2 Samuelsbok 6:9
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens paktkiste komme til meg?
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
David begynte å frykte Herren den dagen og sa: 'Hvordan kan Herrens ark komme til meg?'
David fryktet Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
David ble fylt av frykt for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
David ble redd for Herren den dagen og sa: «Hvordan kan Herrens ark komme til meg?»
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
Den dagen fryktet David HERREN og sa: 'Hvordan skal arken til HERREN komme til meg?'
David ble redd for Herren den dagen, og han sa: "Hvordan kan Herrens ark komme til meg?"
David was afraid of the LORD that day and said, 'How can the ark of the LORD ever come to me?'
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
Og David frygtede for Herren paa den samme Dag og sagde: Hvorledes skal Herrens Ark komme til mig?
And David was afraid of the LORD that day, and said, How shall the ark of the LORD come to me?
Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
And David was afraid of the LORD that day, and said, How shall the ark of the LORD come to me?
David ble redd for Herren den dagen, og han sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
David fryktet Herren den dagen og sa: "Hvordan kan Herrens ark komme til meg?"
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark kunne komme til meg?
På den dagen ble David fylt av frykt for Herren og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
And Dauid feared the LORDE the same daie, and sayde: How shall the Arke of the LORDE come vnto me?
Therefore Dauid that day feared the Lord, and sayd, How shall the Arke of the Lorde come to mee?
And Dauid was then afraide of the Lorde, and sayd: Howe shall the arke of the Lord come to me?
And David was afraid of the LORD that day, and said, How shall the ark of the LORD come to me?
David was afraid of Yahweh that day; and he said, How shall the ark of Yahweh come to me?
and David feareth Jehovah on that day, and saith, `How doth the ark of Jehovah come in unto me?'
And David was afraid of Jehovah that day; and he said, How shall the ark of Jehovah come unto me?
And David was afraid of Jehovah that day; and he said, How shall the ark of Jehovah come unto me?
And such was David's fear of the Lord that day, that he said, How may I let the ark of God come to me?
David was afraid of Yahweh that day; and he said, "How shall the ark of Yahweh come to me?"
David was afraid of the LORD that day and said,“How will the ark of the LORD ever come to me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å støtte arken, for oksene snublet.
10Herrens vrede ble tent mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rørt ved arken; og han døde der for Guds åsyn.
11David ble misfornøyd fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa; stedet heter derfor Peres-Ussa til denne dag.
12David ble redd for Gud den dagen og sa: Hvordan kan jeg bringe Guds ark hjem til meg?
13Så David hentet ikke arken hjem til seg selv i Davidsbyen, men førte den til Obed-Edoms hus, gittitten.
10David ville ikke føre Herrens ark inn til seg i Davids by, men han brakte den til huset til Obed-Edom, en gittitt.
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Uzza ut hånden mot Guds ark og grep tak i den, for oksene hadde snublet.
7Da ble Herrens vrede opptent mot Uzza, og Gud slo ham der for hans feiltrinn; og han døde ved Guds ark.
8David ble misfornøyd fordi Herren hadde brutt ut mot Uzza, og han kalte stedet for Perez-Uzza, som det heter den dag i dag.
2Og David reiste seg og dro med alt folket som var med ham fra Baale i Juda for å hente opp Guds ark, som bærer navnet til Herren, hærskarenes Gud, som troner mellom kjerubene.
3De satte Guds ark på en ny vogn og hentet den ut av huset til Abinadab, som var i Gibea. Uzza og Ahio, sønnene til Abinadab, kjørte den nye vognen.
4De førte den ut fra Abinadabs hus i Gibea, ledsagende Guds ark, mens Ahio gikk foran arken.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
12Da ble kong David fortalt: Herren har velsignet Obed-Edoms hus og alt som hører til ham på grunn av Guds ark. Så dro David og hentet opp Guds ark fra Obed-Edoms hus til Davids by med glede.
13Så snart de som bar Herrens ark hadde gått seks skritt, ofret han okser og gjøkalver.
14Og David danset med all sin kraft for Herren; og han var kledd i en linne efod.
15Slik førte David og hele Israels hus Herrens ark opp med jubelrop og lyden av trompet.
16Da Herrens ark kom inn i Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut av vinduet og så kong David hoppe og danse for Herren; og hun foraktet ham i sitt hjerte.
17De brakte Herrens ark inn og satte den på sin plass midt i teltet som David hadde reist for den; og David ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
6David og hele Israel dro opp til Ba'ala, som er Kirjat-Jearim i Juda, for å hente Herrens ark, han som troner over kjerubene, og som den er knyttet til.
7De førte Guds ark i en ny vogn ut av Abinadabs hus, og Ussa og Ahio ledet vognen.
12Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
6Da filisterne hørte lyden av ropet, spurte de: Hva betyr dette store ropet i hebreernes leir? De skjønte at Herrens ark var kommet til leiren.
7Filisterne ble redde og sa: Gud er kommet inn i leiren. De sa: Ve oss! For noe slikt har ikke skjedd før.
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
12David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
15Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
1David bygde seg hus i Davids by, og forberedte et sted for Guds ark, og satte opp et telt for den.
2Da sa David: Ingen andre enn levittene bør bære Guds ark, for dem har Herren valgt til å bære Guds ark og til å tjene for ham for alltid.
3Og David samlet hele Israel i Jerusalem for å bringe Herrens ark opp til stedet han hadde gjort klart for den.
1Herrens ark var i filisternes land i syv måneder.
2Og filisterne kalte inn prestene og spåmennene og spurte: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi skal sende den tilbake til dens sted.
20Og mennene i Bet-Sjema sa: Hvem kan stå for Herrens, denne hellige Gud? Og til hvem skal han gå opp fra oss?
17Davids ry spredte seg overalt, og Herren lot frykten for ham komme over alle nasjonene.
14David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
25Så gikk David, Israels eldste og tusenførerne for å hente Herrens paktsark ut av Obed-Edoms hus med glede.
1David kom deretter til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David og spurte ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
18Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?
1Det skjedde mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.
7Da mennene i Ashdod forsto hva som skjedde, sa de: Israels Guds ark kan ikke bli hos oss, for hans hånd hviler tungt over oss og over Dagon, vår gud.
18Saul sa til Ahia: Ta hit Guds ark. For på den tiden var Guds ark hos Israels barn.
1Så de brakte Guds ark og satte den midt i teltet som David hadde reist for den, og de ofret brennoffer og fredsoffer for Gud.
4Men Guds ark hadde David hentet fra Kirjat-Jearim til stedet han hadde forberedt for den, for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de skremt og veldig redde.
16Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
3La oss ta tilbake vår Guds ark til oss, for vi spurte ikke etter den i Sauls dager.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren latt oss bli slått i dag av filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme blant oss og frelse oss fra våre fiender.
9Hold øye med om den drar opp til sitt eget område til Bet-Sjema; da var det han som har påført oss denne store ulykken. Men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
5Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv kraftig.