Nehemja 9:21
I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.
I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.
I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting, klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
I førti år forsørget du dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe. Deres klær ble ikke utslitte, og deres føtter hovnet ikke opp.
Ja, førti år tok du vare på dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; klærne deres slittes ikke, og føttene deres svulmet ikke.
I førti år forsørget du dem i ørkenen; de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
I førti år forsørget du dem i ørkenen: de manglet ikke noe, klærne deres ble ikke utslitt og føttene deres hovnet ikke opp.
I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
Ja, i førti år opprettholdt du dem i ørkenen slik at de ikke manglet noe; klærne deres ble ikke slitt, og føttene deres hovnet ikke.
I førti år sørget du for dem i ørkenen. De manglet ingenting, klærne ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
For forty years You sustained them in the wilderness; they lacked nothing. Their clothes did not wear out, and their feet did not swell.
I førti år forsørget du dem i ørkenen. De manglet ingenting; klærne ble ikke utslitte, og føttene hovnet ikke opp.
Saa forsørgede du dem i fyrretyve Aar i Ørken; dem fattedes Intet; deres Klæder bleve ikke gamle, og deres Fødder hovnede ikke.
Yea, forty years didst thou sustain them in the wilderss, so that they lacked nothing; their clothes waxed not old, and their feet swelled not.
I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
For forty years You sustained them in the wilderness, so that they lacked nothing; their clothes did not wear out and their feet did not swell.
I førti år forsynte du dem i ørkenen, og de manglet ikke noe; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
I førti år forsørget Du dem i ørkenen; de manglet ingen ting. Deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
I førti år oppholdt du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke.
I sannhet, i førti år forsørget du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke slitt ut og føttene ble ikke trette.
Yea, forty{H705} years{H8141} didst thou sustain{H3557} them in the wilderness,{H4057} [and] they lacked{H2637} nothing; their clothes{H8008} waxed not old,{H1086} and their feet{H7272} swelled{H1216} not.
Yea, forty{H705} years{H8141} didst thou sustain{H3557}{(H8773)} them in the wilderness{H4057}, so that they lacked{H2637}{(H8804)} nothing; their clothes{H8008} waxed not old{H1086}{(H8804)}, and their feet{H7272} swelled{H1216}{(H8804)} not.
Fortye yeares longe madest thou prouysion for them in the wyldernesse, so that they wanted nothinge: their clothes waxed not olde, and their fete swelled not.
Thou didest also feede them fourtie yeres in ye wildernes: they lacked nothing: their clothes waxed not old, and their feete swelled not.
Fourtie yeres long didst thou feede them in the wildernesse, so that they lacked nothing: their clothes waxed not olde, and their feete swelled not.
Yea, forty years didst thou sustain them in the wilderness, [so that] they lacked nothing; their clothes waxed not old, and their feet swelled not.
Yes, forty years did you sustain them in the wilderness, [and] they lacked nothing; their clothes didn't grow old, and their feet didn't swell.
and forty years Thou hast nourished them in a wilderness; they have not lacked; their garments have not worn out, and their feet have not swelled.
Yea, forty years didst thou sustain them in the wilderness, `and' they lacked nothing; their clothes waxed not old, and their feet swelled not.
Yea, forty years didst thou sustain them in the wilderness, [and] they lacked nothing; their clothes waxed not old, and their feet swelled not.
Truly, for forty years you were their support in the waste land, and they were in need of nothing; their clothing did not get old or their feet become tired.
"Yes, forty years you sustained them in the wilderness. They lacked nothing. Their clothes didn't grow old, and their feet didn't swell.
For forty years you sustained them. Even in the wilderness they never lacked anything. Their clothes did not wear out and their feet did not swell.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
3 Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
4 Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
5 Og jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne deres er ikke blitt utslitte, og skoene dine er ikke slitt på foten din.
6 Dere har ikke spist brød, og dere har ikke drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal vite at Jeg er Herren, deres Gud.
19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå.
20 Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt du har gjort med dine hender. Han kjenner din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg, du har ikke manglet noe.
15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
31 Og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land bebodd; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
15 Som ledet deg gjennom den store og forferdelige ørkenen med brennende slanger og skorpioner og med tørke, der det ikke var vann; som hentet vann til deg fra klippen av flint;
16 Som mettet deg i ørkenen med manna, en rett dine fedre ikke kjente, for å ydmyke og prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutt;
9 der deres fedre satte meg på prøve, prøvde meg, og fikk se mine gjerninger i førti år.»
25 Har dere brakt meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
22 Du gav dem også kongeriker og folkeslag, og delte dem opp i hjørner; slik at de tok landet til Sihon i eie, og landet til kongen av Heshbon, og landet til kongen av Basan.
23 Du mangfoldiggjorde deres barn som himmelens stjerner, og førte dem inn i det landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn i for å eie.
5 Og gamle og lappede sko på føttene sine, og gamle klær på seg; og alt brødet deres var tørt og muggent.
5 og hva han gjorde for dere i ørkenen, frem til dere kom til dette stedet;
10 Jeg førte dere også opp fra Egyptens land og ledet dere i førti år gjennom ørkenen for å eie Amorittens land.
36 Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
11 Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.
12 Du ledet dem om dagen med en skysøyle, og om natten med en ildsøyle for å gi dem lys på veien de skulle gå.
17 Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
33 Og deres barn skal vandre omkring i ørkenen i førti år og bære deres utroskap, til deres døde kropper blir tilintetgjort i ørkenen.
34 Etter antallet av de dagene dere speidet landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger, ett år for hver dag, i førti år, og dere skal forstå mitt avbrudd i løftet.
40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
14 Og tiden fra vi kom fra Kadesj-Barnea til vi gikk over Zered-bekken, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn var utryddet fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem.
30 Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring.
21 Og de tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene: han lot vannene strømme fra klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet flommet ut.
6 De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
13 Herrens vrede ble da tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.
10 I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.
9 Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, tavlene med pakten som Herren laget med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter uten å spise brød eller drikke vann.
7 Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.
33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.
13 Og disse vinsekkene, som vi fylte, var nye; og se, de er revet; og disse klærne og skoene våre er blitt gamle på grunn av den lange reisen."
11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,
17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
14 De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
10 "Og nå har Herren holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og se, nå er jeg i dag femogåtti år gammel."
17 Likevel sparte jeg dem og ødela dem ikke, og gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.
22 Enten det var to dager, eller en måned, eller et år skyen lå over teltet, forble Israels barn i teltene, og de reiste ikke: men når den løftet seg, reiste de.
19 Når skyen forble lenge over teltet i mange dager, holdt Israels barn Herrens befaling og reiste ikke.
46 Så ble dere boende i Kadesh mange dager, i det antallet dager som dere ble der.
19 Da vi forlot Horeb, dro vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen dere så, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Vi kom så til Kadesh-Barnea.