2 Samuelsbok 18:5
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.
Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Itai og sa: Behandle den unge mannen, Absalom, skånsomt for min skyld. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene ordre angående Absalom.
Og kongen befalte Joab, Abishai og Ittai, og sa: "Vær snill mot gutten Absalom på mine vegne."
Kongen befalte Joab, Abisjai og Itaj: Vis mildhet mot den unge mannen, Absalom, for min skyld! Alle hørte at kongen ga sine ledere denne instruksen angående Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: "Vær mild mot den unge mannen, Absalom, for min skyld." Hele folket hørte når kongen ga alle lederne denne befaling angående Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
Kongen befalte deretter Joab, Abishai og Ittai: «For min skyld, behandle den unge mannen, Absalom, med varsomhet.» Hele folket hørte da kongen gi sine ordre om Absalom til alle lederne.
Kongen ga Joab, Abisjai og Ittai denne befaling: "Behandle den unge Absalom varsomt for min skyld." Hele hæren hørte når kongen ga lederne denne befaling angående Absalom.
The king commanded Joab, Abishai, and Ittai, 'Be gentle with the young man Absalom for my sake.' All the troops heard the king’s orders concerning Absalom to all the commanders.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.
Og Kongen bød Joab og Abisai og Ithai, og sagde: (Farer) mig lemfældigen med den unge Mand, med Absalom! og alt Folket hørte det, at Kongen bød alle Høvedsmændene om Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
Og kongen befalte Joab og Abisjai og Ittai og sa: Vær skånsom mot den unge mannen, Absalom, for min skyld. Og alt folket hørte da kongen gav alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains orders concerning Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'For min skyld, vær skånsom mot den unge mannen, Absalom.' Hele folket hørte kongens befaling til lederne angående Absalom.
Og kongen ga Joab og Abisjai og Ittai befaling og sa, Vær skånsom mot den unge mannen Absalom for min skyld. Og hele folket hørte da kongen befalte om Absalom.
Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Ittai og sa: For min skyld, vis omtanke for den unge mannen Absalom. Og alle folket hørte kongens ordre angående Absalom.
And ye kinge comaunded Ioab and Abisai, and Ithai, and sayde: Intreate me the yonge man Absalom gently. And all the people herde it, wha the kynge comaunded all the captaynes concernynge Absalom.
And the King commanded Ioab and Abishai, and Ittai, saying, Entreate the yong man Absalom gently for my sake; all the people heard whe the King gaue al the captaines charge concerning Absalom.
And the king commaunded Ioab, and Abisai, and Ithai, saying: Intreate the young man Absalom gently for my sake. And all the people hearde that the king gaue all the captaynes charge concerning Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, [Deal] gently for my sake with the young man, [even] with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
The king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. All the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
and the king chargeth Joab, and Abishai, and Ittai, saying, `Gently -- for me, for the youth, for Absalom;' and all the people heard in the king's charging all the heads concerning Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
And the king gave orders to Joab and Abishai and Ittai, saying, Because of me, be gentle to the young man Absalom. And this order about Absalom was given in the hearing of all the people.
The king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, "Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom." All the people heard when the king commanded all the captains concerning Absalom.
The king gave this order to Joab, Abishai, and Ittai:“For my sake deal gently with the young man Absalom.” Now the entire army was listening when the king gave all the leaders this order concerning Absalom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Kongen sa til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved porten, og alt folket dro ut i grupper på hundre og tusen.
12Mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For i vårt nærvær befalte kongen deg og Abisjai og Ittai at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.
13Ellers ville jeg satt mitt eget liv i fare, for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha reist deg mot meg.
14Joab sa: Jeg kan ikke vente slik med deg. Så tok han tre spyd i hånden sin og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i eiken.
15Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo og drepte ham.
1Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»
2Og seieren den dagen ble snudd til sorg for folket, for folket fikk høre at kongen sørget over sin sønn.
4Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Å, min sønn Absalom! Å Absalom, min sønn, min sønn!»
5Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
6Du elsker dine fiender og hater vennene dine. I dag har du vist at du ikke bryr deg om lederne og tjenerne dine, for jeg ser at om Absalom hadde levd og alle vi andre hadde dødd, ville det ha behaget deg.
21Og kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
32Kongen spurte etioperen: Er den unge mannen Absalom trygg? Etioperen svarte: Måtte fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, bli som den unge mannen!
33Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!
6Folket dro ut på markene mot Israel, og kampen stod i Efraimskogen.
1Nå la Joab, sønn av Seruja, merke til at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
29Kongen sa: Er den unge mannen Absalom trygg? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Så gikk han til side og sto der.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har fåreklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
25Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så du ikke blir belastet. Absalom insisterte, men han ville ikke dra og velsignet ham i stedet.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
27Men Absalom presset ham slik at han lot Amnon og alle kongens sønner dra med ham.
28Absalom hadde befalt sine tjenere: Legg merke når Amnon er fornøyd av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel! Da skal dere drepe ham. Frykt ikke, for jeg har beordret dere. Vær sterke og modige.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
30Mens de var på vei, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, det er ikke én tilbake.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i hans hus og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
32Og Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der! Nå vil jeg se kongens ansikt; hvis det er noen skyld i meg, la ham drepe meg.
33Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
1Etter dette hendte det at Absalom skaffet seg vogner og hester, og femti menn som løp foran ham.
2Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak kom til kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rett, men det finnes ingen som er utpekt av kongen til å høre deg.
4Absalom sa også: Å, om jeg bare ble gjort til dommer i landet, da skulle enhver som har en sak komme til meg, og jeg ville gjøre ham rett.
5Og det skjedde at når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6Slik gjorde Absalom med hele Israel som kom til kongen for dom, og Absalom vant israelittenes hjerter.
7Etter førti år sa Absalom til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og betale mitt løfte som jeg har gitt til Herren i Hebron.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble meldt til folket: «Se, kongen sitter i porten.» Så kom hele folket fram til kongen, for hele Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
9Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
10Og Absalom, som vi salvet til å herske over oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere da ikke om å føre kongen tilbake?»
13En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter er med Absalom.
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.
34Absalom flyktet. Den unge mannen som sto vakt, løftet blikket og så at det kom mange folk nedover veien bak en haug.
24Og kongen sa: La ham dra til sitt eget hus og ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
9Se, nå har han kanskje gjemt seg i en grop eller en annen plass. Så snart noen av våre faller i det første angrepet, vil hvem som helst som hører om det, si: Det har vært et stort nederlag blant dem som følger Absalom.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
5Da sa Absalom: Kall også på Hushai arkiten, så vi kan høre hva han sier.
36Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.
7Men vis barmhjertighet mot Barzillai-gileadittenes sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de meg til hjelp da jeg flyktet for Absalom, din bror.
10Men Absalom sendte spioner gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av trompeten, skal dere si: Absalom er konge i Hebron.
9Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på en muldyr, og muldyret kom under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans satte seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmelen og jorden mens muldyret som bar ham, løp videre.
10En mann så det og fortalte Joab: Se, jeg så Absalom henge i en eik.