1 Samuelsbok 16:21
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpensvein.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpensvein.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul fikk ham meget kjær, og han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble meget glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble en av hans våpendragere.
David kom til Saul og sto foran ham. Saul ble svært glad i ham, og han ble hans våpenbærer.
Og David kom til Saul og sto foran ham; og han elsket ham meget, og han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og tjente ham. Saul fikk ham svært kjær og gjorde ham til våpenbæreren sin.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpensvein.
David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og han ble hans rustningsbærer.
David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul ble svært glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
When David came to Saul and stood before him, Saul loved him greatly, and David became his armor-bearer.
David kom til Saul og trådte frem for ham. Saul likte ham meget godt og gjorde ham til sin våpenbærer.
Saa kom David til Saul og stod for hans Ansigt; og han elskede ham saare, og han blev hans Vaabendrager.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armourbearer.
David kom til Saul og trådte frem for ham. Han ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armor bearer.
David kom til Saul og stod frem for ham, og han elsket ham meget; og han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul fattet stor kjærlighet til ham, så han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Han ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
David kom da til Saul og trådte i hans tjeneste. Saul ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armorbearer.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armourbearer.
So Dauid came to Saul, & stode before him, & he loued him well, and he became his wapen bearer.
And Dauid came to Saul, and stoode before him: and he loued him verie well, and he was his armour bearer.
And Dauid came to Saul, and stoode before him, and he loued him very well, & he was made his harnesse bearer.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armourbearer.
David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armor bearer.
And David cometh in unto Saul, and standeth before him, and he loveth him greatly; and he is a bearer of his weapons.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armorbearer.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armorbearer.
And David came to Saul, waiting before him: and he became very dear to Saul, who made him his servant, giving him the care of his arms.
David came to Saul, and stood before him. He loved him greatly; and he became his armor bearer.
David came to Saul and stood before him. Saul liked him a great deal, and he became his armor bearer.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Saul sendte et bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for jeg har funnet velbehag i ham.
15Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
16Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han dro ut og kom inn foran dem.
17Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'
3Så gjorde Jonathan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
4Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
20Men Sauls datter Mikal elsket David, og da de fortalte Saul dette, ble han tilfreds.
21Saul sa: 'Jeg vil gi ham henne, så hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.' Derfor sa Saul til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to.'
22Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at hans datter Mikal elsket ham.
29Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
30Da filister-høvdingene dro ut til kamp, skjedde det at David oppførte seg klokere enn noen av Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt akta.
41Filisteren nærmet seg og kom stadig nærmere David, med sin skjoldbærer foran seg.
1Da han hadde avsluttet samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
18En av tjenerne svarte: Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som er dyktig til å spille, en modig kriger, klok i omgang, vakker av utseende, og Herren er med ham.
19Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send David, sønnen din, som er med sauene.
20Isai tok et esel lastet med brød, en skinnsekk med vin og en ung geit og sendte det med sin sønn David til Saul.
7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Og Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
37Og David sa: "Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens grep, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
38Saul gav David sin rustning, satte en bronselhjelm på hodet hans, og utrustet ham med en brynje.
39David spente sitt sverd over sin rustning og forsøkte å gå, for han hadde ennå ikke prøvd det. David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det." Så tok David av rustningen.
12Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13Derfor fjernet Saul David fra seg og gjorde ham til leder over tusen mann; og han dro ut og kom inn blant folket.
25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
58Saul spurte ham: "Hvem er du sønn av, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'
12Isai sendte etter ham og førte ham til Samuel. Han var rødlig med vakre øyne og godt utseende. Herren sa: Reis deg og salv ham, for han er den.
13Da tok Samuel oljehornet og salvet ham blant hans brødre. Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Samuel dro så til Rama.
34David sa til Saul: "Din tjener gjette sin fars sauer, og kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
16Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.
22David forlot de tingene han hadde med seg, hos den som passet dem, og løp til hæren. Der spurte han sine brødre om fred.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
2Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg i ærefrykt.
5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet sitt og døde med ham.
22David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
9Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.
20David sto tidlig opp om morgenen, forlot sauene med en gjeter, tok det han skulle ha med seg, og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren like da hæren gikk ut for å sette opp kamp.
16Jonathan, Sauls sønn, sto opp og dro til David i skogen og styrket ham i Gud.
5Så dro David til stedet hvor Saul hadde slått leir. David så plassen der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i skyttergraven, og folket lå rundt ham.
6Da de kom, så Samuel på Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
7Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.