Dette er områdene i Kanaan som israelittene fikk som arv, områder som presten Eleasar, Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels stammer delte ut til dem som arv.

Arven ble fordelt ved loddtrekning, slik Herren hadde befalt gjennom Moses, for de ni stammene og den halve stammen.

For Moses hadde gitt to stammer og en halv stamme arv på den andre siden av Jordan. Men til levittene ga han ingen arv blant dem.

Josefs etterkommere utgjorde to stammer, Manasse og Efraim. Derfor ga de ikke levittene noen jordandel i landet, bare byer å bo i, med beitemarker omkring dem for buskapen og eiendelene deres.

Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene, og de delte landet.

Da kom mennene fra Juda til Josva i Gilgal. Og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.

Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med en melding etter min overbevisning.

Men mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.

Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.

Og nå, se, Herren har latt meg leve, slik han sa, i disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens israelittene vandret i ørkenen. Og se, i dag er jeg åttifem år gammel.

Jeg er fortsatt like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg. Som min styrke var den gangen, slik er min styrke nå, til krig, både til å dra ut og til å komme tilbake.

Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestet. Dersom Herren er med meg, skal jeg være i stand til å drive dem ut, slik Herren sa.

Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.

Derfor ble Hebron Kalebs arv, han som var sønn av Jefunne, kenisitten, til denne dag, fordi han fulgte Herren, Israels Gud, helhjertet.

Før het Hebron Kirjat-Arba; Arba var en stor mann blant anakittene. Og landet fikk ro fra krig.