2 Krønikebok 18:7
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt til meg, bare ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si det.
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt til meg, bare ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si det.
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: La ikke kongen si det.
Israels konge sa til Josjafat: «Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn.» Da sa Josjafat: «Kongen må ikke si slikt.»
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Da sa Josjafat: Kongen må ikke si slikt.
Israels konge sa til Jehosafat: 'Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han sier alltid noe ondt om meg. Han er Mika, sønn av Jimla.' Men Jehosafat sa: 'La ikke kongen si slik.'
Og Israels konge sa til Josafat: «Det er enda en mann ved hvem vi kan spørre Herren: men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Dette er Mika, sønn av Jimla.» Og Josafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Det finnes én til, som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg liker ham ikke, for han har aldri profetert noe godt for meg, bare dårlig: han er Mikaiah, Imlas sønn.» Jehosjafat svarte: «La ikke kongen si det slik.»
Israels konge svarte Josjafat: Det finnes én mann til, ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Men Josjafat sa: Kongen må ikke si slik!
Israels konge svarte Jehoshafat: 'Det er fortsatt en mann vi kan spørre Herren til råd fra, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Og Jehoshafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt til meg, bare ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si det.
Israels konge svarte: «Det finnes én mann til som vi kan spørre HERREN om, men jeg misliker ham; han har aldri forutsagt noe godt for meg, kun undergang. Han er Mikaia, Imlas sønn.» Jehoshaphat sa: «La ikke kongen si så.»
Israels konge svarte Josjafat: «Det er enda én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke si slikt.»
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'There is still one man we can inquire of the LORD through, but I hate him because he never prophesies anything good about me, only bad. His name is Micaiah son of Imlah.' Jehoshaphat said, 'The king should not say such things.'
Israels konge svarte Josjafat: 'Ennå er det én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Imlas sønn.' Josjafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
Og Israels Konge sagde til Josaphat: (Her er) endnu en Mand, ved hvem man kan spørge Herren ad, — men jeg, jeg hader ham, fordi han spaaer ikke Godt over mig, men alle sine Dage Ondt — det er Michæas, Jimlas Søn; og Josaphat sagde: Kongen sige ikke saa.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man, by whom we may inquire of the LORD: but I hate him; for he never prophesied good unto me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge svarte Josjafat: Det er ennå én mann gjennom hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt for meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of the LORD, but I hate him, for he never prophesies good to me, but always evil. He is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge sa til Josafat: Det er ennå en mann ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: La ikke kongen si så.
Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Det er enda én mann som vi kan spørre Herren ved, men jeg hater ham, for han spår ikke godt for meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Imla.' Og Jehoshaphat sa: 'La ikke kongen si så.'
Og Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, alltid ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
Og Israels konge sa til Josjafat: Det er fortsatt én mann som vi kan få råd fra Herren gjennom, men jeg liker ham ikke, for han har aldri vært en profet til godt for meg, men bare til ondt: det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto Jehoshaphat,{H3092} There is yet one{H259} man{H376} by whom we may inquire{H1875} of Jehovah:{H3068} but I hate{H8130} him; for he never prophesieth{H5012} good{H2896} concerning me, but always{H3117} evil:{H7451} the same is Micaiah{H4321} the son{H1121} of Imla.{H3229} And Jehoshaphat{H3092} said,{H559} Let not the king{H4428} say{H559} so.
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Jehoshaphat{H3092}, There is yet one{H259} man{H376}, by whom we may enquire{H1875}{(H8800)} of the LORD{H3068}: but I hate{H8130}{(H8804)} him; for he never prophesied{H5012}{(H8693)} good{H2896} unto me, but always{H3117} evil{H7451}: the same is Micaiah{H4321} the son{H1121} of Imla{H3229}. And Jehoshaphat{H3092} said{H559}{(H8799)}, Let not the king{H4428} say{H559}{(H8799)} so.
The kynge of Israel sayde vnto Iosaphat: There is yet one man, at whom we maye axe of ye LORDE: but I hate him, for he prophecieth me no good, but allwaye euell, namely Micheas the sonne of Iemla. Iosaphat sayde: Let not the kynge saye so.
And the King of Israel sayd vnto Iehoshaphat, There is yet one man, by whome wee may aske counsell of the Lorde, but I hate him: for he doeth not prophesie good vnto me, but alway euil: it is Michaiah the sonne of Imla. Then Iehoshaphat said, Let not the King say so.
And the king of Israel said vnto Iehosaphat: There is yet one man by who we may aske the Lorde: but I hate him, for he neuer prophecieth me good, but alway euill, and the same is Michea the sonne of Iemla. And Iehosaphat sayde, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, [There is] yet one man, by whom we may enquire of the LORD: but I hate him; for he never prophesied good unto me, but always evil: the same [is] Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of Yahweh: but I hate him; for he never prophesies good concerning me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. Jehoshaphat said, Don't let the king say so.
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat, `Still -- one man to seek Jehovah from him, and I -- I have hated him, for he is not prophesying concerning me of good, but all his days of evil, he `is' Micaiah son of Imlah;' and Jehoshaphat saith, `Let not the king say so.'
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of Jehovah: but I hate him; for he never prophesieth good concerning me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of Jehovah: but I hate him; for he never prophesieth good concerning me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is still one man by whom we may get directions from the Lord, but I have no love for him, because he has never been a prophet of good to me, but only of evil: he is Micaiah, the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "There is yet one man by whom we may inquire of Yahweh; but I hate him, for he never prophesies good concerning me, but always evil. He is Micaiah the son of Imla." Jehoshaphat said, "Don't let the king say so."
The king of Israel answered Jehoshaphat,“There is still one man through whom we can seek the LORD’s will– But I despise him because he does not prophesy prosperity for me, but always disaster–Micaiah son of Imlah.” Jehoshaphat said,“The king should not say such things!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
6 Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
7 Men Josjafat spurte: «Finnes det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?»
8 Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
9 Da kalte kongen av Israel til seg en offiser og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
10 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kongelige klær, på en plass ved inngangen til byporten i Samaria, mens alle profetene profeterte foran dem.
8 Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
9 Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, og de satt på en åpen plass ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
17 Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?
18 Mika sa igjen: Hør derfor Herrens ord. Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå ved hans høyre og venstre side.
19 Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Og en talte slik og en annen talte slik.
12 Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
13 Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: «Se, nå taler profetene med en stemme godt til kongen. La ditt ord være som deres ord, og tal godt.»
14 Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.»
15 Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi avstå?» Han svarte: «Dra opp, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
16 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare sier sannheten til meg i Herrens navn?»
17 Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
19 Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.»
3 Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
5 Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6 Men Josjafat sa: Er det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?
2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
11 Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og lykkes, for Herren skal gi det i kongens hånd.
12 Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, ordene til profetene er gode til kongen som en enighet; la derfor dine ord også være som deres, og tal godt.
13 Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han svarte: Dra opp, og lykkes, for de skal bli gitt i deres hånd.
15 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om ikke å si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
28 Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør det, alle folk.»
22 Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har uttalt ondt mot deg.
23 Sedersja, sønn av Kenaana, gikk da fram og slo Mika på kinnet og sa: Fra hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
24 Mika svarte: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
25 Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
26 Si: Så sier kongen, sett denne mannen i fengsel og gi ham brød og vann i nødens mål til jeg kommer tilbake i fred.
27 Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle dere folk.
26 Kongen av Israel sa: «Ta Mika, før ham tilbake til Amon, byforstanderen, og Joasj, kongens sønn.»
23 Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine. Herren har talt ondt om deg.
24 Sedekia, sønn av Kena'ana, gikk bort til Mika, slo ham på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
10 Da sa Israels konge: «Akk, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd!»
11 Men Josjafat sa: «Er det ikke noen profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisja, Sefats sønn, som helte vann over Elijas hender.»
12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: «Konge, la ikke Israels hær gå med deg; for Herren er ikke med Israel, heller ikke med hele Efraims barn.»
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:
26 Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
16 Det skjedde, mens han talte med ham, at kongen sa til ham: «Er du blitt kongens rådgiver? Slutt med det; hvorfor skal du bli slått?» Da avsto profeten, og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.»
7 Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."
30 Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
35 En av profetens sønner sa til sin nabo i Herrens navn: "Slå meg, jeg ber deg." Men mannen nektet å slå ham.