Dette er de områdene som israelittene tok i eie i Kanaans land, de som presten Eleasar, Josva, Nuns sønn, og overhodene for fedrenes slekter i Israels stammer fordelte som arv til israelittene.

Ved loddkasting fikk de sin arv, slik Herren hadde befalt gjennom Moses, til de ni stammene og den halve stammen.

For Moses hadde gitt arven til de to stammene og den halve stammen på østsiden av Jordan, men til levittene hadde han ikke gitt noen arv blant dem.

For Josefs sønner utgjorde to stammer, Manasse og Efraim, og levittene fikk ikke noen del i landet, bare byer å bo i og beitemarker for buskapen og for eiendelene sine.

Slik Herren hadde befalt Moses, gjorde israelittene, og de delte landet.

Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.

Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med et svar etter mitt hjertes overbevisning.

Men mine brødre som dro opp sammen med meg, gjorde folket motløst; jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.

Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, landet som din fot trådte på, skal være din og dine sønners arv til evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.

Og nå, se, Herren har holdt meg i live, slik han sa. Det er førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, den gangen Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, i dag er jeg åttifem år gammel.

Jeg er fremdeles i dag like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft den gang er som min kraft nå, til krig og til å gå ut og komme inn.

Gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at Anakittene er der, og at byene er store og befestede. Kanskje er Herren med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.

Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.

Derfor ble Hebron Kalebs, Jefunnes sønn, kenisitten, til arv, til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.

Hebron het tidligere Kirjat-Arba; Arba var den største mannen blant Anakittene. Og landet fikk ro fra krig.