2 Kongebok 5:9
Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved døren til Elishas hus.
Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved døren til Elishas hus.
Na’aman kom da med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
Så kom Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
Så kom Na'aman med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
Så kom Na'aman med hestene og vognene sine og stanset ved inngangen til Elishas hus.
Så Naaman kom med sine hester og vogner og stanset utenfor døren til Elisas hus.
Så kom Naaman med sine hester og sin vogn, og han stod ved døren til huset til Elisa.
Så kom Naaman med sine hester og sin vogn og stilte seg ved døren til Elisas hus.
Naaman kom da med sine hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved døren til Elishas hus.
Så kom Naaman med sine hester og sin vogn, og han stanset ved inngangsdøren til Elishas hus.
Så kom Naaman med sine hester og vogner og sto ved inngangen til Elisjas hus.
So Naaman went with his horses and chariots and stopped at the door of Elisha’s house.
Så Naaman kom med sine hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
Saa kom Naaman med sine Heste og sin Vogn, og stod for Elisas Huses Dør.
So Naaman came with his horses and with his chariot, and stood at the door of the house of Elisha.
Naaman kom med hester og vogn og stanset ved døren til Elishas hus.
So Naaman came with his horses and chariot, and stood at the door of Elisha's house.
Så kom Naaman med sine hester og vogner og stilte seg ved inngangen til Elishas hus.
Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved inngangen til Elishas hus.
Så kom Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
Så kom Na’aman med sine hester og vogner til døren til Elishas hus.
So Naaman came with horses and charettes, and helde still at the dore of Eliseus house.
Then Naaman came with his horses, and with his charets, and stoode at the doore of the house of Elisha.
And so Naaman came with his horses and with his charets, and stoode at the doore of the house of Elisa.
¶ So Naaman came with his horses and with his chariot, and stood at the door of the house of Elisha.
So Naaman came with his horses and with his chariots, and stood at the door of the house of Elisha.
And Naaman cometh, with his horses and with his chariot, and standeth at the opening of the house for Elisha;
So Naaman came with his horses and with his chariots, and stood at the door of the house of Elisha.
So Naaman came with his horses and with his chariots, and stood at the door of the house of Elisha.
So Naaman, with all his horses and his carriages, came to the door of Elisha's house.
So Naaman came with his horses and with his chariots, and stood at the door of the house of Elisha.
So Naaman came with his horses and chariots and stood in the doorway of Elisha’s house.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og Elisha sendte en budbringer til ham og sa: Gå og vask deg i Jordan sju ganger, så skal kroppen din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
11Men Naaman ble sint og gikk bort. Han sa: Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens navn, hans Gud, og bevege hånden over stedet og helbrede spedalsken.
12Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg bort og dro i raseri.
13Og tjenerne hans kom nær og talte til ham og sa: Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da, når han bare sier til deg: Vask deg, og bli ren?
14Så gikk han ned og dykket seg sju ganger i Jordan, i henhold til ordet fra gudsmannen, og kroppen hans ble som hos et lite barn, og han ble ren.
15Og han vendte tilbake til gudsmannen, han og hele følget hans, kom og stilte seg foran ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bortsett fra i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.
16Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
17Da sa Naaman: Hvis ikke, la da din tjener få lov til å ta med seg to muldyrs lass med jord, for fra nå av vil din tjener ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.
18Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
19Og han sa til ham: Gå i fred. Så dro han fra ham et stykke på veien.
20Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
21Så fulgte Gehazi etter Naaman. Da Naaman så han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: Er alt bra?
1Nå var Naaman, hærføreren til kongen av Syria, en stor mann hos sin herre og høyt æret, fordi Herren hadde gitt seier til Syria ved ham. Han var også en mektig kriger, men han led av spedalskhet.
2Og syrerne hadde dratt ut i flokker og tatt med seg en ung pike som fange fra landet Israel, og hun tjente Naaman's kone.
3Og hun sa til sin frue: Om mannen min bare var hos profeten i Samaria! Han ville sikkert kunne helbrede ham fra spedalskheten.
4Og noen gikk inn og fortalte til sin herre og sa: Slik og slik sa piken fra Israel.
5Og kongen av Syria sa: Gå av sted, så skal jeg sende et brev til kongen i Israel. Da dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen gullstykker og ti skift med klær.
6Han brakte brevet til kongen av Israel og sa: Når dette brevet kommer til deg, vet at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra spedalskheten.
7Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskheten? Vennligst vurder og se hvordan han søker en krangel med meg.
8Da Elisha, gudsmannen, hørte at kongen av Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg nå, så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
23Og Naaman sa: Vær fornøyd, ta to talenter. Og han insisterte, og bandt to talenter sølv i to sekker, med to skift med klær, og ga dem til to av sine tjenere; og de bar dem foran ham.
24Da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hender og plasserte dem i huset, og lot mennene gå, og de dro.
25Men han gikk inn og sto for sin herre. Og Elisha sa til ham: Hvor kommer du fra, Gehazi? Og han sa: Din tjener har ikke vært noe sted.
26Og han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg, da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å motta penger, og klær, og olivenlunder, og vingårder, og sauer, og okser, og tjenere og tjenestepiker?
27Derfor skal Naaman's spedalskhet holde seg til deg og dine etterkommere for alltid. Og han gikk ut fra hans nærvær spedalsk, hvit som snø.
7Elisa kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Syria, var syk. Det ble fortalt ham at gudsmannen var kommet dit.
27Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman.»
9Så dro Hazael for å møte ham. Han tok med seg en gave, bestående av alt godt fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han sto foran ham og sa: «Din sønn Ben-Hadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg og spurt: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?»
12Han sa til Gehasi, sin tjener: Kall inn denne kvinnen fra Sjunem. Når han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
12En av hans tjenere sa: Ingen, herre konge; men profeten Elisja som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt soverom.
13Kongen sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Og de fikk vite at han var i Dotan.
14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
14Så dro han tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisa til deg?» Han svarte: «Han sa at du visselig skal bli frisk.»
9Da sendte kongen en høvedsmann med femti mann til ham. Han gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av en høyde. Han sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.
17Og Elisja ba: Herre, åpne hans øyne så han kan se. Og Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
31Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham.
15Da profetdisiplene som hadde sett ham ved Jeriko, så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
1Profeten Elisja kalte en av profetlærlingene til seg og sa til ham: Gjør deg klar, ta denne krukken med olje i hånden din og gå til Ramot i Gilead.
2Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg fra sine brødre og før ham inn i et indre rom.
16Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
15Han sa: Kall henne. Han kalte henne, og hun stod i døråpningen.
11Men Josjafat sa: «Er det ikke noen profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisja, Sefats sønn, som helte vann over Elijas hender.»
13Han tok opp Elias kappe som hadde falt av og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
16Så kjørte Jehu i sin vogn til Jezreel, hvor Joram lå. Og Akasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.
5Da han kom dit, satt hærens kapteiner der. Han sa: Jeg har en beskjed til deg, kaptein. Jehu spurte: Hvem av oss? Og han svarte: Til deg, kaptein.
10Så de kom og ropte til byens vakt: Vi kom til syriernes leir, og se, det var ingen der, verken lyd eller spor av mennesker, men hester og esler var bundet, og teltene som de sto.
25Så dro hun av sted til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: Se, der er kvinnen fra Sjunem.
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til gudsmannen, og sa: «Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store tingene Elisa har gjort.»