1 Samuelsbok 6:9
Hold øye med om den drar opp til sitt eget område til Bet-Sjema; da var det han som har påført oss denne store ulykken. Men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Hold øye med om den drar opp til sitt eget område til Bet-Sjema; da var det han som har påført oss denne store ulykken. Men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Se så etter: Går den opp mot sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; det var en tilfeldighet som rammet oss.
Se etter: Dersom den tar veien opp til sitt område, til Bet-Sjemesj, er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som rørte ved oss; det har hendt oss ved en tilfeldighet.
Se etter: Går den veien til sitt eget område, opp til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; da var det bare en tilfeldighet som rammet oss.
Følg nøye med: Hvis den går oppover langs veien til Bet-Semes, da er det Herren som har påført oss denne store ondskapen. Men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke er hans hånd som har rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
Og se, hvis den går opp langs sin egen vei til Bet-Semes, da er det han som har gjort denne store ondskap mot oss. Men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss; det skjedde av en tilfeldighet.
Og se, hvis den går opp langs sin egen kyst til Bet-Sjemesj, da har han gjort oss denne store uretten; men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var bare en tilfeldighet.
Følg med: Dersom vognen tar veien mot Bet-Sjemes, har han utført dette store onde mot oss. Hvis ikke, da vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Følg nøye med. Dersom den tar veien opp til Bet-Semes, mot sin egen grense, har han forårsaket denne store ulykken for oss. Hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
Hold øye med om den drar opp til sitt eget område til Bet-Sjema; da var det han som har påført oss denne store ulykken. Men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Se om den beveger seg langs sin kystvei mot Bet-Semes. Hvis den gjør det, har han påført oss dette store onde; men hvis ikke, vet vi at det ikke var hans hånd som slo oss, men at vi ble rammet ved en tilfeldighet.
Se hvor den tar veien: Hvis den går opp på veien mot Bet-Shemesh, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Hvis ikke, så vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var en tilfeldighet.
Watch to see: if it goes up along the road to its own territory, toward Beth Shemesh, then it is the LORD who has brought this great disaster upon us. But if it does not, then we will know it was not his hand that struck us; it happened by chance.
Se etter: Hvis den går opp mot Bet Shemesh etter den veien til grensen, har han gjort oss denne store ondskap. Hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
Og I skulle see til: Dersom den farer op paa sit Landemærkes Vei imod Beth-Semes, da har han, han gjort os dette store Onde, og hvis ikke, da vide vi, at hans Haand har ikke rørt os, det har været os en Hændelse.
And see, if it goeth up by the way of his own coast to Beth-shemesh, then he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that smote us; it was a chance that happened to us.
Se hva som skjer: Hvis den tar veien opp til sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken, men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var han som slo oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
And watch, if it goes up the road to its own territory, to Beth Shemesh, then He has done us this great evil; but if not, then we shall know that it was not His hand that struck us, but it happened to us by chance.
Se etter om den tar veien mot sitt eget land til Bet-Semes. Da har han gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var en tilfeldighet som skjedde med oss."
Vokt på om den tar veien mot sin grense til Bet-Semes – da er det Han som har gjort denne store ulykken mot oss; hvis ikke, vil vi vite at det ikke var Hans hånd som har rammet oss, men at det var et uhell.
Og se om den går oppover langs sin egen grense til Bet-Semes. Da har han gjort denne store ondskapen mot oss. Men hvis ikke, så skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss, men det hendte ved en tilfeldighet.
Dersom den drar mot Israel, til Bet-Semes, er det et tegn på at denne store ulykken var hans verk; men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans gjerning, men bare tilfeldig.
And loke well: yf it go the waie of hir awne coaste BethSemes, the hath he done vs all this greate euell: Yf no, then shal ye knowe that his hande hath not touched vs, but yt it is happened vnto vs by chauce.
And take heede, if it goe vp by the way of his owne coast to Beth-shemesh, it is he that did vs this great euill: but if not, we shall know then, that it is not his hand that smote vs, but it was a chance that happened vs.
And if ye see that he go vp by the way of his owne coaste to Bethsames, then it is he that did vs this great euill: If no. we shall knowe then that it is not his hand that smote vs, but it was a chaunce that happened vs.
And see, if it goeth up by the way of his own coast to Bethshemesh, [then] he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that [it is] not his hand [that] smote us: it [was] a chance [that] happened to us.
Behold; if it goes up by the way of its own border to Beth-shemesh, then he has done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that struck us; it was a chance that happened to us."
and ye have seen, if the way of its own border it goeth up to Beth-Shemesh -- He hath done to us this great evil; and if not, then we have known that His hand hath not come against us; an accident it hath been to us.'
And see; if it goeth up by the way of its own border to Beth-shemesh, then he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that smote us; it was a chance that happened to us.
And see; if it goeth up by the way of its own border to Beth-shemesh, then he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that smote us; it was a chance that happened to us.
If it goes by the land of Israel to Beth-shemesh, then this great evil is his work; but if not, then we may be certain that the evil was not his doing, but was the working of chance.
Behold; if it goes up by the way of its own border to Beth Shemesh, then he has done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that struck us; it was a chance that happened to us."
But keep an eye on it. If it should go up by the way of its own border to Beth Shemesh, then he has brought this great calamity on us. But if that is not the case, then we will know that it was not his hand that struck us; rather, it just happened to us by accident.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og mennene gjorde slik; de tok to melkekyr og spente dem for vognen, og lukket kalvene deres inne hjemme.
11De plasserte Herrens ark på vognen, sammen med kisten som inneholdt gullmusene og bildene av byllene deres.
12Og kyrene tok den rette veien mot Bet-Sjema, og gikk langs hovedveien, mens de rautet hele veien, uten å vike av til høyre eller venstre. Filisternes ledere fulgte etter dem helt til grensen av Bet-Sjema.
13Folkene i Bet-Sjema holdt på med å høste hveten sin i dalen; de løftet blikket og så arken, og de gledet seg over å se den.
14Vognen kom inn i Josvas mark i Bet-Sjema og stanset der, der det var en stor stein. De hugget opp treverket til vognen og ofret kyrene som et brennoffer til Herren.
15Levittene tok ned Herrens ark og kisten med gullsmykkene som var ved siden av, og la dem på den store steinen. Mennene i Bet-Sjema ofret brennoffer og slaktet offer samme dag for Herren.
16Da de fem filisterlederne så dette, vendte de tilbake til Ekron den samme dagen.
6Hvorfor vil dere gjøre hjertene deres harde, som egypterne og farao gjorde sine hjerter harde? Da han gjorde store under blant dem, lot de folket gå, og de dro bort.
7Gjør derfor en ny vogn klar, og ta to melkekyr som aldri har båret åk, og spenn kyrene for vognen, men ta kalvene deres hjem.
8Ta Herrens ark og legg den på vognen, og legg smykkene av gull dere gir som skyldoffer i en kiste ved siden av den, og send den bort så den kan dra av sted.
1Herrens ark var i filisternes land i syv måneder.
2Og filisterne kalte inn prestene og spåmennene og spurte: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi skal sende den tilbake til dens sted.
3De svarte: Hvis dere sender bort Israels Guds ark, må dere ikke sende den tom, men gi ham for enhver pris et skyldoffer. Da vil dere bli helbredet, og det vil bli klart for dere hvorfor hans hånd ikke er blitt tatt bort fra dere.
4Da spurte de: Hva skal skyldofferet være som vi skal gi ham? De svarte: Fem gullbyller og fem gullmus, etter antallet av filisternes ledere; for den samme katastrofen rammet dere alle og deres ledere.
6Men Herrens hånd lå tungt over innbyggerne i Ashdod, han ødela dem og slo dem med byller, både Ashdod og omegn.
7Da mennene i Ashdod forsto hva som skjedde, sa de: Israels Guds ark kan ikke bli hos oss, for hans hånd hviler tungt over oss og over Dagon, vår gud.
8Derfor sendte de bud og samlet alle filisternes høvdinger og sa: Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark? Og de svarte: La Israels Guds ark bli ført til Gat. Så flyttet de Israels Guds ark dit.
9Men etter at de hadde flyttet den, kom Herrens hånd over byen med stor ødeleggelse. Han slo innbyggerne i byen, både små og store, med byller i det skjulte.
10Derfor sendte de Guds ark til Ekron. Men da Guds ark kom til Ekron, ropte Ekronittene: De har brakt Israels Guds ark til oss for å drepe oss og vårt folk.
11Da sendte de bud og samlet filisternes høvdinger og sa: Send Israels Guds ark bort, la den dra tilbake til sitt eget sted, så den ikke dreper oss og vårt folk. For det var en dødelig uro i byen; Guds hånd var meget tung der.
18Og gullmusene, tilsvarende antall filisterbyer som tilhører de fem lederne, både de befestede byene og landsbyene, helt til den store steinen i Abel, hvor de satte Herrens ark, som står der den dag i dag på marken til Josva fra Bet-Sjema.
19Men Gud slo ned mennene i Bet-Sjema fordi de hadde sett ned i Herrens ark; han slo femti tusen og sytti mann av folket. Og folket sørget, fordi Herren hadde slått mange av folket med en stor slagkraft.
20Og mennene i Bet-Sjema sa: Hvem kan stå for Herrens, denne hellige Gud? Og til hvem skal han gå opp fra oss?
21De sendte budbringere til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filisterne har returnert Herrens ark; kom ned og hent den opp til dere.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren latt oss bli slått i dag av filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme blant oss og frelse oss fra våre fiender.
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Uzza ut hånden mot Guds ark og grep tak i den, for oksene hadde snublet.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å støtte arken, for oksene snublet.
10Herrens vrede ble tent mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rørt ved arken; og han døde der for Guds åsyn.
12Da ble kong David fortalt: Herren har velsignet Obed-Edoms hus og alt som hører til ham på grunn av Guds ark. Så dro David og hentet opp Guds ark fra Obed-Edoms hus til Davids by med glede.
13Så snart de som bar Herrens ark hadde gått seks skritt, ofret han okser og gjøkalver.
32Og om du drar med oss, skal det skje at det gode Herren vil gjøre mot oss, det samme vil vi gjøre mot deg.
3La oss ta tilbake vår Guds ark til oss, for vi spurte ikke etter den i Sauls dager.
2Og David reiste seg og dro med alt folket som var med ham fra Baale i Juda for å hente opp Guds ark, som bærer navnet til Herren, hærskarenes Gud, som troner mellom kjerubene.
3De satte Guds ark på en ny vogn og hentet den ut av huset til Abinadab, som var i Gibea. Uzza og Ahio, sønnene til Abinadab, kjørte den nye vognen.
4De førte den ut fra Abinadabs hus i Gibea, ledsagende Guds ark, mens Ahio gikk foran arken.
9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
10David ville ikke føre Herrens ark inn til seg i Davids by, men han brakte den til huset til Obed-Edom, en gittitt.
9Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
10Men hvis de sier: Kom opp til oss, da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
1Filisterne tok Guds ark og førte den fra Ebenezer til Ashdod.
2Da filisterne hadde tatt Guds ark, førte de den inn i Dagons tempel og satte den ved siden av Dagon.
6Da filisterne hørte lyden av ropet, spurte de: Hva betyr dette store ropet i hebreernes leir? De skjønte at Herrens ark var kommet til leiren.
7Filisterne ble redde og sa: Gud er kommet inn i leiren. De sa: Ve oss! For noe slikt har ikke skjedd før.
8Ve oss! Hvem skal redde oss fra disse mektige guders hånd? Dette er gudene som slo egypterne med alle plagene i ørkenen.
7De førte Guds ark i en ny vogn ut av Abinadabs hus, og Ussa og Ahio ledet vognen.
5Og de sa til ham: Vi ber deg, rådspør Gud for oss, så vi kan vite om vår reise som vi skal på vil bli vellykket.
3og de befalte folket: "Når dere ser paktsarken til Herren deres Gud, båret av prestene, levittene, skal dere bryte opp fra deres plass og følge etter den.
9Men dette er hva vi skal gjøre med Gibea; vi vil gå opp imot det ved loddkasting.
23hvis vi har bygd et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer eller offer der, eller for å bringe fredsofre der, må Herren selv kreve det.
26Og det skjedde, da Gud hjalp levittene som bar Herrens paktsark, at de ofret syv okser og syv værer.