Josva var gammel, kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: Du er blitt gammel, langt oppe i årene, og landet har ennå svært mye igjen som skal tas i eie.

Dette er landet som står igjen: alle filisterdistriktene og hele Geshur.

Fra Sjihor, som ligger ved Egypt, og til grensen mot Ekron i nord regnes det som kanaaneisk: de fem filisterfyrstene i Gaza, Asjdod, Asjkelon, Gat og Ekron, og dessuten avvitterne.

I sør: hele kanaaneerlandet, og Meara, som tilhører sidonerne, til Afek, til grensen mot amorittene.

Giblittenes land og hele Libanon, mot soloppgangen, fra Baal-Gad ved foten av Hermon-fjellet til Lebo-Hamat.

Alle som bor i fjelllandet, fra Libanon til Misrefot-Majim, alle sidonere – jeg vil selv drive dem bort for Israels barn. Bare fordel det til Israel som arv, slik jeg har befalt deg.

Del derfor dette landet som arv til de ni stammene og den halve Manasse-stammen.

Sammen med dem tok også rubenittene og gadittene sin arv, den Moses gav dem på den andre siden av Jordan, i øst, slik Herrens tjener Moses hadde gitt dem.

Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnon-dalen, byen som ligger midt i dalen, og hele slettelandet fra Medeba til Dibon,

og alle byene som tilhørte Sihon, amorittenes konge som hersket i Hesjbon, helt til grensen mot ammonittene.

Gilead, grensen mot gesjurittene og maakatittene, hele Hermon-fjellet og hele Basan helt til Salka,

hele Ogs kongerike i Basan – han som regjerte i Asjtarot og i Edrei; han var den siste som var igjen av refaittene. Moses slo dem og drev dem bort.

Men Israels barn drev ikke ut gesjurittene og maakatittene. Geshur og Maaka bor blant Israel den dag i dag.

Bare Levi-stammen gav han ingen arv; Herrens ildoffer, Israels Gud, er deres arv, slik han hadde sagt til dem.

Moses gav arv til rubenittenes stamme etter deres slekter.

Grensen deres gikk fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnon-dalen, og byen som ligger midt i dalen, og hele sletten helt til Medeba,

Hesjbon og alle byene på sletten: Dibon, Bamot-Baal og Bet-Baal-Meon,

Jahsa, Kedemot og Mefaat,

Kirjatajim, Sibma og Seret-Hasjahar, på fjellet i dalen,

Bet-Peor, Pisgas skråninger og Bet-Jesjimoto,

alle byene på sletten og hele kongeriket til Sihon, amorittenes konge, han som regjerte i Hesjbon, og som Moses slo sammen med midjanittenes fyrster: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba – høvdinger under Sihon, de som bodde i landet.

Bileam, Beors sønn, spåmannen, drepte også Israels barn med sverd, blant de falne.

Jordan var grensen for rubenittene. Dette er rubenittenes arv etter deres slekter: byene og deres landsbyer.

Moses gav arv til Gads stamme, til Gads barn, etter deres slekter.

De fikk som grense Jaser og alle byene i Gilead og halvparten av ammonittenes land helt til Aroer, som ligger foran Rabba,

og fra Hesjbon til Ramath-Mispe og Betonim, og fra Mahanaim til grensen ved Lidebir,

og i dalen: Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon – resten av kongeriket til Sihon, kongen i Hesjbon – Jordan som grense, helt til enden av Kinneretsjøen, på østsiden av Jordan.

Dette er gadittenes arv etter deres slekter: byene og deres landsbyer.

Moses gav også arv til halvparten av Manasse-stammen; for halvparten av Manasse-stammens barn ble det etter deres slekter.

Deres område gikk fra Mahanaim: hele Basan, hele Ogs, kongen av Basan, kongerike, og alle Jaïrs teltbyer i Basan, seksti byer,

og halvparten av Gilead, Asjtarot og Edrei, Ogs kongerikes byer i Basan, til Makirs sønner, sønn av Manasse – til halvparten av Makirs sønner, etter deres slekter.

Dette er det Moses delte ut som arv på Moabs sletteland, på østsiden av Jordan, ved Jeriko.

Men Levi-stammen gav Moses ikke noen arv. Herren, Israels Gud, er deres arv, slik han hadde sagt til dem.