Jesaja 36:12
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal spise sin egen skitt og drikke sin egen urin sammen med dere?
Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men rabsjaken sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke snarere til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men den øverste hoffmannen sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin?'
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise deres egen avføring og drikke sin egen urin med dere?
Men Rabshakeh sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann med dere?
Men Rabsake svarte: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Ikke til de menn som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sitt eget urin sammen med dere?
Rabsjake svarte: Har min herre sendt meg bare til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshakeh svarte: «Har ikke min herre sendt meg til din herre og til deg for å bringe disse bud? Har han ikke sendt meg til folket på muren, slik at dere sammen skal spise deres egen avføring og drikke deres egen urin?»
Men Rabshake svarte: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som med dere må spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann?»
But the Rabshakeh replied, 'Has my master sent me only to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men sitting on the wall—who, like you, will have to eat their own dung and drink their own urine?'
Men Rabshake sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget urin med dere?'
Men Rabsake sagde: Haver min Herre sendt mig til din Herre eller til dig til at tale disse Ord? mon ikke til de Mænd, som sidde paa Muren at æde deres Møg og drikke deres Pis med eder?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? hath he not sent me to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke heller sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin med dere?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren for å spise sitt eget rum og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?»
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rab-sjake sa: Var det til din herre eller til deg at min herre sendte meg for å si disse ordene? Var det ikke til mennene som sitter på muren, som vil bli nødt til å dele deres nød når byen er beleiret?
But Rabshakeh{H7262} said,{H559} Hath my master{H113} sent{H7971} me to thy master,{H113} and to thee, to speak{H1696} these words?{H1697} [hath he] not [sent me] to the men{H582} that sit{H3427} upon the wall,{H2346} to eat{H398} their own dung,{H2716} and to drink{H8354} their own water{H7272} with you?
But Rabshakeh{H7262} said{H559}{(H8799)}, Hath my master{H113} sent{H7971}{(H8804)} me to thy master{H113} and to thee to speak{H1696}{(H8763)} these words{H1697}? hath he not sent me to the men{H582} that sit{H3427}{(H8802)} upon the wall{H2346}, that they may eat{H398}{(H8800)} their own dung{H2716}{(H8676)}{H6675}, and drink{H8354}{(H8800)} their own piss{H4325}{H7272}{(H8675)}{H7890} with you?
Then answered Rabsaches: Thinke ye, yt the kinge sent me to speake this only vnto you? Hath he not sent me to the also, that lie vpo the wall? that they be not copelled to eate their owne donge, and drinke their owne stale with you?
Then said Rabshakeh, Hath my master sent me to thy master, and to thee to speake these wordes, and not to the men that sit on the wall? that they may eate their owne doung, and drinke their owne pisse with you?
Then aunswered Rabsakeh: Hath my maister sent me to speake this only to thy maister and thee? hath he not sent me to them also that lye vpon the wall? that they may be compelled to eate their owne dunge, and drinke their owne stale with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? [has he] not [sent me] to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
And Rabshakeh saith, `Unto thy lord, and unto thee, hath my lord sent me to speak these words? is it not for the men -- those sitting on the wall to eat their own dung and to drink their own water with you?'
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? `hath he' not `sent me' to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But the Rab-shakeh said, Is it to your master or to you that my master has sent me to say these words? has he not sent me to the men seated on the wall? for they are the people who will be short of food with you when the town is shut in.
But Rabshakeh said, "Has my master sent me only to your master and to you, to speak these words, and not to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?"
But the chief adviser said,“My master did not send me to speak these words only to your master and to you. His message is also for the men who sit on the wall, for they will eat their own excrement and drink their own urine along with you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
26 Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna, og Joa til Rabsjake: Snakk til dine tjenere på det arameiske språket, for vi forstår det. Og snakk ikke med oss på det jødiske språket i ørene på folket som står på muren.
27 Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?
28 Så sto Rabsjake frem og ropte med høy røst på det jødiske språket og sa: Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria:
10 Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
11 Eliakim, Sjebna og Joah sa da til Rabshake: «Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på jødenes språk slik at folket som er på muren hører det.»
13 Så sto Rabshake og ropte med høy røst på jødenes språk og sa: «Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria.
14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere.
1 Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskia at Sankerib, kongen av Assyria, kom opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2 Kongen av Assyria sendte Rabshake fra Lakisj til Jerusalem til kong Hiskia med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen til den øvre dammen ved veien til fullerens mark.
4 Rabshake sa til dem: «Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er den tilliten du setter lit til?
5 Du sier, men det er bare tomme ord, at du har råd og styrke for krig: hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
21 Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
22 Da kom Eliakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og Sjebna, skrivaren, og Joah, Asafs sønn, kronikøren, til Hiskia med sine klær flerret, og fortalte ham ordene til Rabshake.
17 Så sendte kongen av Assyria Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakish med en stor hær til kong Hiskia mot Jerusalem. Og de dro opp og kom til Jerusalem. Da de kom opp, stilte de seg ved vannledningen fra den øvre dammen, som ligger ved veien til vaskemarken.
18 Da de ropte på kongen, kom Eljakim, Hilkias sønn, som var slottshøvding, ut til dem, sammen med Sebna, skriveren, og Joa, Asafs sønn, historieskriveren.
19 Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er grunnen til din tillit?
20 Du sier nok: Vi har råd og styrke til krig. Men hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
36 Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
37 Deretter kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og Sebna, skriveren, og Joa, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med revne klær, og fortalte ham ordene til Rabsjake.
16 Lytt ikke til Hiskia. For så sier kongen av Assyria: Gjør en avtale med meg og kom ut til meg. Så skal dere spise fra hver manns vintre, og hver mann sitt fikentre, og drikke fra hver manns egen brønn,
6 Og Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.»
9 Senere sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå beleiret ved Lakisj, sammen med hele sitt maktve, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10 Dette sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på, som blir i Jerusalem under beleiringen?
11 Lurer ikke Hiskia dere til å overgi dere til å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
12 Du skal spise det som byggbrød, og bake det med menneskeavføring i deres nærvær.
13 Herren sa: «Slik skal Israels barn spise sitt urene brød blant de folkeslagene jeg vil drive dem til.»
3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dag er en dag med nød, tukt og spott. Barna er kommet til fødsel, men det er ikke styrke til å føde dem.»
4 Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene som Rabsake, som Assyrias konge har sendt for å håne den levende Gud, har sagt, og straffe ordene han har hørt. Så løft din bønn for den rest som er igjen.
31 Lytt ikke til Hiskia, for så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg ved en gave og kom ut til meg, og hver av dere skal spise fra sitt eget vintre og fiken, og drikke fra sine egne brønner,
32 til jeg kommer og tar dere til et land som er som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, for at dere skal leve og ikke dø. Lytt ikke til Hiskia når han overtaler dere og sier: Herren vil redde oss.
6 Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, som kongen av Assyrias tjenere har spottet meg med.»
8 Så vendte Rabsake tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han var dratt bort fra Lakis.
9 Og han hørte si om Tirhaka, Ethiopias konge: «Han er kommet ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte dette, sendte han bud til Hiskia og sa:
10 «Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke gis i hendene til Assyrias konge.»
11 «Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene ved å ødelegge dem fullstendig; og skulle du bli reddet?»
15 Så sa han til meg: «Se, jeg har gitt deg kumøkk i stedet for menneskeavføring, og du skal lage brødet ditt deretter.»
16 Og hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17 Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham, og sa: Som gudene til folkeslagene i andre land ikke har befridd sine folk fra min hånd, slik skal ikke Hiskias Gud befri sitt folk fra min hånd.
18 Så ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og for å forvirre dem, slik at de kunne ta byen.
3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refsing og spott; for barna er kommet til fødselsøyeblikket, men det mangler styrke til å føde.»
4 Kanskje hører Herren din Gud ordene til Rabsake, som kongen av Assyria hans herre har sendt, for å håne den levende Gud, og vil straffe de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for dem som er igjen.»
11 «Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle landene, hvordan de har utslettet dem. Og skulle du bli frelst?»
17 «Bøy ditt øre, Herre, og hør; åpne dine øyne, Herre, og se; hør alle ordene til Sankerib, som har sendt ham for å håne den levende Gud.»
18 «Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt alle nasjonene og deres land.»
22 «Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun ler deg i ansiktet; Jerusalems datter rister på hodet mot deg.»
8 Så vendte Rabsake tilbake og fant kongen av Assyria i krig mot Libna, for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj.
5 Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
18 Vokt dere for at ikke Hiskia får overtalt dere, og sier: Herren vil befri oss. Har noen av nasjonenes guder frelst sitt land ut av kongens av Assyria hånd?
26 Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt: