Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og langt oppe i årene, men det er ennå mye land som gjenstår å innta.

Dette er landet som ennå gjenstår: hele filisternes grenser og hele Gesjur,

fra Sihor ved Egypt og nordover til grensen mot Ekron, som regnes til kanaaneerne: de fem filisterfyrstene – de som bor i Gaza, i Asjdod, i Asjkelon, i Gat og i Ekron – og dessuten avvittene;

fra sør, hele kanaaneernes land, og Meara, som ligger ved siden av sidonerne, til Afek, fram til amorittenes grense;

og giblittenes land og hele Libanon mot soloppgangen, fra Baal-Gad ved foten av Hermonfjellet til inngangen til Hamat.

Alle som bor i fjellandet fra Libanon til Misrefot-Majim, og alle sidonerne – dem vil jeg drive bort foran Israels barn. Bare skal du dele det ved loddtrekning til israelittene som arv, slik jeg har befalt deg.

Del nå derfor dette landet som arvelodd til de ni stammene og den halve Manasse-stammen,

sammen med hvem også rubenittene og gadittene fikk sin arvelodd, den Moses ga dem, bortenfor Jordan mot øst, slik Herrens tjener Moses ga dem,

fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og byen som ligger midt i elven, og hele sletten ved Medeba, like til Dibon;

og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, helt til ammonittenes grense;

og Gilead, og grensen mot gesjurittene og ma’akatittene, og hele Hermon, og hele Basan helt til Salka;

hele kongedømmet til Og i Basan, som regjerte i Asjtarot og i Edrei; han var blant de siste av kjempene. Dem slo Moses og drev dem bort.

Likevel drev ikke Israels barn ut gesjurittene og ma’akatittene; gesjurittene og ma’akatittene bor blant israelittene den dag i dag.

Bare Levis stamme fikk ingen arvelodd; ildofrene for Herren, Israels Gud, er deres arv, slik han har sagt til dem.

Moses ga også arvelodd til Ruben-stammen etter deres slekter.

Deres område strakte seg fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og byen som ligger midt i elven, og hele sletten ved Medeba,

Hesjbon og alle byene på sletten: Dibon, Bamot-Baal og Bet-Baal-Meon,

samt Jahsa, Kedemot og Mefa’at,

og Kirjatajim, Sibma og Seret-Sjahar på høydedraget i dalen,

og Bet-Peor, bakkene ved Pisga og Bet-Jesjimot,

og alle byene på sletten, hele kongeriket til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon. Ham slo Moses sammen med midjanittenes fyrster: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba – som var Sihons høvdinger – og de bodde i landet.

Også Bileam, Beors sønn, spåmannen, slo Israels barn med sverd blant dem de felte.

Rubens grense var Jordan med dens grenser. Dette var rubenittenes arvelodd etter deres slekter: byene og landsbyene deres.

Moses ga også arvelodd til Gad-stammen, til Gads barn etter deres slekter.

Deres område var Jaser og alle byene i Gilead, og halvparten av ammonittenes land, til Aroer som ligger foran Rabba,

og fra Hesjbon til Ramat-Mispe og Betonim, og fra Mahanajim til grensen mot Debir,

og i dalen: Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon – resten av kongeriket til Sihon, kongen i Hesjbon – Jordan med sin grense, helt til enden av Kinneretsjøen, på østsiden av Jordan.

Dette var Gads barns arvelodd etter deres slekter: byene og landsbyene deres.

Moses ga også arvelodd til den halve Manasse-stammen, og dette var arven til den halve Manasse-stammen etter deres slekter:

Området deres var fra Mahanajim: hele Basan, hele kongeriket til Og, kongen i Basan, og alle Ja’irs teltbyer i Basan – seksti byer,

og halvparten av Gilead, samt Asjtarot og Edrei, byer i Ogs kongerike i Basan. Dette tilfalt Makirs sønner, sønn av Manasse – den ene halvdelen av Makirs sønner etter deres slekter.

Dette var områdene som Moses delte ut som arvelodd på Moabs sletter, på den andre siden av Jordan, ved Jeriko, mot øst.

Men Levis stamme ga Moses ingen arvelodd; Herren, Israels Gud, er deres arv, slik han hadde sagt til dem.