Absalom skaffer støtte ved byporten og vinner Israels hjerter
Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester, og femti mann som løp foran ham.
Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»
Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da kunne hver og en som har en sak eller et krav komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
Og når noen kom nær for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få rett, og Absalom vant hjertene til Israels menn.
Absalom erklæres konge i Hebron; Ahitofel og folket slutter seg til
Ved slutten av førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte som jeg har lovet Herren i Hebron.»
«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.
Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
Det gikk to hundre menn med Absalom fra Jerusalem; de var innbudt og gikk i god tro. De visste ikke noe om saken.
Mens han bar fram offerene, sendte Absalom bud etter Akitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, Giloh. Sammensvergelsen ble sterkere, og folket omkring Absalom ble stadig flere.
David varsles og flykter fra Jerusalem med sitt hus
En budbringer kom til David og sa: «Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.»
Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»
Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»
Kongen dro ut med hele sitt hus, til fots. Men kongen lot igjen ti kvinner, hans medhustruer, for å holde vakt over huset.
Kongen dro ut, og alt folket etter ham, til fots. De stanset ved det siste huset.
Ittaj fra Gat lover troskap og følger kongen
Alle hans tjenere gikk forbi ved siden av ham, også alle kreterne og peletittene, og alle gittittene – seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat – gikk forbi kongen.
Kongen sa til Ittai, gittitten: «Hvorfor skal også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor min herre kongen enn er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
Da sa David til Ittai: «Gå, dra over!» Så gikk Ittai, gittitten, over, sammen med alle sine menn og alle de små som var med ham.
Over Kidron mot ørkenen; arken tilbake og prestene blir sendebud
Hele landet gråt høyt, mens alt folket gikk forbi. Kongen gikk over Kedron-bekken, og alt folket dro forbi på veien mot ørkenen.
Se, også Sadok var der, og alle levittene med ham, mens de bar Guds paktark. De satte Guds ark ned, og Abjatar sto der til alt folket var kommet ut av byen.
Kongen sa til Sadok: «Ta Guds ark tilbake til byen. Får jeg nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake og la meg se den og hans bolig.»
«Men sier han: ‘Jeg har ikke velbehag i deg,’ så er jeg her. La ham gjøre med meg som er godt i hans øyne.»
Kongen sa til presten Sadok: «Skjønner du? Vend tilbake til byen i fred, du og sønnen din Ahimaas, og Jonatan, Abjatars sønn. Begge sønnene deres skal være med dere.»
«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»
Da brakte Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.
David gråter på Oljeberget; Husjaj sendes mot Ahitofels råd
David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk og gråt, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alt folket som var med ham, hadde også tildekket hodet; de gikk opp mens de gråt.
David fikk melding: «Akitofel er blant dem som har sluttet seg til Absaloms sammensvergelse.» Da sa David: «Herre, gjør Akitofels råd til dårskap!»
Da David kom til toppen, der man pleide å tilbe Gud, se, da kom Husjai, arkitten, ham i møte med kappen revet i stykker og jord på hodet.
David sa til ham: «Dersom du går med meg, blir du en byrde for meg.»
«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»
«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der sammen med deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
«Der er også sønnene deres: Ahimaas hos Sadok og Jonatan hos Abjatar. Gjennom dem skal dere sende meg alt dere får høre.»
Så kom Husjai, Davids venn, til byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.