1 Samuelsbok 18:15

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 112:5 : 5 En god mann viser velvilje og låner ut; han styrer sine saker med kløkt.
  • Dan 6:4-5 : 4 Da prøvde de andre riksrådene og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i saker som gjaldt kongeriket; men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil hos ham. For han var trofast, og det fantes hverken skyld eller feil hos ham. 5 Disse mennene sa da: Vi kommer ikke til å finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
  • Kol 4:5 : 5 Vandre i visdom overfor dem som er utenfor, og kjøp den rette tiden.
  • Jak 1:5 : 5 Men dersom noen av dere mangler visdom, da skal han be Gud, som raust gir til alle uten å kritisere, og det skal bli gitt ham.
  • Jak 3:17 : 17 Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, deretter fredsommelig, mild og føyelig. Den er rik på barmhjertighet og gode frukter, uten partiskhet og uten hykleri.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    11Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.

    12Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

    13Derfor fjernet Saul David fra seg og gjorde ham til leder over tusen mann; og han dro ut og kom inn blant folket.

    14David oppførte seg klokt i alle sine veier; og Herren var med ham.

  • 5David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.

  • 81%

    28Saul så og forsto at Herren var med David, og at hans datter Mikal elsket ham.

    29Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.

    30Da filister-høvdingene dro ut til kamp, skjedde det at David oppførte seg klokere enn noen av Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt akta.

  • 5Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv kraftig.

  • 9Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.

  • 11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de skremt og veldig redde.

  • 76%

    31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.

    32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."

    33Saul sa til David: "Du er ikke i stand til å gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom."

    34David sa til Saul: "Din tjener gjette sin fars sauer, og kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,

  • 10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.

  • 16Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han dro ut og kom inn foran dem.

  • 12David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.

  • 17Davids ry spredte seg overalt, og Herren lot frykten for ham komme over alle nasjonene.

  • 75%

    21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpensvein.

    22Saul sendte et bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for jeg har funnet velbehag i ham.

  • 24Da Israels menn så mannen, trakk de seg tilbake for ham og ble svært redde.

  • 9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?

  • 9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?

  • 11Og han våget ikke å svare Abner et ord mer, for han var redd for ham.

  • 15Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.

  • 12David ble redd for Gud den dagen og sa: Hvordan kan jeg bringe Guds ark hjem til meg?

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden; David hadde hastverk med å komme seg bort for frykt for Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.

  • 18En av tjenerne svarte: Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som er dyktig til å spille, en modig kriger, klok i omgang, vakker av utseende, og Herren er med ham.

  • 72%

    1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'

  • 17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»

  • 72%

    7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Og Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

    8Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort nederlag, og de flyktet fra ham.

  • 72%

    3Saul slo leir ved Hakhilas høyde, rett foran Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen. Da han merket at Saul kom etter ham inn i ørkenen,

    4sendte David speidere av sted og forstod at Saul virkelig hadde kommet.

  • 25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 7Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.

  • 37Og David sa: "Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens grep, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."

  • 22Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'

  • 3Han kom til saueinnhegningene langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, men David og hans menn satt lengre inne i hulen.

  • 1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.

  • 14David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?

  • 52Det var bitter krig mot filisterne alle Sauls dager. Når Saul så en sterk mann eller en tapper mann, tok han ham til seg.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.

  • 19Det ble fortalt til Saul: Se, David er i Naiot i Rama.

  • 13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'

  • 16Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.

  • 21Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.