2 Samuel 15:30

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

David gikk opp langs Oljebergets skråning, og gråt mens han gikk oppover; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Alle som var med ham dekket også sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    David gikk opp stigningen mot Oljeberget og gråt mens han gikk opp; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Og alle som var med ham, dekket hver sitt hode, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk opp mens han gråt. Han hadde hodet tildekket og gikk barbent. Alle som var med ham, hadde også dekket til hodet, og de gikk opp mens de gråt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk og gråt, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alt folket som var med ham, hadde også tildekket hodet; de gikk opp mens de gråt.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    David gikk oppover Oljeberget gråtende mens han gikk opp. Han hadde hodet dekket og gikk barfot. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk opp gråtende.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt.

  • Norsk King James

    David gikk oppover til Oljeberget, og gråt mens han gikk; han hadde hodet dekket, og han gikk barfot. De som var med ham, dekket hodene sine, og gråt mens de gikk opp.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    David gikk opp oppstigningen til Oljeberget; han gråt da han steg opp, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk oppover mens de gråt.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    David gikk opp Oljeberget, han gikk opp mens han gråt, og han dekket hodet og gikk barfot. Alle de som var med ham dekket også sitt hode, og de gikk opp mens de gråt.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    David gikk opp langs Oljebergets skråning, og gråt mens han gikk oppover; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Alle som var med ham dekket også sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • o3-mini KJV Norsk

    David steg opp langs Oljets vei og gråt underveis; han holdt hodet tildekket og gikk barfot. Alle som var med ham dekket sine hoder og steg opp, mens de gråt.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    David gikk oppover Oljeberget, mens han gråt, dekket hodet sitt og gikk barføtt. Og alle folkene som var med ham, dekket hodene sine, og de gikk opp mens de gråt.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    David continued up the ascent of the Mount of Olives, weeping as he went. His head was covered, and he was walking barefoot. All the people with him also covered their heads and were weeping as they went up.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    David gikk opp Oljeberget, stegende opp mens han gråt, med hodet tildekket og barføtt. Alle som fulgte ham, hadde dekket til hodet og gikk opp gråtende.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men David gik op ad Opgangen paa Oliebjerget; som han gik op, saa græd han, og hans Hoved var skjult, og han gik barfodet; dertil havde alt Folket, som var med ham, skjult hver sit Hoved, og gik flux op og græd.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And David went up by the ascent of mount Olivet, and wept as he went up, and had his head covered, and he went barefoot: and all the people that was with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • KJV 1769 norsk

    David gikk oppover Oljeberget og gråt mens han gikk, og han dekket sitt hode og gikk barbeint. Og alle som var med ham, dekket også hodene sine og gikk gråtende opp.

  • KJV1611 – Modern English

    And David went up by the ascent of Mount Olivet, and wept as he went up, and had his head covered, and he went barefoot: and all the people who were with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David gikk opp ved Oljebergets vei og gråt mens han gikk opp; og han hadde hodet tildekket og gikk barfot: og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    David gikk opp Oljebergets skråning, han gikk opp og gråt, han hadde hodet tildekket og gikk barføtt; også alle folket som var med ham hadde dekket hodet og gikk opp, gråtende.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David gikk oppover Oljeberget, gråtende mens han gikk oppover, med tildekket hode, og han gikk barfot. Og alle de som var med ham tildekket også sine hoder, og de gikk opp gråtende.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Mens David gikk opp Oljeberget, gråt han hele veien, med hodet dekket og sine føtter uten sko; og alle folkene som var med ham dekket sine hoder og gikk gråtende opp.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And David{H1732} went up{H5927} by the ascent{H4608} of the [mount of] Olives,{H2132} and wept{H1058} as he went up;{H5927} and he had his head{H7218} covered,{H2645} and went{H1980} barefoot:{H3182} and all the people{H5971} that were with him covered{H2645} every man{H376} his head,{H7218} and they went up,{H5927} weeping{H1058} as they went up.{H5927}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And David{H1732} went up{H5927}{(H8802)} by the ascent{H4608} of mount Olivet{H2132}, and wept{H1058}{(H8802)} as he went up{H5927}{(H8802)}, and had his head{H7218} covered{H2645}{(H8802)}, and he went{H1980}{(H8802)} barefoot{H3182}: and all the people{H5971} that was with him covered{H2645}{(H8804)} every man{H376} his head{H7218}, and they went up{H5927}{(H8804)}, weeping{H1058}{(H8800)} as they went up{H5927}{(H8800)}.

  • Coverdale Bible (1535)

    But Dauid wente vp to mount Olyuete and wepte, & his heade was couered. And all the people that was with him, had euery man his heade couered and wente on and wepte.

  • Geneva Bible (1560)

    And Dauid went vp the mount of oliues and wept as he went vp, and had his head couered, and went barefooted: and al the people that was with him, had euery man his head couered, and as they went vp, they wept.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Dauid went vpon mount Oliuet, and wept as he went vp, and had his head couered, & went barefoote: And all the people that was with him, had euery man his head couered: & as they went vp, they wept.

  • Authorized King James Version (1611)

    And David went up by the ascent of [mount] Olivet, and wept as he went up, and had his head covered, and he went barefoot: and all the people that [was] with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • Webster's Bible (1833)

    David went up by the ascent of the [Mount of] Olives, and wept as he went up; and he had his head covered, and went barefoot: and all the people who were with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And David is going up in the ascent of the olives, going up and weeping, and he hath the head covered, and he is going barefooted, and all the people who `are' with him have covered each his head, and have gone up, going up and weeping;

  • American Standard Version (1901)

    And David went up by the ascent of the `mount of' Olives, and wept as he went up; and he had his head covered, and went barefoot: and all the people that were with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • American Standard Version (1901)

    And David went up by the ascent of the [mount of] Olives, and wept as he went up; and he had his head covered, and went barefoot: and all the people that were with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • Bible in Basic English (1941)

    And David went up the slopes of the Mount of Olives weeping all the way, with his head covered and no shoes on his feet: and all the people who were with him, covering their heads, went up weeping.

  • World English Bible (2000)

    David went up by the ascent of the [Mount of] Olives, and wept as he went up; and he had his head covered, and went barefoot: and all the people who were with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • NET Bible® (New English Translation)

    As David was going up the Mount of Olives, he was weeping as he went; his head was covered and his feet were bare. All the people who were with him also had their heads covered and were weeping as they went up.

Henviste vers

  • Est 6:12 : 12 Og Mordekai vendte tilbake til kongens port. Men Haman hastet til sitt hus, sorgfull, med hodet tildekket.
  • 2 Sam 19:4 : 4 Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Å, min sønn Absalom! Å Absalom, min sønn, min sønn!»
  • Jes 20:2-4 : 2 På samme tid talte Herren ved Jesaja, Amoz' sønn, og sa: Gå og ta av deg botskledet fra hoftene dine, og ta av skoen fra foten din. Og han gjorde det, og gikk naken og barfot. 3 Og Herren sa: Som min tjener Jesaja har gått naken og barfot i tre år som et tegn og varsel mot Egypt og mot Etiopia, 4 slik skal assyrerkongen føre bort egypterne som fanger og etioperne som fanger, unge og gamle, nakne og barfot, med baken blottet til skam for Egypt.
  • Jer 14:3-4 : 3 De rike har sendt sine små til vannkildene: de kom til brønnene og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar, de ble skamfulle, forvirret og dekte hodene sine. 4 Fordi jorden er sprukket, for det var ikke regn på jord, ble plogmennene skamfulle, og dekte hodene sine.
  • Esek 24:17 : 17 Avstå fra å gråte, ikke hold sørgeklage for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, ta på skoene dine, dekk ikke leppene dine, og spis ikke menneskers brød.
  • Esek 24:23 : 23 Hodeplaggene skal være på hodene deres, og skoene på føttene deres; dere skal ikke sørge eller gråte, men synde bort for deres misgjerninger og sørge med hverandre.
  • Sak 14:4 : 4 Hans føtter skal på den dagen stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem, og Oljeberget skal dele seg i to fra øst til vest, og det skal bli en stor dal; halvparten av fjellet skal flytte seg mot nord, og halvparten mot sør.
  • Matt 5:4 : 4 Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet.
  • Luk 19:29 : 29 Da han nærmet seg Betfage og Betania ved det som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av sted
  • Luk 19:37 : 37 Da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget begynte hele flokken av disipler å glede seg og prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett.
  • Luk 19:41 : 41 Da han kom nær og så byen, gråt han over den.
  • Luk 21:37 : 37 På dagtid underviste han i tempelet, men om natten gikk han ut og oppholdt seg på det berget som kalles Oljeberget.
  • Luk 22:39 : 39 Da gikk han ut, og dro, som han pleide, til Oljeberget. Disiplene fulgte ham også.
  • Apg 1:12 : 12 Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som kalles Oljeberget, som ligger en sabbatsreise fra Jerusalem.
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
  • 1 Kor 12:26 : 26 Og om ett lem lider, lider alle lemmene sammen med det; eller om ett lem blir hedret, gleder alle lemmene seg sammen med det.
  • Sal 42:3-43:2 : 3 Mine tårer er min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud? 4 Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid. 5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham for hans frelsende nærvær. 6 Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermonfjellene, fra Mizar-høyden. 7 Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg. 8 Men Herren vil sende sin miskunnhet om dagen, og om natten skal hans sang være med meg, en bønn til min livs Gud. 9 Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå sørgende på grunn av fiendens undertrykkelse? 10 Som et sverd i min kropp håner fiendene mine meg, mens de daglig sier til meg: Hvor er din Gud? 11 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, han som er min frelse og min Gud. 1 Døm meg, Gud, og ta min sak mot et ugudelig folk; befri meg fra den svikefulle og urettferdige mannen. 2 For du er min styrkes Gud; hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?
  • Sal 43:5 : 5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, som er min frelse og min Gud.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår med tårer, skal høste med jubel. 6 Den som går gråtende ut og bærer såkorn, skal med sikkerhet komme tilbake med jubel, bærende på sine kornbånd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    22 David sa til Ittai: Gå videre. Og Ittai fra Gat gikk videre, med alle sine menn og alle de små barna som var med ham.

    23 Hele landet gråt med høy røst, og alle folket gikk over: også kongen gikk over bekken Kidron, og folket gikk over langs veien til ørkenen.

    24 Se, også Sadok og alle levittene var med ham, og bar Guds paktens ark: de satte ned Guds ark, og Abiatar gikk opp, inntil folket hadde gått ut av byen.

  • 78%

    31 Noen fortalte David: Ahitofel er blant konspiratørene med Absalom. Og David ba: Herre, jeg ber deg, gjør Ahitofels råd til dårskap.

    32 Da David kom til toppen av fjellet, der han tilba Gud, kom Husjai, arkitten, for å møte ham, med sin kappe revet i stykker og jord på hodet.

  • 4 David og folket som var med ham, hevet da sin stemme og gråt, til de ikke lenger hadde styrke til å gråte.

  • 75%

    1 Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»

    2 Og seieren den dagen ble snudd til sorg for folket, for folket fikk høre at kongen sørget over sin sønn.

    3 Folket listet seg inn i byen den dagen, som når folk skamfullt sniker seg bort etter å ha rømt fra slaget.

    4 Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Å, min sønn Absalom! Å Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 75%

    36 Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.

    37 Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn hver dag.

  • 74%

    31 David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.

    32 De gravla Abner i Hebron. Og kongen løftet sin stemme og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

  • 33 Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • 74%

    20 Når Absaloms tjenere kom til kvinnens hus, spurte de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte: De har krysset bekken. Etter å ha lett uten å finne dem, dro de tilbake til Jerusalem.

    21 Da de hadde gått bort, kom de opp av brønnen, og de gikk og fortalte kong David: Reis deg og gå raskt over elven, for slik har Ahitofel rådet om dere.

    22 David og alle folket som var med ham, sto opp og krysset Jordan. Ved morgengry var det ikke én av dem som ikke hadde krysset elven.

    23 Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, dro hjem til byen sin, satte huset sitt i stand, hengte seg og døde. Han ble begravet i sin fars grav.

    24 David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.

  • 74%

    13 Da David og mennene hans dro videre på veien, gikk Sjimei langs høyden rett overfor ham, forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.

    14 Kongen og alle folket som var med ham, kom slitne fram og fikk hvile der.

    15 Og Absalom og alt folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham.

  • 29 Så tok Sadok og Abiatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.

  • 73%

    11 Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, de var kalt, og de dro i sin uskyld, og visste ikke noe om saken.

    12 Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, mens han ofret i byen. Sammenkomplottet var sterkt, for folket økte stadig i antall med Absalom.

    13 En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter er med Absalom.

    14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.

  • 73%

    11 Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.

    12 De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 72%

    17 Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna.

    18 Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene, peletittene og gittittene, seks hundre menn som fulgte ham fra Gat, gikk foran kongen.

  • 72%

    30 Mens de var på vei, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, det er ikke én tilbake.

    31 Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker.

  • 20 Da stod David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus og tilba. Deretter gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de mat fram for ham, og han spiste.

  • 19 David gikk opp i henhold til Gads ord, slik Herren hadde befalt.

  • 41 Da gutten var gått, reiste David seg fra plassen ved sør. Han kastet seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt høyest.

  • 17 David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:

  • 1 David dro derfor videre og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham.

  • 34 Absalom flyktet. Den unge mannen som sto vakt, løftet blikket og så at det kom mange folk nedover veien bak en haug.

  • 39 Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.

  • 7 David sa til prest Abiatar, sønn av Ahimelek: «Jeg ber deg, bring frem efoden til meg.» Og Abiatar brakte efoden til David.

  • 13 David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.

  • 8 Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. David fikk vite det og dro ut mot dem.

  • 19 Og David gikk opp etter Guds ord, som han talte i Herrens navn.

  • 10 Og Absalom, som vi salvet til å herske over oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere da ikke om å føre kongen tilbake?»

  • 17 Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne opp for å lete etter David. Da David fikk høre om det, gikk han ned til borgen.

  • 27 David var kledd i en kappe av fint lin, og alle leviske bærere av arken, sangerne og Kenanja, sjefen for sangen med sangerne: David hadde også en efod av lin.

  • 25 Så gikk David, Israels eldste og tusenførerne for å hente Herrens paktsark ut av Obed-Edoms hus med glede.

  • 21 David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.