Esekiel 10:11
Når de beveget seg, gikk de alle fire i den retningen de vendte ansiktet; de svingte ikke når de gikk, men fulgte der ansiktet pekte.
Når de beveget seg, gikk de alle fire i den retningen de vendte ansiktet; de svingte ikke når de gikk, men fulgte der ansiktet pekte.
Når de gikk, gikk de til alle fire retninger; de vendte seg ikke når de gikk. Dit hodet vendte seg, fulgte de; de vendte seg ikke når de gikk.
Når de gikk, gikk de mot de fire sidene; de dreide ikke når de gikk. Dit hvor hodet vendte, fulgte de; de dreide ikke når de gikk.
Når de gikk mot sine fire sider, svingte de ikke når de gikk. Dit hodet vendte, fulgte de; de svingte ikke når de gikk.
Når de beveget seg, kunne de gå i alle retninger uten å snu seg. De fulgte dit hodet vendte, uten å snu seg når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de på deres fire sider; de vendte seg ikke når de beveget seg, men til det stedet der hodet så, fulgte de det; de vendte seg ikke når de beveget seg.
Når de gikk, beveget de seg i de fire retninger; de snudde seg ikke når de gikk, men dit hodet så, fulgte de det.
Når de beveget seg, gikk de mot de fire sider, uten å vende seg når de gikk; men til stedet hvor det første vendte seg, der fulgte de etter, uten å vende tilbake når de gikk.
Når de beveget seg, kunne de gå i alle de fire retningene de vendte seg mot, uten å snu da de gikk. Der hvor hodet vendte, fulgte de etter, uten å snu seg når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de alle fire i den retningen de vendte ansiktet; de svingte ikke når de gikk, men fulgte der ansiktet pekte.
Når de beveget seg, gikk de på alle fire sider; de snudde seg ikke, men fulgte den retningen hodet vendte, uten å endre kurs underveis.
Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger, uten å svinge når de gikk, men de fulgte hodeforsiden, og de svingte ikke når de gikk.
When they moved, they went in any of the four directions without turning as they went. They followed the direction the head faced and did not turn as they moved.
Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger uten å snu, men dit hvor hodet vendte, fulgte de. De snudde ikke når de gikk.
Naar de gik, gik de mod deres fire Sider, de vendte sig ikke om, naar de gik; men (til) det Sted, hvor det Første vendte sig, der gik de efter, de vendte sig ikke om, naar de gik.
When they went, they went upon their four sides; they turned not as they went, but to the place whither the head looked they followed it; they turned not as they went.
Når de gikk, gikk de på sine fire sider; de snudde ikke når de gikk, men til det stedet hvor hodet så, fulgte de det; de snudde ikke når de gikk.
When they went, they went upon their four sides; they did not turn as they went, but they followed wherever the head looked; they did not turn as they went.
Når de gikk, gikk de i sine fire retninger: de snudde seg ikke når de gikk, men til det stedet hvor hodet vendte fulgte de etter; de snudde seg ikke når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger; de snudde seg ikke mens de gikk, men fulgte retningen hodet vendte, uten å snu mens de beveget seg.
Når de beveget seg, gikk de i fire retninger; de snudde seg ikke når de gikk, men dit hodet vendte, fulgte de; de snudde seg ikke når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de i retningen mot hvor hodet vendte uten å snu seg.
When they went,{H3212} they went{H3212} in their four{H702} directions:{H7253} they turned{H5437} not as they went,{H3212} but to the place{H4725} whither the head{H7218} looked{H6437} they followed{H3212} it; they turned{H5437} not as they went.{H3212}
When they went{H3212}{(H8800)}, they went{H3212}{(H8800)} upon their four{H702} sides{H7253}; they turned{H5437}{(H8735)} not as they went{H3212}{(H8800)}, but to the place{H4725} whither the head{H7218} looked{H6437}{(H8799)} they followed{H3212}{(H8799)}{H310} it; they turned{H5437}{(H8735)} not as they went{H3212}{(H8799)}.
When they wente forth, they wete all iiij together, not turnynge aboute in their goinge: But where the first wente, thither wente they after also, so that they turned not aboute in their goinge.
When they went foorth, they went vpon their foure sides, and they returned not as they went: but to the place whither the first went, they went after it, and they turned not as they went.
When they went foorth, they went vpon their foure sides, not turnyng backe in their goyng: for which way the head of the first loked, after it they went, so that they turned not backe in their goyng.
When they went, they went upon their four sides; they turned not as they went, but to the place whither the head looked they followed it; they turned not as they went.
When they went, they went in their four directions: they didn't turn as they went, but to the place where the head looked they followed it; they didn't turn as they went.
In their going, on their four sides they go; they turn not round in their going, for to the place whither the head turneth, after it they go, they turn not round in their going.
When they went, they went in their four directions: they turned not as they went, but to the place whither the head looked they followed it; they turned not as they went.
When they went, they went in their four directions: they turned not as they went, but to the place whither the head looked they followed it; they turned not as they went.
When they were moving, they went on their four sides without turning; they went after the head in the direction in which it was looking; they went without turning.
When they went, they went in their four directions: they didn't turn as they went, but to the place where the head looked they followed it; they didn't turn as they went.
When they moved, they would go in any of the four directions they faced without turning as they moved; in the direction the head would turn they would follow without turning as they moved,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og ut av midten kom en skikkelse av fire levende skapninger. Og slik var deres utseende; de hadde menneskeskikkelse.
6 Hver av dem hadde fire ansikter, og hver hadde fire vinger.
7 Deres ben var rette ben; sålen av føttene var som sålen av en kalvs fot: de skinte som polert bronse.
8 Under vingene på deres fire sider hadde de menneskehender; og alle fire hadde sine ansikter og sine vinger.
9 Deres vinger var koblet sammen; de vendte seg ikke når de gikk; de gikk hver rett frem.
10 Hva angår ansiktene deres, så hadde de fire ansiktet av et menneske; og på høyre side hadde de fire ansiktet av en løve; på venstre side hadde de fire ansiktet av en okse; de fire hadde også ansiktet av en ørn.
11 Slik var deres ansikter; og deres vinger var strukket oppover; to vinger på hver var koblet sammen, og to dekket kroppene deres.
12 De gikk hver rett frem; dit ånden ville gå, gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
13 Når det gjelder de levende skapningene, så deres utseende ut som brennkull av ild, og som utseendet av lamper; det beveget seg opp og ned blant de levende skapningene; og ilden var lysende, og ut av ilden kom det lyn.
14 De levende skapningene løp og vendte tilbake som utseendet av et lyn.
15 Mens jeg betraktet de levende skapningene, se, en hjul på jorden ved de levende skapningene, med deres fire ansikter.
16 Deres utseende og arbeid var som fargen av en beryll; og de fire hadde samme skikkelse; deres utseende og arbeid var som en hjul inne i en hjul.
17 Når de gikk, kunne de bevege seg mot de fire sidene; de vendte seg ikke når de gikk.
18 Når det gjelder felgene deres, var de så høye at de var forferdelige; og felgene deres var full av øyne rundt om de fire.
19 Når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når de levende skapningene ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp.
20 Dit ånden ville gå, gikk de; der ånden skulle gå, gikk de; og hjulene ble løftet opp ved siden av dem; for ånden av de levende skapningene var i hjulene.
21 Når de gikk, gikk disse; og når de sto stille, sto disse stille; og når de ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp ved siden av dem; for ånden av de levende skapningene var i hjulene.
22 Og utseendet av kvelvet over hodene til de levende skapningene var som fargen på en fryktinngytende krystall, utstrakt over hodene deres.
23 Under kvelvet var vingene deres rettlinjede, den ene vendt mot den andre; hver hadde to vinger som dekket denne siden, og to som dekket den andre siden av kroppene deres.
24 Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres, som lyden av store vannmasser, som den Allmektiges stemme, en lyd som lignet en hær: når de sto, senket de vingene sine.
25 Det kom en stemme fra kvelvet som var over hodene deres når de sto og hadde senket vingene sine.
9 Og da jeg så, se, fire hjul ved kjerubene, ett hjul ved hver kjerub, og utseendet på hjulene var som fargen på en beryllstein.
10 Utseendet deres var likt for alle fire, som om et hjul var inne i et annet hjul.
12 Hele kroppen deres, ryggene, hendene, vingene og hjulene var fylt med øyne rundt omkring, til og med hjulene som alle fire hadde.
13 Og om hjulene ble det ropt i mitt øre: "O hjul!"
14 Og hver av dem hadde fire ansikter: det første ansiktet var et kjerubansikt, det andre ansiktet et menneskeansikt, det tredje ansiktet et løveansikt, og det fjerde ansiktet et ørneansikt.
15 Og kjerubene ble løftet opp. Dette er den levende skapningen jeg så ved elven Kebar.
16 Og når kjerubene beveget seg, fulgte hjulene med dem, og når kjerubene løftet vingene sine for å stige opp fra jorden, snudde hjulene seg ikke vekk fra deres side.
17 Når de sto stille, sto disse også stille; og når de ble løftet opp, løftet også hjulene seg, for ånden i den levende skapningen var i dem.
18 Da dro Herrens herlighet bort fra terskelen i templet og sto over kjerubene.
19 Og kjerubene løftet vingene sine og steg opp fra jorden i mitt syn: når de dro ut, var hjulene ved siden av dem, og de stanset ved porten til Herrens hus mot øst, og Israels Guds herlighet var over dem.
20 Dette er den levende skapningen jeg så under Israels Gud ved elven Kebar; og jeg innså at de var kjeruber.
21 Hver av dem hadde fire ansikter, og hver hadde fire vinger; og under vingene deres var det som liknet menneskehender.
22 Ansiktene deres var de samme ansiktene jeg så ved elven Kebar; deres utseende og deres vesen. De beveget seg rett frem.
22 Så løftet kjerubene vingene sine, og hjulene ved siden av dem; og Israels Guds herlighet var over dem ovenfor.
5 Og engelen svarte og sa til meg: Dette er de fire åndene fra himmelen, som går ut fra å stå foran Herren over hele jorden.
6 De sorte hestene drar nordover; og de hvite drar etter dem; og de brokete drar mot sør.
7 Og de sterke dro ut og søkte å vandre fram og tilbake gjennom jorden; og han sa: Dra ut og vandre fram og tilbake gjennom jorden. Så de vandret fram og tilbake gjennom jorden.
6 Og da han hadde gitt kommandoen til mannen som var kledd i lin, om å ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene, gikk han inn og sto ved siden av hjulene.
1 Da så jeg, og se, i hvelvingen over hodet på kjerubene viste det seg over dem noe som liknet en safirstein, som i form så ut som en trone.
2 Og han talte til mannen som var kledd i lin, og sa: "Gå inn mellom hjulene, under kjerubene, og fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og spre dem over byen." Og han gikk inn mens jeg så på.
6 Foran tronen var det noe som lignet et glasshav, klart som krystall. Midt foran tronen og rundt omkring tronen var det fire levende skapninger, fulle av øyne foran og bak.
7 Den første skapningen var lik en løve, den andre skapningen var lik en oksekalv, den tredje skapningen hadde ansikt som et menneske, og den fjerde skapningen var lik en flygende ørn.
8 Hver av de fire levende skapningene hadde seks vinger, og de var på innsiden fulle av øyne. De hviler ikke dag og natt, men sier: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, Han som var, og som er, og som kommer!»
32 Under panelene var fire hjul; og akslene til hjulene var festet til basen: og høyden på et hjul var en alen og en halv.
33 Arbeidet med hjulene var som arbeidet med vognhjul: deres aksler, nav og felger og eiker ble alle støpt.
11 Og veien foran dem var som utseendet til kamrene som var mot nord, like lange som dem, og like brede som dem: og alle deres utganger var i samsvar med deres utforming, og i samsvar med deres dører.
4 Det sto på tolv okser, tre vendte mot nord, tre mot vest, tre mot sør, og tre mot øst. Havet var plassert ovenpå dem, med alle deres bakpartier vendt innover.
4 De ligner hester i utseende; og som ryttere skal de løpe.
25 Det stod på tolv okser, tre vendte mot nord, og tre vendte mot vest, og tre vendte mot sør, og tre vendte mot øst: og havet var satt over dem, og alle deres bakdeler vendte innover.