2 Samuelsbok 14:22
Og Joab kastet seg ned på sitt ansikt til jorden og bøyde seg og takket kongen; og Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har oppfylt sin tjeners ønske.
Og Joab kastet seg ned på sitt ansikt til jorden og bøyde seg og takket kongen; og Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har oppfylt sin tjeners ønske.
Da kastet Joab seg ned til jorden på sitt ansikt, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag har din tjener forstått at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet velvilje i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
Da falt Joab på bakken med ansiktet mot jorden, bøyde seg dypt og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, for kongen har innfridd sin tjeners ønske.»
Da falt Joab ned på sitt ansikt til jorden, bukket seg, og priste kongen: Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
Og Joab falt til jorden på sitt ansikt, bøyde seg, og takket kongen: og Joab sa: "I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre, o konge, i og med at kongen har oppfylt ønsket fra sin tjener."
Joab kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde for dine øyne, min herre konge, ettersom kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»
Joab falt med ansiktet til jorden, bøyde seg og velsignet kongen og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har utført din tjeners ønske.'
Og Joab kastet seg ned på sitt ansikt til jorden og bøyde seg og takket kongen; og Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har oppfylt sin tjeners ønske.
Joab falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og takket kongen, og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre, o konge, for du har oppfylt din tjener sitt ønske.'
Joab falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Han sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre og konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»
Joab fell with his face to the ground in homage, and he blessed the king. Joab said, "Today your servant knows that I have found favor in your eyes, my lord the king, because the king has granted his servant’s request."
Joab falt med ansiktet til jorden og hyllet kongen og velsignet ham og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har gjort etter din tjeners ord.'
Da faldt Joab paa sit Ansigt til Jorden og nedbøiede sig og velsignede Kongen, og Joab sagde: Idag fornemmer din Tjener, at jeg har fundet Naade for dine Øine, min Herre Konge! idet Kongen gjør efter sin Tjeners Ord.
And Joab fell to the ground on his face, and bowed himself, and thanked the king: and Joab said, To day thy servant knoweth that I have found grace in thy sight, my lord, O king, in that the king hath fulfilled the request of his servant.
Joab falt på bakken med ansiktet ned, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: "I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i din øyne, min herre konge, for kongen har oppfylt ønsket til sin tjener."
And Joab fell to the ground on his face, and bowed himself, and thanked the king: and Joab said, Today your servant knows that I have found grace in your sight, my lord, O king, in that the king has fulfilled the request of his servant.
Joab falt på bakken på sitt ansikt og bøyde seg, og velsignet kongen; og Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, for kongen har oppfylt sin tjeners anmodning.
Joab falt på sitt ansikt til jorden, bøyet seg og velsignet kongen. Joab sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har gjort som hans tjener har bedt.'
Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot bakken og tilba, og han velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde hos deg, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners ønske.»
Joab falt ned med ansiktet mot jorden, æret og velsignet kongen, og sa: I dag vet jeg at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi du har oppfylt din tjeners bønn.
And Joab{H3097} fell{H5307} to the ground{H776} on his face,{H6440} and did obeisance,{H7812} and blessed{H1288} the king:{H4428} and Joab{H3097} said,{H559} To-day{H3117} thy servant{H5650} knoweth{H3045} that I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} my lord,{H113} O king,{H4428} in that the king{H4428} hath performed{H6213} the request{H1697} of his servant.{H5650}
And Joab{H3097} fell{H5307}{(H8799)} to the ground{H776} on his face{H6440}, and bowed{H7812}{(H8691)} himself, and thanked{H1288}{(H8762)} the king{H4428}: and Joab{H3097} said{H559}{(H8799)}, To day{H3117} thy servant{H5650} knoweth{H3045}{(H8804)} that I have found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in thy sight{H5869}, my lord{H113}, O king{H4428}, in that the king{H4428} hath fulfilled{H6213}{(H8804)} the request{H1697} of his servant{H5650}.
Then fell Ioab vpon his face vnto the grounde, and worshipped, and thanked the kynge, and sayde: This daye doth thy seruaunt perceaue, that I haue founde grace in thy syghte my lorde the kynge, in that the kynge doth as his seruaunt hath sayde.
And Ioab fell to the grounde on his face, and bowed himselfe, & thanked the King. Then Ioab sayde, This day thy seruant knoweth, that I haue found grace in thy sight, my lord the King, in that the King hath fulfilled the request of his seruant.
And Ioab fell to the ground on his face, and bowed him selfe, and thanked the king: And Ioab sayd, Now thy seruaunt knoweth, that I haue founde grace in thy sight my lorde O king, in that the king hath fulfilled the request of his seruaunt.
And Joab fell to the ground on his face, and bowed himself, and thanked the king: and Joab said, To day thy servant knoweth that I have found grace in thy sight, my lord, O king, in that the king hath fulfilled the request of his servant.
Joab fell to the ground on his face, and did obeisance, and blessed the king: and Joab said, Today your servant knows that I have found favor in your sight, my lord, king, in that the king has performed the request of his servant.
And Joab falleth on his face to the earth, and doth obeisance, and blesseth the king, and Joab saith, `To-day hath thy servant known that I have found grace in thine eyes, my lord, O king, in that the king hath done the word of his servant.'
And Joab fell to the ground on his face, and did obeisance, and blessed the king: and Joab said, To-day thy servant knoweth that I have found favor in thy sight, my lord, O king, in that the king hath performed the request of his servant.
And Joab fell to the ground on his face, and did obeisance, and blessed the king: and Joab said, To-day thy servant knoweth that I have found favor in thy sight, my lord, O king, in that the king hath performed the request of his servant.
Then Joab, falling down on his face on the earth, gave the king honour and blessing; and Joab said, Today it is clear to your servant that I have grace in your eyes, my lord king, because the king has given effect to the request of his servant.
Joab fell to the ground on his face, and did obeisance, and blessed the king. Joab said, "Today your servant knows that I have found favor in your sight, my lord, king, in that the king has performed the request of his servant."
Then Joab bowed down with his face toward the ground and thanked the king. Joab said,“Today your servant knows that I have found favor in your sight, my lord the king, because the king has granted the request of your servant!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Da sto Joab opp og kom til Absalom i hans hus og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
32 Og Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der! Nå vil jeg se kongens ansikt; hvis det er noen skyld i meg, la ham drepe meg.
33 Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
18 Da svarte kongen og sa til kvinnen: Jeg ber deg, skjul ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen nå tale.
19 Og kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har talt; for din tjener Joab, han bød meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
20 For å frembringe dette har din tjener Joab gjort dette: men min herre er klok, etter Guds engels visdom, til å vite alt som skjer på jorden.
21 Og kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
23 Så reiste Joab seg og dro til Gesjur og hentet Absalom til Jerusalem.
28 Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
29 Kongen sa: Er den unge mannen Absalom trygg? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg visste ikke hva det var.
5 Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
6 Du elsker dine fiender og hater vennene dine. I dag har du vist at du ikke bryr deg om lederne og tjenerne dine, for jeg ser at om Absalom hadde levd og alle vi andre hadde dødd, ville det ha behaget deg.
4 Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
1 Nå la Joab, sønn av Seruja, merke til at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
32 David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i dag for å møte meg.
4 Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg og sa: Hjelp, konge!
38 Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en prins og en stor mann har falt i dag i Israel?
20 For din tjener vet at jeg har syndet, og derfor er jeg kommet i dag, som den første av hele Josefs hus, for å møte min herre kongen.»
10 Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?"
5 David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne barmhjertigheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.
6 Og nå må Herren vise godhet og trofasthet mot dere, og jeg vil også gi dere gjengjeld for denne gode gjerning dere har gjort.
30 Og Benaia kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen, Kom ut. Og han sa: Nei, men her vil jeg dø. Og Benaia brakte ordet tilbake til kongen, og sa: Så sa Joab og slik svarte han meg.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
6 Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt i respekt. David sa: Mefibosjet. Og han svarte: Her er din tjener!
3 Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, og at min herre kongens øyne må se det. Men hvorfor liker min herre kongen dette?
16 Batseba bøyde seg og viste kongen ære, og kongen sa: Hva ønsker du?
21 Og da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut fra treskeplassen, og bøyde seg til jorden for David.
20 Arauna så seg omkring og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
24 Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han har gått sin vei?
7 Etter førti år sa Absalom til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og betale mitt løfte som jeg har gitt til Herren i Hebron.
8 For din tjener har avlagt et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
20 David sa til hele menigheten: «Lov Herren deres Gud.» Og hele menigheten lovpris Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene og tilbad Herren og kongen.
8 Han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, siden du ser på en død hund som meg?
31 Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen ære, og sa: Må min herre kong David leve for evig.
15 Nå har jeg kommet for å tale om dette til min herre kongen, fordi folkene har gjort meg redd. Og din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes ønske.
41 Hun sto opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener som vasker føttene til min herres tjenere.
3 Men Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor ønsker da min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
4 Men kongens ord vant over Joab, så Joab dro ut, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
18 «Du har i dag vist hvordan du har behandlet meg godt. For da Herren gav meg i dine hender, drepte du meg ikke.»
19 «Hvis noen finner sin fiende, lar han ham gå trygt bort? Måtte Herren gjengjelde deg godt for det du har gjort mot meg i dag.»
11 Joab sa til mannen som hadde fortalt ham dette: Du så ham, hvorfor slo du ham ikke ned der på stedet? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
5 Og det skjedde at når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
21 Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren, for dere har medfølelse med meg.
29 Derfor sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham, og da han sendte på nytt for andre gang, kom han ikke.
5 Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
2 Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg i ærefrykt.
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet, og falt på sitt ansikt foran David, og bøyde seg ned til jorden,
24 og falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg la denne ugjerningen være, og la din tjenestekvinne snakke til deg, og hør ordene til din tjenestekvinne.
8 Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
21 Joab sa så til etioperen: Gå og fortell kongen hva du har sett. Etioperen bøyde seg for Joab og løp.