Herrens paktkiste var i filisternes land i sju måneder.

Da kalte filisterne på prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? Si oss hvordan vi skal sende den tilbake til stedet den hører hjemme.

De svarte: Hvis dere sender Israels Guds paktkiste tilbake, må dere ikke sende den tomhendt. Dere skal i hvert fall gi ham et skyldoffer; da blir dere friske, og dere skal forstå hvorfor hans hånd ikke har vendt seg bort fra dere.

De spurte: Hva for et skyldoffer skal vi gi ham? De svarte: Etter tallet på filisterfyrstene: fem gullsvulster og fem gullmus, for den samme plagen har rammet dere alle og fyrstene deres.

Lag bilder av svulstene deres og bilder av musene som ødelegger landet, og gi Israels Gud ære. Kanskje vil han da lette sin hånd fra dere, fra gudene deres og fra landet deres.

Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?

Gjør nå dette: Ta og lag en ny vogn og to kyr som gir melk, som det aldri er lagt åk på. Spenn kyrne for vognen, men ta kalvene deres fra dem og før dem hjem.

Ta Herrens paktkiste og sett den på vognen. Legg de gjenstandene av gull som dere gir ham som skyldoffer, i en kasse ved siden av den. Send den så av sted og la den dra sin vei.

Se etter: Går den veien til sitt eget område, opp til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; da var det bare en tilfeldighet som rammet oss.

Mennene gjorde slik. De tok to kyr som gav melk og spente dem for vognen, og kalvene deres sperret de inne i huset.

De satte Herrens paktkiste på vognen, og kassen med gullmusene og bildene av svulstene deres.

Kyrne gikk rett fram på veien mot Bet-Sjemesj, langs én hovedvei; de gikk og rautet uten å vike av verken til høyre eller venstre. Filisterfyrstene fulgte etter dem helt til grensen av Bet-Sjemesj.

Folket i Bet-Sjemesj holdt på å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket og fikk øye på paktkisten, ble de glade over å se den.

Vognen kom inn på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj og stanset der. Der lå det en stor stein. De kløvde opp treverket på vognen og ofret kyrne som brennoffer til Herren.

Levittene tok ned Herrens paktkiste og kassen som var ved den, der gullgjenstandene var, og satte dem på den store steinen. Mennene i Bet-Sjemesj ofret brennoffer og slaktoffer den dagen til Herren.

Da de fem filisterfyrstene hadde sett det, vendte de samme dag tilbake til Ekron.

Dette er de gullsvulstene som filisterne gav som skyldoffer til Herren: én for Asjdod, én for Gaza, én for Asjkelon, én for Gat og én for Ekron.

Og gullmusene var etter tallet på alle filisternes byer som tilhørte de fem fyrstene, fra den befestede by til den åpne landsbyen, helt til den store Abel-steinen, den som de satte Herrens paktkiste på. Den står der den dag i dag på marken til Josva fra Bet-Sjemesj.

Men Herren slo mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel blant folket sytti mann, femti tusen mann. Da sørget folket fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.

Og mennene i Bet-Sjemesj sa: Hvem kan stå seg for Herren, denne hellige Gud? Og til hvem skal den sendes bort fra oss?

De sendte bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filisterne har sendt Herrens paktkiste tilbake. Kom ned og før den opp til dere.