Josva 13:1
Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og langt oppe i årene, men det er ennå mye land som gjenstår å innta.
Josva var gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og har nådd høy alder, men landet som gjenstår å ta i eie, er svært stort.
Josva var gammel, kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: Du er blitt gammel, langt oppe i årene, og landet har ennå svært mye igjen som skal tas i eie.
Josva var nå gammel, opp i årene. Herren sa til ham: 'Du har blitt gammel, men det er fortsatt mye av landet som gjenstår å erobre.'
Nå var Josva gammel og langt ute i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt ute i årene, men det er fortsatt veldig mye land som gjenstår å innta.
Nå var Joshua gammel og skrøpelig; og Herren sa til ham: Du er gammel og nedbrutt, og det gjenstår fortsatt mye land som skal tas i eie.
Josva var blitt gammel og hadde nådd høy alder, og Herren sa til ham: Du er blitt gammel og har nådd høy alder, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
Josva var blitt gammel og var kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og er kommet langt opp i årene, men det er fortsatt mye av landet som gjenstår å innta."
Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
Nå var Josva gammel og skrøpelig i årene, og Herren sa til ham: Du er gammel og skrøpelig, men det er fortsatt et stort landområde som skal erves.
Da Josva var blitt gammel og aldrende, sa Herren til ham: Du er blitt gammel, men det er fortsatt mye land igjen å erobre.
Now Joshua had become old and advanced in years, and the LORD said to him, "You are old and advanced in years, and much of the land remains to be taken over."
Josva var blitt gammel og hadde nådd langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og har nådd langt opp i årene, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
Og Josva var gammel, han var kommen tilaars, og Herren sagde til ham: Du er gammel, du er kommen tilaars, og der er saare meget af Landet blevet tilovers at indtage til Eiendom.
Now hua was old and stricken in years; and the LORD said unto him, Thou art old and stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Nå var Joshua gammel og langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt opp i årene, og det gjenstår enda mye land å innta.
Now Joshua was old and advanced in years; and the LORD said to him, You are old and advanced in years, and there remains yet very much land to be possessed.
Nå var Josva gammel og godt oppe i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og godt oppe i årene, og det gjenstår ennå mye land å innta.
Josva var blitt gammel og langt oppe i årene, og Herren sa til ham: «Du er blitt gammel og langt oppe i årene, men mye land er ennå ikke inntatt.
Nå var Josva gammel og høy i alder, og Herren sa til ham: Du er gammel og godt opp i årene, og det er fortsatt mye land igjen å innta.
Nå var Josva gammel og full av år; og Herren sa til ham: Du er gammel og full av år, og det er fortsatt mye land som skal erobres.
Now whan Iosua was olde and wel stricken in age, the LORDE sayde vnto him: Thou art olde & well aged,
Nowe when Ioshua was olde, and striken in yeeres, the Lord said vnto him, Thou art olde and growen in age, and there remaineth exceeding much land to be possessed:
Iosuah was olde, and stricken in yeres, and the Lorde sayde vnto him: Thou art olde, and stricken in yeres, and there remaineth yet exceeding muche lande to be possessed.
¶ Now Joshua was old [and] stricken in years; and the LORD said unto him, Thou art old [and] stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and well stricken in years; and Yahweh said to him, You are old and well stricken in years, and there remains yet very much land to be possessed.
And Joshua is old, entering into days, and Jehovah saith unto him, `Thou hast become aged, thou hast entered into days; as to the land, very much hath been left to possess.
Now Joshua was old and well stricken in years; and Jehovah said unto him, Thou art old and well stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and well stricken in years; and Jehovah said unto him, Thou art old and well stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and full of years; and the Lord said to him, You are old and full of years, and there is still very much land to be taken.
Now Joshua was old and well advanced in years. Yahweh said to him, "You are old and advanced in years, and there remains yet very much land to be possessed.
The Lord Speaks to Joshua When Joshua was very old, the LORD told him,“You are very old, and a great deal of land remains to be conquered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde lenge etter at Herren hadde gitt Israel hvile fra alle fiendene omkring dem, at Josva ble gammel og tilårskommen.
2Josva kalte til seg hele Israel, de eldste, lederne, dommerne og offiserene deres, og sa til dem: «Jeg er gammel og tilårskommen.
2Dette er landet som fortsatt gjenstår: hele Philisternes grenser og hele Geshuriternes område,
2Det var fortsatt sju stammer blant Israels barn som ennå ikke hadde fått sin arv.
3Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
11Gå gjennom leiren og gi folket beskjed, si: Forbered forsyninger, for om tre dager skal dere gå over denne Jordan for å innta landet Herren deres Gud gir dere for å eie det.
12Til Rubenittene, Gadittene og halvparten av Manasse stammen talte Josva og sa:
13Husk ordet som Moses, Herrens tjener, befalte dere, da han sa: Herren deres Gud gir dere hvile og har gitt dere dette landet.
28Men gi Josva befaling, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal gjøre dem istand til å arve landet som du skal se.
7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet Herren har sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
2Han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har Herren sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
3Herren din Gud vil gå foran deg, og han vil ødelegge disse folkene foran deg, så du kan ta deres land i eie. Og Josva, han skal gå foran deg slik som Herren har sagt.
38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå dit inn. Oppmuntre ham, for han skal få Israel til å ta det i eie.
39Og deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, deres barn som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal gå dit inn, og til dem vil jeg gi landet, og de skal ta det i eie.
1Etter Moses' død, Herrens tjener, skjedde det at Herren talte til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, og sa:
2Moses, min tjener, er død; stå derfor opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
23Så tok Josva hele landet, i henhold til alt Herren hadde sagt til Moses; og Josva ga det som arveland til Israel, etter deres inndelinger etter stammer. Og landet fikk ro fra krig.
7Folket tjente Herren alle Josvas dager og alle dagene til de eldste som overlevde Josva, de som hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel.
8Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde, 110 år gammel.
15Inntil Herren gir deres brødre hvile, som Han har gitt dere, og de også har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem. Deretter skal dere vende tilbake til landets eiendom dere har fått, som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan i øst.
23Og han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i det landet jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.
15Og Herren talte til Josva og sa:
31For dere skal krysse over Jordan for å gå inn og ta i eie det landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal eie det og bo i det.
1Da folket hadde krysset over Jordan, talte Herren til Josva og sa:
22Men jeg må dø i dette landet, jeg skal ikke gå over Jordan; men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.
6Vær sterk og modig, for til dette folket skal du dele ut landet som arv, det jeg sverget å gi deres fedre.
1Dette er de områdene som Israels barn arvet i Kanaans land, som Eleazar, presten, og Josva, Nuns sønn, og lederne for fedrene i Israels stammer, fordelte til arvelodd.
1Herren talte også til Josva og sa:
21Og jeg befalte Josva på den tiden, og sa: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik skal Herren gjøre med alle de kongeriker du skal besøke.
29Det skjedde etter dette at Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde, hundre og ti år gammel.
14Herren sa til Moses: Se, dine dager er nær ved å ende. Kall Josva og still dere fram i forsamlingshuset, så jeg kan gi ham en befaling. Og Moses og Josva gikk og stilte seg fram i forsamlingshuset.
1Hør, Israel: I dag skal du krysse Jordan for å ta i eie nasjoner som er større og mektigere enn deg selv, store byer med murer opp til himmelen.
15Som Herren hadde befalt Moses, sin tjener, slik befalte Moses Josva, og det samme gjorde Josva; han lot ingenting være ugjort av alt det Herren hadde befalt Moses.
16Så tok Josva hele dette landet, fjellene, hele Sørlandet, hele landet Gosjen, dalen, sletten, Israels fjell og dalen til denne,
49Da de hadde sluttført delingen av landet som arv i henhold til deres områder, ga Israels barn en arv til Josva, Nuns sønn, blant dem.
8Derfor skal dere holde alle de bud som jeg gir dere i dag, slik at dere kan være sterke og gå inn og ta landet som dere skal eie;
8Se, jeg har lagt landet foran dere: Gå inn og ta det i eie, landet som Herren sverget å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere.
2Og Herren sa til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko i din hånd, og kongen der, og de sterke krigerne.
51Tal til Israels barn og si til dem, Når dere har gått over Jordan inn i Kanaans land;
18Og jeg befalte dere på den tiden, og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å eie. Gå over bevæpnet foran deres brødre, israelittene, alle dere krigførende menn.