5 Mosebok 11:5

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

og hva han gjorde for dere i ørkenen, frem til dere kom til dette stedet;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 77:20 : 20 Du førte ditt folk som en flokk ved Moses' og Arons hånd.
  • Sal 78:14-72 : 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med et lys av ild. 15 Han kløyvde klippene i ørkenen og ga dem drikke som fra dype vannmasser. 16 Han lot bekker springe frem fra klippen og lot vann strømme som elver. 17 Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i deres hjerte ved å kreve mat for sine ønsker. 19 Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen så vannet flommet ut, og bekker strømmet over; kan han også gi brød? Kan han sørge for kjøtt til folket sitt? 21 Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel; 22 for de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse: 23 selv om han hadde befalt skyene fra oven og åpnet himmelens dører, 24 og regnet manna ned over dem for å spise, og gitt dem himmelens korn. 25 Mennesket fikk spise englemat: han ga dem mat til det fulle. 26 Han lot en østavind blåse i himmelen: og ved sin makt brakte han søravinden. 27 Han regnet også kjøtt over dem som støv, og bevingede fugler som havets sand, 28 og han lot det falle midt i deres leir, rundt omkring deres bosteder. 29 Så de spiste og ble tilfredsstilt, for han ga dem det de ønsket seg; 30 de ble ikke frastøtt av sine lyster. Men mens maten enda var i deres munn, 31 kom Guds vrede over dem, og drepte de feteste blant dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans vidunderlige gjerninger. 33 Derfor fortapte han deres dager i tomhet, og deres år i nød. 34 Når han drepte dem, da søkte de ham: og de vendte om og søkte Gud tidlig. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og den høyeste Gud deres forløser. 36 Men de smigret ham med sine ord, og de løy for ham med sine tunger. 37 For deres hjerte var ikke rett med ham, heller ikke var de trofaste i hans pakt. 38 Men han, full av medlidenhet, tilga deres misgjerning, og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme. 39 For han husket at de var kjøtt: en vind som går bort, og ikke kommer tilbake. 40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Ja, de vendte seg bort og fristet Gud, og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, eller den dagen da han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan han utførte sine tegn i Egypt, og sine undere på marken ved Soan: 44 og forvandlet deres elver til blod; og deres bekker, slik at de ikke kunne drikke. 45 Han sendte forskjellige slags fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han ga også deres avlinger til larvene, og deres arbeid til gresshoppene. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav også deres buskap til haglet, og deres flokker til sterke tordenslag. 49 Han la på dem sin sinne, vrede, harme og trengsel, ved å sende onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten; 51 og slo alle førstefødte i Egypt; den fremste av deres styrke i Hams boliger. 52 Men han lot sitt eget folk gå ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flokk. 53 Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender. 54 Og han brakte dem til grensen av sitt helligdom, til dette fjell, som hans høyre hånd hadde kjøpt. 55 Han drev også hedningene bort foran dem, og delte dem en arv etter strek, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Likevel fristet og utfordret de den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd: 57 Men vendte tilbake, og handlet utro som deres fedre: de vendte seg bort som en forræderisk bue. 58 For de opphisset hans vrede med sine offersteder, og vakte hans sjalusi med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte det, ble han vred, og han avskydde sterkt Israel: 60 Så han forlot Shilohs tabernakel, teltet som han hadde satt blant mennesker; 61 og overgav sin styrke til fangenskap, og sin herlighet til fiendens hånd. 62 Han ga også sitt folk til sverdet; og var vred på sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; og deres jomfruer ble ikke giftet bort. 64 Deres prester falt ved sverdet; og deres enker sang ingen klagesanger. 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en mektig mann som roper ved grunn av vin. 66 Og han slo sine fiender bakfra: han gjorde dem til en evig skam. 67 Videre avviste han Josefs tabernakel, og valgte ikke Efraims stamme: 68 Men valgte Judas stamme, det fjellet Sion som han elsket. 69 Og han bygget sin helligdom som høye palasser, som jorden som han har grunnlagt for alltid. 70 Han valgte også David, sin tjener, og tok ham fra fårefoldene: 71 Fra å følge de fostretunge hunner ga han ham til å lede Jakob, hans folk, og Israel, hans arv. 72 Så ledet han dem etter hjertets uskyldighet; og guidet dem med hendens dyktighet.
  • Sal 105:39-41 : 39 Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å gi lys om natten. 40 Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; de rant som en elv i det tørre landet.
  • Sal 106:12-48 : 12 Da trodde de på hans ord; de sang hans pris. 13 Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd. 14 De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Da ga han dem det de ba om, men sendte avmakt til deres sjeler. 16 De misunte også Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams følgesvenner. 18 En ild fløt ut blant deres flokk; flammen fortærte de onde. 19 De lagde en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 De byttet sin ære med et bilde av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 underfulle ting i landet Ham og skremmende gjerninger ved Rødehavet. 23 Han sa derfor at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i bruddet for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelsen. 24 De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord; 25 men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst. 26 Derfor løftet han hånden mot dem for å styrte dem i ørkenen, 27 for å spre deres etterkommere blant nasjonene og spre dem i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor og spiste offer til døde. 29 De gjorte Herren vred ved sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas frem og satte en stopper for pesten. 31 Dette ble regnet ham til rettferdighet for evig og alltid. 32 De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem. 33 For de egget opp hans ånd, så han talte uoverveid med leppene. 34 De ødela ikke de folkene som Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med folkeslagene og lærte deres handlinger. 36 De tilbad deres avguder, som ble en felle for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og deres døtre til onde ånder. 38 De utøste uskyldig blod, blodet av deres sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble forurenset med blod. 39 De ble urene ved sine handlinger og drev hor med sine oppfinnelser. 40 Så ble Herrens vrede tent mot hans folk, og han avskyet sin arv. 41 Han overga dem i hendene på folkeslagene, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble underkastet under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd. 44 Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop; 45 han husket sin pakt for deres skyld og angret etter sin store nåde. 46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som bortførte dem. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan prise ditt hellige navn og lovprise deg med jubel. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! La hele folket si: Amen. Lov Herren!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    3 og hans tegn og hans gjerninger, som han gjorde midt i Egypten mot Farao, kongen av Egypten, og hele hans land;

    4 og hva han gjorde mot hæren i Egypt, mot deres hester og vogner; hvordan han lot vannet fra Rødehavet strømme over dem da de fulgte etter dere, og hvordan Herren har ødelagt dem frem til denne dag;

  • 79%

    31 Og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.

    32 Til tross for dette trodde dere ikke på Herren deres Gud,

    33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.

    34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:

  • 77%

    6 og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husstander, deres telt, og alt livsgrunnlag de hadde, midt i hele Israel:

    7 Men deres øyne har sett alle Herrens store gjerninger som han har gjort.

  • 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannene i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to kongene av amorittene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.

  • 19 Da vi forlot Horeb, dro vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen dere så, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Vi kom så til Kadesh-Barnea.

  • 40 Men dere, vend om og dra ut i ørkenen langs veien til Rødehavet.

  • 76%

    5 Jeg sendte Moses og Aron, og plagde Egypt med det jeg gjorde iblandt dem; deretter førte jeg dere ut.

    6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte fedrene deres med stridsvogner og ryttere til Rødehavet.

    7 Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.

  • 75%

    15 Som ledet deg gjennom den store og forferdelige ørkenen med brennende slanger og skorpioner og med tørke, der det ikke var vann; som hentet vann til deg fra klippen av flint;

    16 Som mettet deg i ørkenen med manna, en rett dine fedre ikke kjente, for å ydmyke og prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutt;

  • 75%

    7 Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

    8 Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.

  • 6 De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?

  • 27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.

  • 16 Men da Israel dro opp fra Egypt og gikk gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj,

  • 2 Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.

  • 5 Og jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne deres er ikke blitt utslitte, og skoene dine er ikke slitt på foten din.

  • 10 Jeg førte dere også opp fra Egyptens land og ledet dere i førti år gjennom ørkenen for å eie Amorittens land.

  • 11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?

  • 23 For Herren deres Gud tørket opp Jordans vann foran dere til dere hadde krysset, slik han gjorde med Rødehavet, da han tørket det opp foran oss til vi hadde krysset.

  • 34 Eller har Gud noen gang forsøkt å ta seg et folk fra midten av et annet folk, med prøvelser, med tegn og under, med krig, med en sterk hånd og utstrakt arm, med store redsler, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?

  • 25 Har dere brakt meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?

  • 17 Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut fra Egypt;

  • 73%

    22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.

    23 Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.

  • 11 Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.

  • 2 Og Moses kalte til seg hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde foran øynene deres i landet Egypt, mot farao, hans tjenere og hele hans land;

  • 4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?

  • 12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.

  • 15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.

  • 20 Men Herren har tatt deg og ført deg ut av jernovnen, ut av Egypt, for å være hans arvefolk, slik du er i dag.

  • 9 Jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere, drev dem bort for dere og ga dere deres land.

  • 36 Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 5 Ved den tiden sto jeg mellom Herren og dere for å gjøre kjent Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa:

  • 16 For dere vet hvordan vi har bodd i Egypt, og hvordan vi kom gjennom de folkene dere passerte.

  • 15 For Herrens hånd var mot dem, for å utslette dem fra leiren, inntil de alle var borte.

  • 28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: Fordi Herren ikke kunne bringe dem inn i landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.

  • 9 Og han har ført oss til dette stedet og gitt oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.

  • 7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt du har gjort med dine hender. Han kjenner din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg, du har ikke manglet noe.

  • 26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.

  • 7 Og da dere kom til dette stedet, rykket Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, ut mot oss i kamp, og vi slo dem.