2 Samuelsbok 1:2
Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg i ærefrykt.
Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg i ærefrykt.
kom det på den tredje dagen en mann ut fra Sauls leir, med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.
Den tredje dagen kom det en mann fra leiren hos Saul; klærne hans var sønderrevne, og jord var på hodet hans. Da han kom til David, falt han til jorden og kastet seg ned.
Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir; klærne hans var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg ned.
På den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir, iført revne klær og med jord på hodet i sorg. Da han kom til David, kastet han seg ned på bakken.
På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne sine flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og hyllet ham.
På den tredje dagen kom det en mann ut fra leiren til Saul, med revne klær og støv på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og viste sin respekt.
Den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir, med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.
På den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne sine revet og jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg til jorden og bøyde seg.
Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg i ærefrykt.
På den tredje dagen skjedde det følgende: Se, en mann kom ut fra Sauls leir med klærne revet i stykker og jord over hodet; da han nærmet seg David, falt han ned på jorden og bøyde seg i ærbødighet.
Og på den tredje dagen kom en mann fra Saul sitt leir, med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.
On the third day, a man came from Saul’s camp with his clothes torn and dirt on his head. When he arrived before David, he fell to the ground and showed respect.
På den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir. Hans klær var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og tilba.
Og det skede paa den tredie Dag, see, da kom en Mand fra Leiren fra Saul, og hans Klæder vare revne, og Jord paa hans Hoved; og det skede, der han kom til David, da faldt han ned paa Jorden og nedbøiede sig.
It came even to pass on the third day, that, behold, a man came out of the camp from Saul with his clothes rent, and earth upon his head: and so it was, when he came to David, that he fell to the earth, and did obeisance.
På den tredje dagen kom en mann ut fra Sauls leir med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og gjorde ære.
On the third day, behold, a man came out of the camp from Saul with his clothes torn and earth upon his head: and when he came to David, he fell to the ground and paid respect.
Den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg ned.
På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir. Hans klær var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg ned mot jorden og hyllet ham.
På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg til jorden og bøyde seg for ham.
På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne i uorden og jord på hodet. Da han kom til David, falt han ned på jorden for å vise ham ære.
beholde, on the thirde daye there came a man out of Sauls hoost, with his clothes rente, and earth vpon his heade. And whan he came vnto Dauid, he fell downe to the grounde, and worshipped.
Behold, a man came the third day out of the host from Saul with his clothes rent, and earth vpon his head: and when hee came to Dauid, he fell to the earth, and did obeisance.
Beholde, there came a man the thirde day out of the hoast from Saul, with his clothes rent, & earth vpon his head: And when he came to Dauid, he fell to the earth, and did obeysaunce.
It came even to pass on the third day, that, behold, a man came out of the camp from Saul with his clothes rent, and earth upon his head: and [so] it was, when he came to David, that he fell to the earth, and did obeisance.
it happened on the third day, that behold, a man came out of the camp from Saul, with his clothes torn, and earth on his head: and so it was, when he came to David, that he fell to the earth, and did obeisance.
and it cometh to pass, on the third day, that lo, a man hath come in out of the camp from Saul, and his garments `are' rent, and earth on his head; and it cometh to pass, in his coming in unto David, that he falleth to the earth, and doth obeisance.
it came to pass on the third day, that, behold, a man came out of the camp from Saul, with his clothes rent, and earth upon his head: and so it was, when he came to David, that he fell to the earth, and did obeisance.
it came to pass on the third day, that, behold, a man came out of the camp from Saul, with his clothes rent, and earth upon his head: and so it was, when he came to David, that he fell to the earth, and did obeisance.
On the third day a man came from Saul's tents, with his clothing out of order and earth on his head: and when he came to David, he went down on the earth and gave him honour.
it happened on the third day, that behold, a man came out of the camp from Saul, with his clothes torn, and earth on his head: and so it was, when he came to David, that he fell to the earth, and did obeisance.
On the third day a man arrived from the camp of Saul with his clothes torn and dirt on his head. When he approached David, the man threw himself to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått Amalekittene, at han ble værende to dager i Siklag.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
4David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.
8Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
6Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt i respekt. David sa: Mefibosjet. Og han svarte: Her er din tjener!
20Arauna så seg omkring og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
32Da David kom til toppen av fjellet, der han tilba Gud, kom Husjai, arkitten, for å møte ham, med sin kappe revet i stykker og jord på hodet.
14Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det kommer opp en gammel mann, kledd i kappe. Saul skjønte at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
21Og da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut fra treskeplassen, og bøyde seg til jorden for David.
12En mann fra Benjamin løp fra slagmarken og kom til Sjilo samme dag, med revne klær og jord på hodet.
8Han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, siden du ser på en død hund som meg?
3Han kom til saueinnhegningene langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
5Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
10Og det skjedde, så snart han hadde avsluttet ofringen av brennofferet, at Samuel kom; og Saul gikk ut for å møte ham, for å hilse på ham.
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
4Så kom mennene fra Juda der, og salvet David til konge over Judas hus. Og de fortalte David at det var mennene fra Jabesj i Gilead som hadde begravet Saul.
5David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne barmhjertigheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.
24Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt føttene, trimmet skjegget eller vasket klærne fra den dagen kongen dro til den dagen han kom tilbake i fred.
25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
6Den unge mannen som fortalte ham dette sa: Jeg skjedde ved en tilfeldighet å være på Gilboafjellet, og der så jeg Saul lenet på sitt spyd; og vognene og rytterne forfulgte ham tett.
7Da han så seg tilbake, så han meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
5Så dro David til stedet hvor Saul hadde slått leir. David så plassen der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i skyttergraven, og folket lå rundt ham.
23Og de fortalte kongen: Se, Natan profeten er her. Og da han kom inn for kongen, bøyde han seg med ansiktet mot jorden.
20Da stod David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus og tilba. Deretter gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de mat fram for ham, og han spiste.
41Da gutten var gått, reiste David seg fra plassen ved sør. Han kastet seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt høyest.
1David kom deretter til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David og spurte ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
5Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
5Da kong David kom til Bahurim, se, kom det ut en mann fra slekten til Sauls hus, som het Sjimei, sønn av Gera. Han kom frem og forbannet mens han gikk.
8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og de tre sønnene hans falt på Gilboafjellet.
27Men dagen etter, den andre dagen av måneden, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
13David sa til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekkitt.
3Saul slo leir ved Hakhilas høyde, rett foran Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen. Da han merket at Saul kom etter ham inn i ørkenen,
21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpensvein.
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
13David spurte ham: «Hvem tilhører du, og hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er en ung mann fra Egypt, tjener til en amalekitt. Min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.»
2Det var en tjener fra Sauls hus som het Siba. Da de hadde kalt ham til David, sa kongen til ham: Er du Siba? Han svarte: Din tjener er her.
11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Og Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'
17David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
20For din tjener vet at jeg har syndet, og derfor er jeg kommet i dag, som den første av hele Josefs hus, for å møte min herre kongen.»
23Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet, og falt på sitt ansikt foran David, og bøyde seg ned til jorden,
16Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.
1Da det skjedde at Saul var vendt tilbake etter å ha fulgt etter filisterne, fikk han høre: Se, David er i ødemarken ved En-Gedi.
21Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.
31David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.