2 Samuelsbok 14:21
Og kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
Og kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»
Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
Kongen sa til Joab: Se, nå har jeg gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
Og kongen sa til Joab: "Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom hjem igjen."
Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»
Da sa kongen til Joab: 'Nå vil jeg gjøre dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.'
Og kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
Kongen sa da til Joab: 'Se, nå er det gjort. Gå derfor og før den unge mannen Absalom tilbake!'
Kongen sa til Joab: «Se, nå skal dette gjøres. Gå og hent tilbake den unge mannen Absalom.»
The king said to Joab, "Very well, I will do it. Go, bring back the young man Absalom."
Kongen sa til Joab: 'Se nå, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.'
Da sagde Kongen til Joab: Kjære, see, du har gjort denne Gjerning; saa gak, lad den unge Mand Absalom komme tilbage.
And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom again.
Da sa kongen til Joab: "Se, nå har jeg gjort dette. Dra og hent den unge mannen Absalom tilbake."
And the king said to Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom again.
Kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
Kongen sa til Joab: 'Gjør nå dette; gå og bring den unge mann Absalom tilbake.'
Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.»
Kongen sa til Joab: Nå skal jeg gjøre dette, gå og hent den unge mannen Absalom hit.
Then sayde the kynge vnto Ioab: Beholde, I haue done this: go thy waye therfore and brynge the childe Absalom agayne.
And the King sayde vnto Ioab, Beholde nowe, I haue done this thing: go then, & bring the yong man Absalom againe.
And the king sayd vnto Ioab: Behold, I haue done this thing: Go & bring the young man Absalom againe.
¶ And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom again.
The king said to Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom back.
And the king saith unto Joab, `Lo, I pray thee, thou hast done this thing; and go, bring back the young man Absalom.'
And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom back.
And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom back.
And the king said to Joab, See now, I will do this thing: go then and Come back with the young man Absalom.
The king said to Joab, "Behold now, I have done this thing. Go therefore, bring the young man Absalom back."
Then the king said to Joab,“All right! I will do this thing! Go and bring back the young man Absalom!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og Joab kastet seg ned på sitt ansikt til jorden og bøyde seg og takket kongen; og Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har oppfylt sin tjeners ønske.
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur og hentet Absalom til Jerusalem.
24Og kongen sa: La ham dra til sitt eget hus og ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
28Så bodde Absalom i Jerusalem i to fulle år og så ikke kongens ansikt.
29Derfor sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham, og da han sendte på nytt for andre gang, kom han ikke.
30Derfor sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker er i nærheten av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i hans hus og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
32Og Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der! Nå vil jeg se kongens ansikt; hvis det er noen skyld i meg, la ham drepe meg.
33Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
1Nå la Joab, sønn av Seruja, merke til at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
4Kongen sa til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved porten, og alt folket dro ut i grupper på hundre og tusen.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
20For å frembringe dette har din tjener Joab gjort dette: men min herre er klok, etter Guds engels visdom, til å vite alt som skjer på jorden.
10Og Absalom, som vi salvet til å herske over oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere da ikke om å føre kongen tilbake?»
11Så sendte kong David bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Snakk til de eldste i Juda og si: Hvorfor er dere de siste til å føre kongen tilbake til hans hus, når det er kjent i Israel hvor viktig det er?
24Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han har gått sin vei?
1Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har fåreklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
25Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så du ikke blir belastet. Absalom insisterte, men han ville ikke dra og velsignet ham i stedet.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
27Men Absalom presset ham slik at han lot Amnon og alle kongens sønner dra med ham.
28Absalom hadde befalt sine tjenere: Legg merke når Amnon er fornøyd av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel! Da skal dere drepe ham. Frykt ikke, for jeg har beordret dere. Vær sterke og modige.
4Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Å, min sønn Absalom! Å Absalom, min sønn, min sønn!»
5Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
29Kongen sa: Er den unge mannen Absalom trygg? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Så gikk han til side og sto der.
4Men kongens ord vant over Joab, så Joab dro ut, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
3Jeg vil føre alle folkene tilbake til deg. Det er som om alle har vendt tilbake når mannen du søker, er fanget. Da vil alle folkene være i fred.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
6Slik gjorde Absalom med hele Israel som kom til kongen for dom, og Absalom vant israelittenes hjerter.
7Etter førti år sa Absalom til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og betale mitt løfte som jeg har gitt til Herren i Hebron.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
14Joab sa: Jeg kan ikke vente slik med deg. Så tok han tre spyd i hånden sin og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i eiken.
15Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo og drepte ham.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; som jeg har vært din fars tjener til nå, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du for meg gjøre Ahitofels råd til intet.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
34Absalom flyktet. Den unge mannen som sto vakt, løftet blikket og så at det kom mange folk nedover veien bak en haug.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer akkurat som din tjener sa.
36Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.
15Da vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
39Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
33Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!
13En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter er med Absalom.
2Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak kom til kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rett, men det finnes ingen som er utpekt av kongen til å høre deg.
4Absalom sa også: Å, om jeg bare ble gjort til dommer i landet, da skulle enhver som har en sak komme til meg, og jeg ville gjøre ham rett.
19Ahima'as, sønn av Sadok, sa: La meg løpe nå og bringe kongen budskapet om hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
30Mens de var på vei, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, det er ikke én tilbake.
3Og gå til kongen og si følgende til ham. Og Joab la ordene i hennes munn.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.