Men israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i Midjans hånd i sju år.

Midjans hånd fikk overtaket over Israel. På grunn av Midjan laget israelittene seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.

Hver gang israelittene hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folket fra Østen opp mot dem.

De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt til man kommer til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken småfe, storfe eller esel.

For de kom med buskapen og teltene sine, de kom så tallrike som gresshopper; både de og kamelene deres var uten tall, og de kom inn i landet for å ødelegge det.

Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.

Da ropte israelittene til Herren på grunn av Midjan.

Da sendte Herren en profet til israelittene. Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset.

Jeg berget dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort for dere og ga dere landet deres.

Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke frykte amorittenes guder i landet som dere bor i. Men dere ville ikke høre på meg.

Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joas, en abieseritt. Gideon, sønnen hans, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.

Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger!

Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.

Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?

Han svarte: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.

Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.

Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg vil hente min offergave og sette den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.

Gideon gikk inn og tilberedte et kje av geitene og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Han bar det ut til ham under eiketreet og satte det fram.

Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg det på denne klippen her, og hell kraften ut. Han gjorde så.

Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo det ild opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Og Herrens engel forsvant for øynene hans.

Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.

Gideon bygde der et alter for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står der ennå den dag i dag i Ofra, som tilhører Abiesers slekt.

Samme natt sa Herren til ham: Ta oksen til din far, den andre oksen, sju år gammel, og riv ned Baals alter som tilhører din far, og hogg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.

Bygg så et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen, i rett orden. Ta den andre oksen og bær fram et brennoffer med veden av Asjera-stolpen som du hogger ned.

Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.

Da byens menn sto tidlig opp neste morgen, fikk de se at Baals alter var revet ned, Asjera-stolpen ved siden av var hogd ned, og den andre oksen var ofret på det nybygde alteret.

De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? De undersøkte og lette, og de sa: Gideon, Joas’ sønn, har gjort dette.

Da sa byens menn til Joas: Bring ut sønnen din, og la ham dø, fordi han har revet ned Baals alter og fordi han har hogd ned Asjera-stolpen som sto ved siden av.

Men Joas sa til alle som sto imot ham: Vil dere kjempe for Baal? Vil dere frelse ham? Den som kjemper for ham, skal dø før morgenen. Er han en gud, så la ham selv føre sin sak, siden alteret hans er revet ned.

Den dagen kalte han ham Jerubbaal og sa: La Baal selv føre sak mot ham, fordi han har revet ned alteret hans.

Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.

Da kom Herrens Ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og Abieser ble ropt sammen og fulgte ham.

Han sendte budbærere gjennom hele Manasse, og også der samlet de seg og fulgte ham. Han sendte bud til Aser, Sebulon og Naftali, og de dro opp for å møte ham.

Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,

så se: Jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det bare er dugg på fellen, mens det er tørt på hele bakken, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.

Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp og vred fellen; han presset dugg ut av fellen, en full bolle med vann.

Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede tennes mot meg. La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve bare én gang til med fellen: La det være tørt på fellen alene, men dugg på hele bakken.

Og Gud gjorde slik den natten. Det var tørt på fellen alene, mens det var dugg over hele bakken.