Jesaja 63:14
Som et dyr går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile: slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
Som et dyr går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile: slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
Som et dyr går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som fe som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som kveget som går ned i dalen, slik gav Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som en hest i dalen, hvilte Herrens Ånd over dem. Slik ledet du ditt folk for å ære ditt navn.
Som en flokk i dalen gikk de ned, Herrens Ånd fikk dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
Som en hest som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem hvile; slik førte du ditt folk for å gi deg selv et strålende navn.
Som kveg som går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile slik; så førte du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som kveget som går ned i dalen, slik ga Herrens ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som et dyr går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile: slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
Som et dyr som går ned i en dal, lot HERRENS ånd ham hvile. Slik ledet du ditt folk for å gi deg selv et strålende navn.
Som feet som stiger ned i dalen, ble Herrens Ånd deres hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et praktfullt navn.
like cattle that go down into the valley, the Spirit of the LORD gave them rest. This is how you guided your people to make for yourself a glorious name.
Som en buskap som går ned i dalen, så førte Herrens Ånd dem til ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Ligesom Qvæget, der gaaer ned i Dalen, haver Herrens Aand ladet dem hvile; saaledes førte du dit Folk, for at gjøre dig et herligt Navn.
As a beast goeth down into the valley, the Spirit of the LORD caused him to rest: so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.
Som et dyr går ned i dalen, fikk Herrens Ånd dem til å hvile; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
As a beast goes down into the valley, the Spirit of the LORD caused him to rest: so you led your people, to make yourself a glorious name.
Som kveg som går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem finne hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som et dyr som stiger ned i dalen, fikk Herrens Ånd dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk for å skape deg et strålende navn.
Som kveg som går ned i dalen, slik ga Herrens Ånd dem hvile; slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn.
Som kveg som går ned i dalen, gikk de uten å falle, Herrens ånd førte dem: slik gikk du foran ditt folk, for å gjøre deg selv et stort navn.
As the cattle{H929} that go down{H3381} into the valley,{H1237} the Spirit{H7307} of Jehovah{H3068} caused them to rest;{H5117} so didst thou lead{H5090} thy people,{H5971} to make{H6213} thyself a glorious{H8597} name.{H8034}
As a beast{H929} goeth down{H3381}{(H8799)} into the valley{H1237}, the Spirit{H7307} of the LORD{H3068} caused him to rest{H5117}{(H8686)}: so didst thou lead{H5090}{(H8765)} thy people{H5971}, to make{H6213}{(H8800)} thyself a glorious{H8597} name{H8034}.
The sprete of the LORDE led them, as a tame beast goeth in the felde. Thus (o God) hast thou led thy people, to make thy self a glorious name with all.
As the beast goeth downe into the valley, the Spirite of the Lorde gaue them rest: so diddest thou leade thy people, to make thy selfe a glorious Name.
As a tame beast goeth in the fielde, and the spirite of God geueth hym rest: thus (O God) hast thou led thy people, to make thy selfe a glorious name withall.
As a beast goeth down into the valley, the Spirit of the LORD caused him to rest: so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.
As the cattle that go down into the valley, the Spirit of Yahweh caused them to rest; so did you lead your people, to make yourself a glorious name.
As a beast into a valley goeth down, The Spirit of Jehovah causeth him to rest, So hast Thou led Thy people, To make to Thyself a glorious name.
As the cattle that go down into the valley, the Spirit of Jehovah caused them to rest; so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.
As the cattle that go down into the valley, the Spirit of Jehovah caused them to rest; so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.
Like the cattle which go down into the valley, they went without falling, the spirit of the Lord guiding them: so you went before your people, to make yourself a great name.
As the livestock that go down into the valley, the Spirit of Yahweh caused them to rest; so you led your people, to make yourself a glorious name.
Like an animal that goes down into a valley to graze, so the Spirit of the LORD granted them rest. In this way you guided your people, gaining for yourself an honored reputation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham?
12 Som førte dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
13 Som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, for at de ikke skulle snuble?
15 Se ned fra himmelen, og betrakt fra din hellighets og herlighets bolig: hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine medfølende barmhjertigheter mot meg? Er de holdt tilbake?
13 I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
52 Men han lot sitt eget folk gå ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flokk.
53 Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.
19 Din vei er i havet, og din sti i de store vannene, og dine fotspor er ikke kjent.
20 Du førte ditt folk som en flokk ved Moses' og Arons hånd.
1 Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.
2 Han lar meg ligge i grønne enger. Han leder meg til hvilens vann.
3 Han gir meg nytt liv. Han leder meg på rettferdighetens stier for sitt navns skyld.
4 Ja, selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt, for du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
15 Du vandret gjennom havet med dine hester, gjennom store vannmasser.
16 Så sier Herren, som lager en vei i havet, en sti i de veldige vannene;
17 som fører fram vognen og hestene, hæren og styrken. De skal alle ligge, de skal ikke reise seg: de er utslokkede, de er slukket som en veike.
14 Røkt ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor alene i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
15 Som i de dager da du gikk ut av Egypts land, vil jeg vise han underfulle ting.
10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
7 Gud, da du dro fram foran ditt folk, da du marsjerte gjennom ødemarken. Selah.
3 Når du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke hadde ventet, steg du ned, og fjellene smeltet foran ditt ansikt.
7 Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm.
3 Den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, din frykt, og fra det harde slaveriet du ble satt til å tjene,
7 Vend tilbake til din hvile, min sjel, for Herren har handlet vel mot deg.
13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
14 Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
31 Og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
11 Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.
12 Du ledet dem om dagen med en skysøyle, og om natten med en ildsøyle for å gi dem lys på veien de skulle gå.
2 Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.
12 Du marsjerte gjennom landet i harme, du slo ned hedningene i vrede.
14 Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
16 Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet.
6 Jeg vil tråkke ned folket i min vrede, gjøre dem beruset i min harme, og jeg vil legge deres styrke ned på jorden.
7 Hele jorden har fått hvile og ro; de bryter ut i sang.
1 Lytt, Israels hyrde, du som leder Josef som en flokk; du som troner mellom kjerubene, la ditt lys skinne frem.
8 De steg opp til fjellene, de sank ned i dalene, til stedet du hadde grunnlagt for dem.
14 Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med et lys av ild.
4 Herre, da du dro ut fra Seir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, og himmelen dryppet, skyene lot også vann falle.
15 Jeg vil selv gi flokken min mat, og jeg vil la dem hvile, sier Herren Gud.
14 Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.
11 Han skal fø sine fåreflokker som en hyrde; han skal samle lammene med armen sin og bære dem i sin favn, og lede de som har lam med mildhet.
5 Du skal bringe ned lyden av de fremmede, som varmen i et tørt sted; ja, varmen med skyggen av en sky: de fryktinngytendes gren skal bli ydmyket.
6 Dere fjell, at dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam?
15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige; I omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal være deres styrke: men dere ville ikke.
11 Og Herren skal lede deg stadig, og tilfredsstille din sjel i tørke, og gi styrke til dine ben. Du skal være som en godt vannet hage, lik en kilde med vann som aldri svikter.
10 De skal ikke sulte eller tørste, verken heten eller solen skal ramme dem. For han som forbarmer seg over dem, skal lede dem, også ved vannkilder skal han føre dem.
20 Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
12 Så ledet Herren ham alene, og det var ingen fremmed gud med ham.
14 Da skal du glede deg i Herren, og jeg vil føre deg på jordens høyder og la deg nyte din far Jakobs arv, for Herrens munn har talt det.