2 Kongebok 1:9
Da sendte kongen en høvedsmann med femti mann til ham. Han gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av en høyde. Han sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.
Da sendte kongen en høvedsmann med femti mann til ham. Han gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av en høyde. Han sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.
Da sendte kongen en kaptein over femti mann med sine femti til ham. Han gikk opp til Elia, og se, han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
Da sendte kongen en kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa: 'Mann av Gud, kongen befaler deg å komme ned!'
Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
Da sendte kongen en kaptein med femti menn til ham. Og han gikk opp til ham; og der satt han på toppen av et fjell. Han sa til ham: Du mann av Gud, kongen har sagt: Kom raskt ned.
Kongen sendte en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av fjellet, og sa til ham: 'Guds mann, kongen sier at du skal komme ned.'
Så sendte han en kommandant med femti mann til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa til ham: 'Du Guds mann, kongen befaler deg å komme ned.'
Da sendte kongen en høvedsmann med femti mann til ham. Han gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av en høyde. Han sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.
Kongen sendte da en kaptein med femti menn til ham. Han gikk opp for å møte ham, og se – han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte: 'Du Guds mann, kongen befaler: Kom ned!'
Kongen sendte en høvedsmann over femti med hans femti mann til Elia. Han gikk opp, og se, han satt på toppen av berget. Han sa til ham: ‘Guds mann, kongen har sagt: Kom ned!’
Then the king sent a captain with his fifty men to Elijah. He went up to Elijah, who was sitting on the top of the hill, and said to him, 'Man of God, the king says, "Come down."'
Kongen sendte deretter en offiser med femti mann til Elia. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: 'Guds mann, kongen har befalt at du skal komme ned.'
Og han sendte en Høvedsmand over Halvtredsindstyve til ham, og hans Halvtredsindstyve; og han kom op til ham, og see, han sad paa Bjergets Top, og han sagde til ham: Du Guds Mand! Kongen siger: Kom ned.
Then the king sent unto him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him: and, behold, he sat on the top of an hill. And he spake unto him, Thou man of God, the king hath said, Come down.
Da sendte kongen en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
Then the king sent to him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him, and behold, he sat on the top of a hill. And he spoke to him, Man of God, the king has said, Come down.
Da sendte [kongen] en høvedsmann med femti mann til ham, og de gikk opp til ham. Se, han satt på toppen av en haug. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
Kongen sendte ham en offiser med femti mann, og han gikk opp til Elia (som satt på toppen av en høyde), og han sa til ham: 'Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.'
Da sendte kongen en høvedsmann med femti menn til ham. Han gikk opp til Eli'a, som satt på toppen av en høyde. Høvedsmannen sa til ham: Du gudsmann, kongen sier: Kom ned.
Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
And he sent vnto him a captaine ouer fiftye, with the same fyftye. And whan he came vnto him, beholde, he sat aboue vpon the mout. He sayde vnto him: Thou ma of God, the kynge sayeth: Thou shalt come downe
Therefore the King sent vnto him a captaine ouer fiftie with his fiftie men, who went vp vnto him: for beholde, he sate on the toppe of a mountaine, and he saide vnto him, O man of God, the King hath commanded that thou come downe.
Then the king sent vnto him a captayne ouer fiftie, with his fiftie men: which came to him (and beholde he sat on the top of an hill) And he spake vnto him, Thou man of God, the king hath saide: come downe.
¶ Then the king sent unto him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him: and, behold, he sat on the top of an hill. And he spake unto him, Thou man of God, the king hath said, Come down.
Then [the king] sent to him a captain of fifty with his fifty. He went up to him: and, behold, he was sitting on the top of the hill. He spoke to him, man of God, the king has said, Come down.
And he sendeth unto him a head of fifty and his fifty, and he goeth up unto him (and lo, he is sitting on the top of the hill), and he speaketh unto him, `O man of God, the king hath spoken, Come down.'
Then `the king' sent unto him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him: and, behold, he was sitting on the top of the hill. And he spake unto him, O man of God, the king hath said, Come down.
Then [the king] sent unto him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him: and, behold, he was sitting on the top of the hill. And he spake unto him, O man of God, the king hath said, Come down.
Then the king sent to him a captain of fifty with his fifty men; and he went up to him where he was seated on the top of a hill, and said to him, O man of God, the king has said, Come down.
Then [the king] sent a captain of fifty with his fifty to him. He went up to him; and behold, he was sitting on the top of the hill. He said to him, "Man of God, the king has said, 'Come down!'"
The king sent a captain and his fifty soldiers to retrieve Elijah. The captain went up to him, while he was sitting on the top of a hill. He told him,“Prophet, the king says,‘Come down!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Elia svarte og sa til høvedsmannen med femti: Hvis jeg er en Guds mann, så la det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og de femti. Da kom ild ned fra himmelen og fortærte ham og de femti.
11Kongen sendte igjen en annen høvedsmann med femti mann. Han svarte og sa til ham: O, Guds mann, kongen sier: Kom raskt ned.
12Elia svarte og sa til dem: Hvis jeg er en Guds mann, la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og de femti. Og Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og de femti.
13Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
14Se, det kom ild ned fra himmelen og brente opp de to tidligere høvedsmennene og deres femti mann hver. La derfor mitt liv nå være kostbart i dine øyne.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
16Og han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.
3Men Herrens engel sa til Elisja fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt kongens budbringere fra Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
4Derfor sier Herren nå: Du skal ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø. Og Elisja gikk av sted.
5Da budbringerne vendte tilbake til ham, sa han til dem: Hvorfor har dere kommet tilbake?
6De sa til ham: Det kom en mann for å møte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom for å møte dere og sa disse ordene til dere?
8De svarte: Han var en hårete mann, med et belte av lær rundt hoftene. Og han sa: Det er Elia fra Tisjbe.
9Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Herrens ord kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
5Da han kom dit, satt hærens kapteiner der. Han sa: Jeg har en beskjed til deg, kaptein. Jehu spurte: Hvem av oss? Og han svarte: Til deg, kaptein.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12Men det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd bærer deg bort til jeg ikke vet hvor; og når jeg så kommer til Akab og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
14Han dro etter mannen fra Gud og fant ham sittende under en eik, og han spurte ham: Er du mannen fra Gud som kom fra Juda? Han svarte: Ja, det er jeg.
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
1Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
15Da profetdisiplene som hadde sett ham ved Jeriko, så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: «Se nå, dine tjenere består av femti sterke menn; la dem dra ut og lete etter din mester, kanskje HERRENS Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende noen.»
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
8Da Elisha, gudsmannen, hørte at kongen av Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg nå, så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
9Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved døren til Elishas hus.
17Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått for å ta den i eie.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
7Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
8Han svarte: Ja, det er meg; gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
16Så gikk Obadja for å møte Akab, og fortalte ham det: og Akab gikk for å møte Elia.
12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Kongen sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Og de fikk vite at han var i Dotan.
9Da kalte kongen av Israel til seg en offiser og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
7Elisa kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Syria, var syk. Det ble fortalt ham at gudsmannen var kommet dit.
19Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Sjafat, som pløyde med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte paret. Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham.
20Elisha forlot oksene, sprang etter Elia og sa: "La meg få lov til å kysse min far og min mor, så skal jeg følge deg." Elia sa til ham: "Gå tilbake. Hva har jeg gjort med deg?"
31Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham.
53Kong Salomo sendte bud og hentet ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: Gå til ditt hus.
42Da gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned på jorden, med ansiktet mellom knærne,
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene la det gå meg ille, ja enda verre, hvis jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen morgendagen."
1Så sier Herren: Gå ned til Juda-kongens palass, og der skal du tale dette ordet,
1Etter mange dager skjedde det at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab; så skal jeg sende regn over jorden.
36Ved tiden for kveldsofferet kom profeten Elia nær og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Konge, la ikke Israels hær gå med deg; for Herren er ikke med Israel, heller ikke med hele Efraims barn.»
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."
1Se, det kom en gudsmann fra Juda etter Herrens ord til Betel, mens Jeroboam stod ved alteret for å brenne røkelse.