Jesaja 47:7
Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
Du sa: Jeg skal være herskerinne for alltid. Derfor tok du ikke dette til hjertet og tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: «For alltid skal jeg være dronning.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: «Jeg skal være dronning for alltid.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: 'Jeg skal alltid være dronning,' uten å innse din fatale oversikt, og uten å huske hvordan det vil ende.
Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke hvordan det ville ende.
Og du sa: Jeg skal være dronning for alltid; så du la ikke merke til undergangen som kommer.
Du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du la det ikke på hjertet, du husket ikke slutten på det.
Du sa: 'Jeg skal alltid være herre'. Men du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, du husket ikke slutten.
Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
Og du sa: «Jeg skal være dronning for alltid»; derfor tok du ikke disse advarsler til hjerte, og du husket ikke konsekvensen.
Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' men du la det ikke på hjertet ditt og tenkte ikke over sluttresultatet.
You said, 'I will be a mistress forever,' but you did not take these things to heart or remember their outcome.
Du sa: 'For alltid skal jeg være dronning,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke slutten på det.
Og du sagde: Jeg skal være en Dronning evindeligen; indtil (nu) haver du ikke lagt det paa dit Hjerte, du haver ei kommet Enden derpaa ihu.
And thou saidst, I shall be a lady for ever: so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
Og du sa: Jeg skal være en herskerinne for alltid; så du tenkte ikke på disse tingene i ditt hjerte, og du husket ikke hvor det til slutt ville føre.
And you said, 'I shall be a lady forever,' so that you did not lay these things to heart, nor remember their end.
Du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; slik at du ikke la disse tingene på hjertet, og heller ikke husket slutten på det.
Og du sier: 'Jeg er herskerinne for alltid,' mens du ikke har lagt disse tingene på hjertet, du har ikke husket slutten på det.
Og du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; derfor la du ikke disse ting på ditt hjerte, heller ikke husket du slutten av det.
Og du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du tenkte ikke på dette, og brydde deg ikke om hva som skulle komme.
& thou thoughtest thus: I shalbe lady for euer. And besyde all that, thou hast not regarded these thinges, nether cast, what shulde come after.
And thou saidest, I shal be a ladie for euer, so that thou diddest not set thy mind to these things, neither diddest thou remeber ye latter end therof.
And thou thoughtest thus: I shalbe lady for euer, and beside all that, thou hast not regarded these thinges, neither remembred what was the ende of that citie Hierusalem.
¶ And thou saidst, I shall be a lady for ever: [so] that thou didst not lay these [things] to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
You said, I shall be mistress forever; so that you did not lay these things to your heart, neither did remember the latter end of it.
And thou sayest, `To the age I am mistress,' While thou hast not laid these things to thy heart, Thou hast not remembered the latter end of it.
And thou saidst, I shall be mistress for ever; so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end thereof.
And thou saidst, I shall be mistress for ever; so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end thereof.
And you said, I will be a queen for ever: you did not give attention to these things, and did not keep in mind what would come after.
You said, I shall be mistress forever; so that you did not lay these things to your heart, neither did remember the latter end of it.
You said,‘I will rule forever as permanent queen!’ You did not think about these things; you did not consider how it would turn out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Derfor hør dette, du som er hengitt til fornøyelser, som lever sorgløst og sier i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.
9Men disse to ting skal komme over deg på én dag, i et øyeblikk: tap av barn og enkehet; de skal komme over deg i sin fylde på grunn av dine mange trolldomskunster og dine tallrike besvergelser.
10For du har stolt på din ondskap og sagt: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forblindet deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.
11Derfor skal ondskap komme over deg, du skal ikke vite hvorfra den oppstår; og ulykke skal ramme deg, du skal ikke kunne avverge den; og ødeleggelse skal komme over deg plutselig, uten at du vet det.
43Fordi du ikke har husket din ungdoms dager, men har gjort meg harm med alle disse tingene; se, derfor vil jeg også gjengjelde din ferd på ditt eget hode, sier Herren Gud: og du skal ikke utføre denne skamløshet blant alle dine avskyeligheter.
7Så mye hun har forherliget seg selv og levd i luksus, like mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sa i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, er ingen enke, og skal aldri sørge.»
5Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets frue.
6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanæret min arv og overgav dem i din hånd: du viste dem ingen nåde; du la ditt åk tungt på de eldre.
9Og du gikk til kongen med olje, økte dine parfymer, og sendte dine bud langt bort, og ydmyket deg selv til og med til dødsriket.
10Du ble trett i din lange vei, men du sa ikke: Det er ingen håp; du fant livskraft i din hånd, derfor ble du ikke bedrøvet.
11Hvem har du fryktet og vært redd for, siden du har løyet og ikke husket meg eller lagt det til ditt hjerte? Har jeg ikke lenge vært taus, og du fryktet meg ikke?
40Og jeg vil legge en evig vanære over dere og en varig skam som ikke skal bli glemt.
35Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så bær også din skjendighet og dine horer.
30Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, slik en mektig skjøge gjør.
31Når du bygger dine høye steder ved hvert veikryss og gjør dine høye steder på hver gate; men du har ikke oppført deg som en skjøge, i det du forakter leie.
19Alle de som kjente deg blant folkene, blir forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og du skal aldri eksistere mer.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
15Men du stolte på din egen skjønnhet og ble en skjøge på grunn av ditt ry, og du spredte dine hor blant alle som gikk forbi; det var hans.
16Og av dine klær tok du og utsmykket dine høye steder med ulike farger, og drev hor derpå; slike ting kommer ikke, og det skal ikke være slik.
17Du tok også dine vakre juveler av mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg bilder av menn, og drev hor med dem.
21Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.
21Hva vil du si når han straffer deg, siden du har lært dem å være høvdinger, og som fremstående over deg? Skal ikke smerter gripe deg, som en kvinne i barnsnød?
25Dette er din skjebne, den delen jeg har gitt deg, sier Herren; fordi du har glemt meg og satt din lit til løgn.
4Og du, til og med deg selv, skal avstå fra din arv som jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner: for dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
22Og i alle dine avskyeligheter og dine horegjerninger har du ikke husket dagene i din ungdom, da du var naken og bar, og lå i ditt eget blod.
23Og etter all din ondskap - ve, ve over deg! sier Herren Gud -
20For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet over dine bånd; likevel sa du: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre vandret du omkring som en skjøge.
30Jeg vil gjøre dette mot deg fordi du har gått på avveie etter hedningene, og fordi du er blitt uren med deres avguder.
4Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
27Så vil jeg la din skjendighet opphøre med deg, og ditt hor fra Egypt; slik at du ikke lenger skal løfte dine øyne til dem eller huske Egypt mer.
4Du har blitt skyldig gjennom blodet du har utøst, og har gjort deg selv uren med dine avguder som du har laget. Du har fått dine dager til å nærme seg og har kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til spott blant folkene, og til latter for alle land.
57før din ondskap ble oppdaget, slik som på tiden av din vanære over Syrias døtre og alle som er rundt omkring henne, filistrenes døtre, som forakter deg rundt omkring.
58Du har båret på din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din stråleglans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg for konger, slik at de kunne se på deg.
28Du drev også hor med assyrerne, fordi du var umettelig; ja, du drev hor med dem og kunne ikke bli tilfreds.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
5Vil han bevare sin vrede for alltid? Vil han holde den til slutten? Se, du har talt og gjort onde ting så mye du kunne.
63For at du skal huske, og bli ydmyket, og aldri mer åpne munnen din på grunn av din skam, når jeg er blitt blidgjort for alt det du har gjort, sier Herren Gud.
60Likevel vil jeg huske min pakt med deg i dine ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg.
13Slik ble du smykket med gull og sølv, og dine klær var av fint lin, silke og brodert arbeid. Du spiste fint mel, honning og olje. Du ble svært vakker og utviklet deg til et rike.
15Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord:
47Likevel har du ikke fulgt deres veier, eller gjort etter deres avskyeligheter: men, som om det var en liten ting, ble du fordervet mer enn dem i alle dine veier.
26Og de skal ikke ta noen stein av deg til en hjørnestein, eller noen stein til fundamenter; men du skal bli øde for alltid, sier Herren.
30Og når du er bestjålet, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med smykker av gull, selv om du maler ansiktet ditt i farger, skal du forvirre deg forgjeves; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
8Ja, du har ikke hørt; ja, du visste ikke; ja, fra den tid var ikke ditt øre åpnet: for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du ble kalt en overtreder fra mors liv.
41Og de skal brenne husene dine med ild og utføre dommer over deg i nærvær av mange kvinner: og jeg vil få deg til å slutte å drive hor, og du skal ikke gi leie lenger.
20Hvorfor har du glemt oss for alltid, hvorfor har du forlatt oss så lenge?
7Og jeg sa etter at hun hadde gjort alt dette, Vend tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes forræderske søster Juda så det.
7Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil motta rettledning; deres bolig skulle ikke bli avskåret, uansett hvordan jeg straffet dem. Men de skyndte seg å forderve alle sine gjerninger.