liv, slik Han sa, i disse førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Se, jeg er i dag åttifem år gammel.
Og nu, see, Herren haver ladet mig leve, saasom han sagde, disse fyrretyve og fem Aar, fra (den Tid) Herren talede dette Ord til Mose, da Israel vandrede i Ørken; og nu, see, jeg er idag fem og fiirsindstyve Aar gammel.
And now, behold, the LORD hath kept me alive, as he said, these forty and five years, even since the LORD spake this word unto Moses, while the children of Israel wandered in the wilderness: and now, lo, I am this day fourscore and five years old.
Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene siden Herren talte dette til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er åttifem år gammel i dag.
And now, behold, the LORD has kept me alive, as He said, these forty-five years since the LORD spoke this word to Moses, while the children of Israel wandered in the wilderness; and now, lo, I am this day eighty-five years old.
Nå, se, Herren har holdt meg i live, slik han sa, disse førtifem årene, siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen: og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel.
Nå, se, Herren har holdt meg i live, som han har sagt, disse førtifem årene, siden Herren talte dette til Moses, mens Israel vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er i dag femogåtti år gammel.
Og nå, se, Herren har holdt meg i live som han talte, disse førtifem årene fra den tid Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen, og nå, se, jeg er i dag femogåtti år gammel.
Og nå, som du ser, har Herren bevart meg i live disse førtifem årene, fra den tid Herren talte dette til Moses, mens Israel vandret i ørkenen: nå er jeg åttifem år gammel.
And now, behold, Jehovah{H3068} hath kept me alive,{H2421} as he spake,{H1696} these forty{H705} and five{H2568} years,{H8141} from the time{H227} that Jehovah{H3068} spake{H1696} this word{H1697} unto Moses,{H4872} while Israel{H3478} walked{H1980} in the wilderness:{H4057} and now, lo, I am this day{H3117} fourscore{H8084} and five{H2568} years{H8141} old.{H1121}
And now, behold, the LORD{H3068} hath kept me alive{H2421}{(H8689)}, as he said{H1696}{(H8765)}, these forty{H705} and five{H2568} years{H8141}, even since{H227} the LORD{H3068} spake{H1696}{(H8765)} this word{H1697} unto Moses{H4872}, while the children of Israel{H3478} wandered{H1980}{(H8804)} in the wilderness{H4057}: and now, lo, I am this day{H3117} fourscore{H8084} and five{H2568} years{H8141} old{H1121}.
And now hath the LORDE letten me lyue, acordinge as he sayde. It is now fyue and fortie yeare sence ye LORDE spake this vnto Moses, wha Israel walked in the wildernesse. And now lo, this daie am I fyue and foure score yeare olde
Therefore beholde nowe, the Lorde hath kept me aliue, as he promised: this is the fourtie and fift yeere since the Lord spake this thing vnto Moses, while the children of Israel wandered in the wildernes: and nowe loe, I am this day foure score and fiue yeere olde:
And behold, the Lorde hath kept me aliue as he sayde this fourtie and fyue yeres, euen sence the Lorde spake this worde vnto Moyses, whyle the children of Israel wandred in the wildernesse: And nowe lo, I am this day fourscore and fyue yeres olde:
And now, behold, the LORD hath kept me alive, as he said, these forty and five years, even since the LORD spake this word unto Moses, while [the children of] Israel wandered in the wilderness: and now, lo, I [am] this day fourscore and five years old.
Now, behold, Yahweh has kept me alive, as he spoke, these forty-five years, from the time that Yahweh spoke this word to Moses, while Israel walked in the wilderness: and now, behold, I am this day eighty-five years old.
`And, now, lo, Jehovah hath kept me alive, as He hath spoken, these forty and five years, since Jehovah spake this word unto Moses, when Israel went in the wilderness; and now, lo, I `am' to-day a son of five and eighty years;
And now, behold, Jehovah hath kept me alive, as he spake, these forty and five years, from the time that Jehovah spake this word unto Moses, while Israel walked in the wilderness: and now, lo, I am this day fourscore and five years old.
And now, behold, Jehovah hath kept me alive, as he spake, these forty and five years, from the time that Jehovah spake this word unto Moses, while Israel walked in the wilderness: and now, lo, I am this day fourscore and five years old.
And now, as you see, the Lord has kept me safe these forty-five years, from the time when the Lord said this to Moses, while Israel was wandering in the waste land: and now I am eighty-five years old.
"Now, behold, Yahweh has kept me alive, as he spoke, these forty-five years, from the time that Yahweh spoke this word to Moses, while Israel walked in the wilderness. Now, behold, I am eighty-five years old, today.
So now, look, the LORD has preserved my life, just as he promised, these past forty-five years since the LORD spoke these words to Moses, during which Israel traveled through the wilderness. Now look, I am today eighty-five years old.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 "Jeg er ennå like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg ut; som min styrke var den gang, slik er min styrke nå, både for krig og for å gå ut og komme inn."
12 "Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."
6 Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesh-Barnea."
7 "Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh-Barnea for å utforske landet; og jeg kom tilbake til ham med ord som stemte med det jeg hadde i hjertet."
8 "Men de brødrene som gikk opp med meg, gjorde folkets hjerte motløst; men jeg fulgte helt og holdent Herren, min Gud."
9 "Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor din fot har trådt, skal være din arv, og dine barns for evig, fordi du har fulgt helt og holdent Herren, min Gud."
2 Han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har Herren sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
5 Og jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne deres er ikke blitt utslitte, og skoene dine er ikke slitt på foten din.
14 Og tiden fra vi kom fra Kadesj-Barnea til vi gikk over Zered-bekken, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn var utryddet fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem.
38 Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant de menn som hadde vært for å speide landet, levde fortsatt.
39 Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.
34 Men Barzillai sa til kongen: «Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
35 Jeg er nå åtti år. Kan jeg skille mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre mer sangen fra sangere og sangerinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre kongen?
4 Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
7 Dette er de årene av Abrahams liv som han levde: ett hundre syttifem år.
1 Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
7 Og Moses var åtti år gammel, og Aron åtti tre år gammel, da de talte til Farao.
10 Og jeg ble på fjellet, som den første gangen, i førti dager og førti netter; og Herren hørte på meg denne gangen også, og Herren ville ikke ødelegge deg.
11 Og Herren sa til meg: Reis deg, dra foran folket, slik at de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg svor til deres fedre å gi dem.
11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,
2 (Det er elleve dagers reise fra Horeb langs veien til fjellet Seir til Kadesh-Barnea.)
3 Det skjedde i det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, at Moses talte til Israels barn, i samsvar med alt Herren hadde befalt ham angående dem;
2 Og nå, se, kongen går foran dere: jeg er gammel og gråhåret; og se, mine sønner er med dere: jeg har vandret foran dere fra min ungdom til denne dag.
34 Etter antallet av de dagene dere speidet landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger, ett år for hver dag, i førti år, og dere skal forstå mitt avbrudd i løftet.
35 Jeg, Herren, har sagt det; sannelig vil jeg gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.
1 Det skjedde lenge etter at Herren hadde gitt Israel hvile fra alle fiendene omkring dem, at Josva ble gammel og tilårskommen.
22 Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,
7 Moses var hundre og tjue år gammel da han døde: hans øyne var ikke blitt svake, og hans styrke hadde ikke avtatt.
65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
14 Og se, i dag går jeg den veien som alt på jorden går, og dere vet med alt i deres hjerter og sjeler at ikke en ting av alle de gode ting Herren deres Gud har sagt om dere, har slått feil; alle er oppfylt for dere, ikke en av dem har sviktet.
8 Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde, 110 år gammel.
18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
10 I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.
10 Jeg førte dere også opp fra Egyptens land og ledet dere i førti år gjennom ørkenen for å eie Amorittens land.
7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt du har gjort med dine hender. Han kjenner din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg, du har ikke manglet noe.
28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre med dere:
29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,
22 Men jeg må dø i dette landet, jeg skal ikke gå over Jordan; men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.
14 Herren sa til Moses: Se, dine dager er nær ved å ende. Kall Josva og still dere fram i forsamlingshuset, så jeg kan gi ham en befaling. Og Moses og Josva gikk og stilte seg fram i forsamlingshuset.
5 Ingen skal kunne stå seg imot deg alle dine levedager; slik jeg var med Moses, så vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg.
18 Også når jeg blir gammel og grå, Gud, forlat meg ikke, inntil jeg har vist din styrke til denne generasjonen, og din makt til alle som skal komme.
2 Moses, min tjener, er død; stå derfor opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
27 For jeg kjenner din oppsetsighet og ditt stivnakkede vesen. Selv mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært opprørske mot Herren. Hvor mye mer etter min død?
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
2 Og han sa: Se nå, jeg er gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.
36 bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og jeg vil gi ham og hans barn landet han har tråkket på, fordi han har fulgt Herren fullt og helt.
56 Velsignet være Herren, som har gitt hvile til sitt folk Israel, i henhold til alt han lovet; ikke ett ord har slått feil av alle hans gode løfter, som han lovet ved sin tjener Moses' hånd.