Apostlenes Gjerninger 27:26

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Men vi må strande på en eller annen øy.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 28:1 : 1 Da vi var blitt berget, fikk vi vite at øya het Malta.
  • Apg 27:17 : 17 Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.
  • Apg 27:29 : 29 Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:27-32
    6 vers
    86%

    27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land.

    28 De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.

    29 Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag.

    30 Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.

    31 Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.»

    32 Da kappet soldatene tauene på livbåten og lot den drive av.

  • Apg 27:24-25
    2 vers
    83%

    24 og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

    25 Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.

  • Apg 27:4-22
    19 vers
    80%

    4 Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss.

    5 Etter å ha seilt over havet utenfor Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra, en by i Lykia.

    6 Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.

    7 Vi seilte langsomt i mange dager og kom med nød og neppe fram imot Knidos, men vinden hindret oss. Da seilte vi i le av Kreta, utenfor Salmone.

    8 Deretter seilte vi så vidt forbi og kom til et sted som kalles Gode Havner, nær byen Lasea.

    9 Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,

    10 og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.»

    11 Men høvedsmannen stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.

    12 Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.

    13 Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.

    14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon.

    15 Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.

    16 Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.

    17 Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.

    18 Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.

    19 Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.

    20 Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning.

    21 Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.

    22 Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.

  • Apg 28:1
    78%

    1 Da vi var blitt berget, fikk vi vite at øya het Malta.

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    78%

    37 I alt var vi to hundre og syttiseks personer om bord.

    38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.

    39 Da dagen brøt fram, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand og bestemte seg for å prøve å drive skipet inn dit.

    40 De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.

    41 Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42 Soldatene tenkte da på å drepe fangene, slik at ingen kunne svømme bort og unnslippe.

    43 Men høvedsmannen ville redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han ga ordre om at de som kunne svømme, skulle kaste seg først uti og komme seg til land.

    44 Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.

  • Apg 28:10-14
    5 vers
    75%

    10 De viste oss også stor ære på mange måter, og da vi skulle seile videre utstyrte de oss med det vi trengte.

    11 Etter tre måneder drog vi av sted med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya. Skipet hadde tvillingbrødrene Castor og Pollux som skipsmerke.

    12 Vi kom i land i Syrakus og ble der i tre dager.

    13 Derfra seilte vi rundt og kom fram til Regium. Dagen etter begynte det å blåse sønnavind; og den neste dagen kom vi til Puteoli.

    14 Der fant vi brødre, og de ba oss bli der hos dem i sju dager; og slik fortsatte vi reisen mot Roma.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    74%

    11 De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12 Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13 Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • Apg 21:1-2
    2 vers
    73%

    1 Da det nå skjedde at vi hadde skilt oss fra dem og reist av sted, satte vi kurs rett mot Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.

    2 Der fant vi et skip som skulle seile over til Fønikia, vi gikk om bord og satte av sted.

  • Apg 28:6-7
    2 vers
    71%

    6 De ventet at han skulle hovne opp, eller plutselig falle død om; men etter at de hadde ventet lenge og så at ingenting farlig skjedde ham, forandret de mening og sa at han var en gud.

    7 Området nær stedet tilhørte øyas fremste mann, som het Publius. Han tok imot oss og ga oss vennlig husly i tre dager.

  • Apg 27:1
    70%

    1 Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.

  • Apg 23:11
    70%

    11 Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»

Created by Digify•Powered by SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.