Loddet for Judas stamme, etter deres slekter, nådde grensen mot Edom, til ørkenen Sin mot sør, helt ved den sørligste enden.

Sørlig grense for dem var fra enden av Saltsjøen, fra den bukten som vender mot sør.

Den gikk ut sørover ved Akrabbim-stigningen, krysset inn i Zin, steg opp sør for Kadesj-Barnea, passerte Hesron, gikk opp til Addar og svingte mot Karka.

Derfra passerte den Asmon og gikk ut ved Egypterbekken. Grensens utløp endte ved havet. Dette skal være deres sørlige grense.

Østgrensen var Saltsjøen fram til enden av Jordan. Nordgrensen begynte ved sjøtungen ved enden av Jordan.

Grensen gikk opp til Bet-Hogla, krysset nord for Bet-Ha’araba og steg opp til Bohans stein, han var sønn av Ruben.

Så gikk grensen opp til Debir fra Akor-dalen, vendte nordover mot Gilgal, som ligger rett overfor Adummim-stigningen, sør for bekken. Deretter gikk grensen over til Sjemesj-kilden, og dens utløp var ved En-Rogel.

Derfra gikk grensen opp Hinnoms sønns dal til skråningen ved jebusitten, i sør – det er Jerusalem. Så gikk grensen opp til toppen av fjellet som ligger vest for Hinnom-dalen, ved enden av Refaim-dalen mot nord.

Fra fjelltoppens høyde ble grensen trukket til Nephtoah-kilden, den gikk ut til byene i Efron-fjellet, og grensen ble trukket til Baala – det er Kirjat-Jearim.

Fra Baala svingte grensen vestover mot Se’ir-fjellet, gikk over til nordsiden av fjellet Jearim – det er Kesalon – gikk ned til Bet-Sjemesj og videre til Timna.

Derfra gikk grensen ut til vestsiden av Ekron, ble trukket til Sjikkeron, passerte Baala-fjellet og gikk ut til Jabneel. Grensens utløp endte ved havet.

Vestgrensen var Det store havet og kystlinjen. Dette er grensen for Judas sønner rundt om, etter deres familier.

Til Kaleb, Jefunnes sønn, ga han en del midt blant Judas sønner, etter Herrens ord til Josva: Kirjat-Arba – Arbas by, far til Anak – det er Hebron.

Kaleb drev bort Anakittenes tre sønner derfra: Sjesjaj, Ahiman og Talmai, Anaks etterkommere.

Derfra dro han opp mot innbyggerne i Debir; navnet Debir het tidligere Kirjat-Sefer.

Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, vil jeg gi min datter Aksa til kone.

Otniel, Kenas’ sønn, Kalebs bror, inntok den; da ga han ham sin datter Aksa til kone.

Da hun kom, overtalte hun ham til å be sin far om en jordlapp. Hun steg ned av eselet, og Kaleb sa til henne: Hva vil du?

Hun sa: Gi meg en velsignelse! Siden du har gitt meg land i Negev, gi meg også kilder. Så ga han henne de øvre og de nedre kildene.

Dette er arvelodden for Judas stamme etter deres familier.

Byene ved grensen av Judas stamme, ytterst mot grensen til Edom i Negev: Kabseel, Eder og Jagur,

Kinah, Dimona og Adada,

Kedesj, Hasor og Jitnan,

Zif, Telem og Bealot,

Hasor-Hadatta og Keriot-Hesron – det er Hasor,

Amam, Sjema og Molada,

Hasar-Gadda, Hesjmon og Bet-Palet,

Hasar-Sjual, Beer-Sjeba og Bizjotja,

Baala, Ijim og Asem,

Eltolad, Kesil og Horma,

Siklag, Madmanna og Sansanna,

Lebaot, Sjilhim, Ain og Rimmon – i alt 29 byer med sine landsbyer.

I lavlandet: Esjtaol, Sora og Asjna,

Zanoah, En-Gannim, Tappuah og Enam,

Jarmut, Adullam, Soko og Aseka,

Sjaraim, Adithajim, Gadera og Gederotajim – fjorten byer med sine landsbyer.

Zenan, Hadasha og Migdal-Gad,

Dilean, Mispa og Jokteel,

Lakisj, Bozkat og Eglon,

Kabbon, Lahmas og Kitlisj,

Gederot, Bet-Dagon, Na’ama og Makkeda – seksten byer med sine landsbyer.

Libna, Eter og Asjan,

Jiftah, Asjna og Nesib,

Keila, Aksib og Maresja – ni byer med sine landsbyer.

Ekron med sine småbyer og landsbyer,

fra Ekron og vestover, alt som ligger ved siden av Asjdod, med deres landsbyer,

Asjdod med sine småbyer og landsbyer, Gaza med sine småbyer og landsbyer, like til Egypterbekken, og Det store havet med kystlinjen.

I fjellandet: Sjamir, Jattir og Soko,

Dannah og Kirjat-Sanna – det er Debir,

Anab, Esjtemoa og Anim,

Gosjen, Holon og Gilo – elleve byer med sine landsbyer.

Arab, Rumah og Esjan,

Janum, Bet-Tappuah og Afeka,

Humta, Kirjat-Arba – det er Hebron – og Sior – ni byer med sine landsbyer.

Maon, Karmel, Zif og Jutta,

Jisreel, Jokdeam og Zanoah,

Hakkajin, Gibea og Timna – ti byer med sine landsbyer.

Halhul, Bet-Sur og Gedor,

Ma’arot, Bet-Anot og Eltekon – seks byer med sine landsbyer.

Kirjat-Baal – det er Kirjat-Jearim – og Rabba, to byer med sine landsbyer.

I ørkenen: Bet-Ha’araba, Middin og Sekaka,

Nibsan, Saltbyen og En-Gedi – seks byer med sine landsbyer.

Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, klarte Judas sønner ikke å drive ut. Derfor bor jebusittene sammen med Judas sønner i Jerusalem den dag i dag.